Diamanten wrote:
Delt foreldreansvar er bra.
Dersom han lar deg i stikken gravid over at du gikk for langt i en krangel virker det litt umodent.
Hvor langt er for langt er for langt, og hvor langt er du villig til å gå for å bevare husfreden?
Hvordan er måleapparatet for ' å gå for langt'? Finnes det?
Hvor moden skal man være?
Hva er modent?
Til 'SAvner jenta mi': Alt som er gjort, er gjort. Du bør slettes ikke gå rundt å ha samvittighet over noe som er skjedd. For barnevern spiller dine 'innrømmelser' en rolle.Får de ingen innrømmelser, så skaper de noen...Kanskje greit å ikke komme i forsvarsposisjon noe sted.
Jeg ønsker å oppmuntre deg til å ha tro på deg selv, at det du gjør er riktig. For det er det.
Se om 'diagnoser' kan legges bort- de er tross alt ANDRES måte å se på deg på. Det er ikke din eiendom,- men andres.
Se om du kan slette dem fra rollelista i livet ditt.
Kjempe kampen din, men søk å fjerne ALT som får deg til å føle skam- og at du har gjort noe feil.
Sats altså på å ikke gå på den biten som har med skam å gjøre. Eller at du- hele du er feil. De er jo hva DE sier...Slik er det ikke- Det vet du innerst inne.SAnt!
En krangel med barnefaren er ikke umodent. En krangel er ikke å gå for langt. Alt er naturlige konsekvenser av dine erfaringer- Ingenting er sykt.
Du har født et barn. Det er ditt barn for alltid. Slik er det.
Barnevernet søker å tråkke ned sine ofre.Faller du, så er de også der.Prøv å hold deg oppe.Stå på!