Hei.
Jeg trenger endel gode råd og den hjelp jeg kan få, hadde den forrige rettsak før juletider 06 (den 4. i rekka siden 04)
Jeg kan begynne med å kort oppsummere min historie:
var i fosterhjem når jeg var 16 pga vold fra stemor. møtte så en 8 år eldre mann som 16, fikk barn som 17, har vært borti rus før sv.skap og etter, men ikke under el i amminga. flyttet på krisesenter når barnet var 6mnd. Så gikk turen til min mors hjemby, siden jeg ble lovet hjelp og avlastning av henne, men det passet aldri for henne.
Jeg oppsøkte "barnevernet" da barnet var ca 1, fikk ikke hjelp derfra, spurte om hjelp en gang til senere og da ble diverse hjelpetiltak satt igang (fytti så naiv man kan være, og for noen konsekvenser!) som mødrehjem (fengsel), avlastning og senere fosterhjem for 1 års tid (ble 1,5 år pga sommel).
Vi var heldige (syntes jeg da) som fikk "hjelp" av samme person som hadde vært vår første kurator. Siden barnet var kjent med henne, de som var avlastning var visst for gamle. Ser det suspekte ved dette nå.
Jeg har hatt depresjoner (spesielt vintertid) siden jeg selv var liten, og hatt veldig dårlig selvtillit når det angår morsrolla.
Så den hjelpen jeg fikk følte jeg var gudesendt! Jeg utviklet og et rusmisbruk, samtidig som jeg strevde med å få hjelp til å få ryddet og pratet ut om min egen barndom og ungdom, årene gikk og barnet var vekslevis hos meg og "den gode fe"
Så får jeg vite at saken min har blitt overført til nabo kommunen siden min kommune er innhabil siden fostermor jobber der.
I løpet av 6mnd var det 9 ulike "barnevernere" som var innom og pga sykdom eller andre ukjente grunner måtte sende saken videre.
Jeg så viktigheten av å komme meg ut av depresjon og rusproblem.
Jeg godkjente at barnet mitt var hos fostermor, men ikke omsorgsovertakelse som og kom på banen.
La meg inn for to uker, med avtale hos terapeut og oppfølging av lege. Og en advokattime, for jeg var da enig i at barnet mitt ikke kunne være hos meg i tilfriskning, men helt uenig at omsorgen skulle taes (hadde da vært rusfri og i terapi kun 4mnd), vi tapte.
Vi fikk rettens "medhold" til samvær en helg i mnd.
Vårt primære krav var selvsagt stopp av overtakelse, sekundert annenhver helg og en dag i uken. har nå vært rusfri og på vei opp og frem siden oktober-04. Samværsmengden har vært den samme, men da med en dags tillegg mellom helgene og ekstra i ferier, to uker tilsammen i sommerferien. Med mindre foster"mor" har andre planer, som aktiviteter med sine venners barn f. eks. Da prioriteres det IKKE noe samvær med mor.
Har utvendig et greit forhold til fostermor for barnets skyld, men hun meler sin egen kake i rapporten til sakkyndige for å beholde barnet mitt hos seg, b"v" fungerer som hennes sekretær siden hun bestemmer ang. samvær utenom, hun tilbringer jevnlig tid (jul, fødselsdager, konfirmasjoner) med min morsslekt, og Datteren min sin farsslekt, selv om jeg selv har jevnlig kontakt med dem (ikke med min mor) Min farsslekt har hun ikke fattet interesse for, jeg vet ikke hvorfor...
Jeg har ikke hatt kontakt med min egen mor siden 04, jeg hadde aldri klart å utrette så mye hvis hun hadde vært i livet mitt, men jeg har god kontakt med mine søsken som er på alder med mitt barn, og holder kontakt med resterende familie.
Jeg har klart å bygge meg opp mentalt, fått veldig gode venner, alt jeg mangler er barnet mitt, jeg ser ellers på siden her at det kan ta flere år før bv gir seg... eller de gir seg jo aldri er vel den riktige måten å si det på.
Har skrivd så godt jeg kan og har tatt med det meste.
Jeg har virkelig oppført meg uansvarlig og gjort mange feil, men jeg er uannsett mammaen til barnet mitt, og pr i dag og siden 2004, fullt i stand til at ho kan bo heime att, og ta mitt ansvar som mamma.
Håper, ber og jobber for iallfall utvidet samvær.
Kommer ikke til å gi opp
Er det noen spesielle advokat og fagpersoner jeg kan komme i kontakt med før neste rettssak??? I nærheten.
Kan søke om å få lov å ta den opp i Mars 2008
Håper på gode råd og støtte, og ber om at svarinnlegg ellers på dette tema er ang denne vår historie og situasjon.