Tusen takk for det ,Arild Holtha,det har vert veldig godt for meg å få skrive,ut i offentligheten om alt dette.Vet Sigbjørn hadde vert glad for det,og han var jo selv en gutt som var glad i å skrive.Han var langt i utvikling for sin egen alder,og han hadde jo en 6,er i norsk ,på ungdoms skolen.
Men siste året raste jo alle hans karakterer ned,men det ble aldrig tatt opp med oss,fra barnevernets side.
Barnevernet samarbeider ikke med barnets foreldre.
De to minste jentene som er hos pastor sørensen,vi får ingen ,ja overhodet ingen informasjon om hvordan det går med dem.
Det er som om de ikke skulle eksistere,og vi foreldre kunne jo bli syke bare av det.
Hun virker helt desperat nå saksbehandler Berit Kopperud,for at sønnen vår koser seg her hjemme,og har det trygt og godt.
De burde være glade på guttens vegne for det,og de har ikke samarbeidet med gutten,og ikke spurt en gutt som skal på videregående ,om han vil flytte på barne og ungdomshjem.
Det må da være helt å kjøre over et menneske,og bryte menneske rettighetene på det helt grunnleggende.
Vi har sett og barnevernet har bevist ,at de ikke er opptatt av barnets beste.De opptrer som frelsere og bedre vitere,og de tramper barnas foreldre ned i sølen,om vi var gått tilgrunne ,eller død og begravet,så hadde de vert likeglad.
Da politiet på 4 dag sprang etter Sigbjørn her oppe hvor vi bor,så sier den ene politi mann ,en fremmed for meg.At det var nok til beste for gutten at han kom seg ned i fosterhjemmet.
Hvordan kunne politi mannen vite noe om det,han var fra en annen kommune,men hadde vel blitt fortalt det av sosial sjefen,Jostein Rekeland.
Da Sigbjørn kom ned i fosterhjemmet så ble han kjørt av sosial sjef rekeland til en barne og ungdoms akutt institusjon,og der skulle gutten få litt å tenke på sa,han. Sigbjørn rømmte barbeint derfra etter 2 dager.
Det var da etter alt han hadde opplevd av traumer den sommeren pga. det maktsyke barnevernet,at gutten fikk 4 uker med fred.
Da skriver Sigbjørn Andreas, da var livet verdt å leve ,når du og eg pappa bada i elven, og såg tv i samme stol,
og så skriver han noe uforståelig,og når han skriver det er han på brusand bokollektiv på jæren,som var en institusjon for helt skakk kjørte ungdommer,med store adferds problemer,med skole,rus og kriminalitet,det har Sigbjørn selv fortalt oss ,og alle ungdommene var mye eldre enn ham,17-18 år gamle.
Rektor sa da Sigbjørn var død, at de hadde aldrig hatt en sånn kjekk,og skole flink gutt som Sigbjørn,fra den plassen.De var alltid helt fortvilet når de fikk inn elever derfra,og de forlangte en tilsyns hjelp med,og det hadde og Sigbjørn,men hun fikk gå etter 2 dager.Sigbjørn laget ikke bråk og trøbbel i klassen.
