It is currently Wed Jun 18, 2025 6:56 pm



Post new topic Reply to topic  [ 251 posts ]  Go to page Previous  1 ... 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 ... 17  Next
Author Message
 Post subject:
PostPosted: Fri May 23, 2008 3:09 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Tue Jul 31, 2007 2:05 am
Posts: 206
Location: Haugesund
Akkurat, Agrippa. Forhåpentligvis går 4-6-saken først, sånn at om vi vinner, har ikke bv noe vedtak å holde barna på.

Vår påstand er at vedtaket er ugyldig, pga at hverken barnevernsleder eller nestleder skrev under. Det var en vikar, som ikke har myndighet til å fatte slike vedtak, da kommunen allerede har ansatt en "vikar" for bv-leder, i form av nestleder. Er begge på ferie, kan ingen fatte vedtak om omsorgsovertakelse. Dette har allerede bv akseptert i fylkesnemnd, men deres påstand er at vedtaket selvsagt er gyldig likevel, siden bv-leder stiller seg bak det i ettertid.

Tingretten har jo allerede underkjent 4-12-vedtaket, fordi det satt en politiadvokat som alminnelig medlem, selv om man selvsagt ikke kan si at vi ville vunnet om det satt en hvilken som helst annen der. Og da kan jeg ikke se at de skulle dømme annerledes nå. Det er minst like viktig at alt går riktig for seg ved et 4-6-vedtak, som ved et 4-12-vedtak, særlig med tanke på at familien ikke gis noen som helst advarsel, og kan forberede barna på hva bv akter å gjøre.

Så for alle som får barna frastjålet under ferieavvikling: SJEKK HVEM SOM SKREV UNDER!! Det er kun bv-leder og nestleder som har myndighet til å fatte vedtak om omsorgsovertakelser. Iallefall 4-6, vet ikke hvordan det er med 4-12. For etter det jeg har forstått, er det vanlig praksis. Er det vanlig her i byen, må man kunne anta at det er vanlig andre steder også. Og det skader ikke å finne ut hva de som satt i fylkesnemnda jobber med heller. Dette kan ikke være offentlige tjenestemenn. Så politiadvokater skal man bl.a. ikke finne der.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri May 23, 2008 11:26 am 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Så langt burde jo politiadvokater være i stand til å tenke selv. Men disse menneskene forstår tydligvis lite annet enn makt. Det er farlig for restene av rettstaten.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri May 23, 2008 11:51 am 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Tue Jul 31, 2007 2:05 am
Posts: 206
Location: Haugesund
Ja, men feilen ligger ikke bare hos henne, hun hadde faktisk informert nemndsleder. Og det var han som likevel så på det som uproblematisk.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri May 23, 2008 12:04 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Vi trenger tydligvis SOSFY-prosjektet som handler om inhabilitet og fylkesnemnden..

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Tue Jul 29, 2008 12:58 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Tue Jul 31, 2007 2:05 am
Posts: 206
Location: Haugesund
Et år har gått, siden jentene ble hentet...

Situasjonen i dag er ikke mye annerledes. Barna er i beredskapshjemmet fortsatt. De trives, heldigvis, selv om de vil hjem, begge to. Jeg har flyttet fra min daværende samboer, og har så smått begynt å finne meg til rette i ny leilighet. Barna, når de nå engang kommer hjem, vil bli splittet; eldstejenta skal hjem til meg, og minsta til pappa'n.

Siden barnevernet påstår at jeg ikke kan ha ansvaret for to barn, tok vi konsekvensen av det. Barna er informert, og begge syns det er fryktelig spennende, at mamma har "nytt hus". Eldsta gleder seg storlig over at det er nettopp hun som skal få bo her. Minsta er like lykkelig for at hun slipper. :P

Advokaten vår (vi har valgt å ha samme advokat fortsatt, av forskjellige grunner; vi står fortsatt sammen, selv om vi ikke er sammen) sier han aldri har hatt en lignende sak. Og det kan jeg gjerne se for meg. Barnevernet sier det også; de har aldri vært borti noe lignende. Hovedsaken skal på nytt opp i fylkesnemnda, forhåpentligvis bare på det ene barnet, den eldste. Hvorvidt vi vil få hastesaken opp i tingretten før den tid, er jo et stort spørsmål. Det vet vi ikke ennå.

Og uansett skulle man jo tro at hastevedtaket på minstejenta skulle opphøre nå, siden barnevernet kjørte sak mot MEG (min eks ble ikke engang ført som part i saken), og det er han som skal ha omsorgen for henne. Så da kan kanskje hun komme hjem ganske snart. Jeg må fortsatt kjempe for eldsta, men det blir enklere, siden et av barnevernets argumenter hele tiden har vært at "to barn er for mye for meg". Nå blir det bare ett.

Frustrert er jeg uansett. Vi fikk utvidet samvær i sommerferien; hele tre ekstra netter! Jeg savner jentene mine... Jeg har mistet et helt år! I nesten 10% av livet til eldstejenta, og nærmere 20% av livet til minsta, har de vært holdt borte fra dem som elsker dem... Det er så tragisk som det kan få blitt...

Til alle der ute, som lengter, til alle der ute som har den gnagende redselen for at dere kan havne i samme situasjon: STÅ PÅ! Ikke gi opp. Dere kjemper for det mest dyrebare man kan kjempe for.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Wed Oct 15, 2008 8:06 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Tue Oct 14, 2008 1:48 pm
Posts: 234
Location: Oslo
Hei.
Helt grusomt det du opplever. Du har min fulle støtte og sympati. Det er helt forferdelig å bli nektet kontakt med barna sine. Jeg har nylig blitt fratatt min en måned gamle datter. To familier lider. Men vi skal kjempe med nebb og klør om å få henne tilbake, koste hva det koste vil. Og det anbefaler jeg deg også å gjøre. Ikke gi deg. Kjemp til du får jentene dine tilbake. Ikke la dem få vilja si. Tror de virkelig at så store barn, som forstår at de blir separert fra sin mor, har det bedre på barnehjem?

_________________
http://statisten.blogg.no - om livet som statist og smårolleaktør


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Oct 17, 2008 7:37 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Tue Jul 31, 2007 2:05 am
Posts: 206
Location: Haugesund
Nå har riktignok barnevernet snudd i hastesaken, så barna er kommet hjem midlertidig (forhåpentligvis for godt, må bare vinne i fylkesnemnda først). De vil altså fortsatt ha omsorgen. Men det kan se ut som om de gir opp saken på minsta, som bor hos pappaen nå, og fokuserer på å ta jenta som bor hos meg (siden jeg er diagnosert, og et tilsynelatende lett bytte.). Til tross for at de ikke har satt inn hjelpetiltak etter at ungene fikk komme hjem. De kan heller ikke si at jeg ikke er samarbeidsvillig, for jeg maser hver gang jeg ser dem, om hva de mener må utbedres, og om de isåfall har hjelpetiltak som kan hjelpe meg å utbedre dette. Venter enda på svar. :roll:

Jeg skal holde fingrene krysset for deg, og håper du får jenta di hjem igjen snart. Føler sånn med deg. :(


Top
 Profile  
 
 Post subject: Barnehjem v. familiehjem
PostPosted: Fri Oct 17, 2008 7:50 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Wed Feb 08, 2006 9:48 am
Posts: 3979
Location: Sosialdiktaturet Norge
Savner_jenta_mi wrote:
Tror de virkelig at så store barn, som forstår at de blir separert fra sin mor, har det bedre på barnehjem?


Det heter ikke lenger "barnehjem", nå heter det "familiehjem" og lignende. Det er bare de større barna som blir plassert på institusjon. De mindre havner i såkalte "fosterhjem" hvor fosterpersonene får godt betalt for å ta seg av barna. De fleste fosterpersoner gjør det for pengene. De blir fortalt av "barnevernet" at barna er mishandlet og vanskjøttet, selv om dette ikke er sant.

Fosterpersonen som har tatt datteren din, kan forvente en klekkelig innbetaling på kontoen sin. Det er ikke slettes ikke dårlig betalt å være såkalt "beredskapsmor". Hun er nok ikke villig til å gi fra seg pengekua si, så raskt, og vil sikkert vitne i fylkesnemnda om hvor blek og tynn datteren din angivelig var.

Det er ikke rart at barna blir bleke og tynne når de plutselig blir fratatt mødrene og plassert hos vilt fremmede. Men "barnevernet" legger alltid skylden for slikt på foreldrene. Foreldrene har allltid skylden, samme hva det er. Slik er "barnevernets" forstokkede ideologi.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Wed Oct 22, 2008 6:43 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
barna har det selfølgelig ikke bedre i familiehjem \barnehjem .Håper det går bra for savner jenta mi i retten i morgen. eller FY NEMDA.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Oct 24, 2008 9:52 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Tue Jul 31, 2007 2:05 am
Posts: 206
Location: Haugesund
Ja, da var det vel tid for ny oppdatering...

Skal i fylkesnemnda på tirsdag og onsdag... Barnevernet har bestemt at jeg ikke er skikket til å gi min datter, som har særskilte behov, adekvat omsorg. Men syns jo det er godt gjort å finne ut, siden de har hatt...hmm...tre? hjemmebesøk siden jeg fikk henne tilbake. Uten noen form for hjelpetiltak. Uten å fortelle meg hva de mener jeg ikke gjør. Uten å i det hele tatt gi meg noe konstruktivt å forholde meg til. Er de redd jeg skal "utbedre" forholdene, sånn at de passer til det de mener det skal være?

At jeg ikke har fått hjelpetiltak, begrunner de med at det ikke finnes hjelpetiltak som kan forbedre situasjonen; altså, jeg er hinsides hjelp. Men de har ikke engang forsøkt foreldreveiledning. Ble vel litt vanskelig for dem, dette, siden jeg ikke motsetter meg hjelpetiltak. Så da kan de altså ikke skylde på det, men må finne noe annet å si. Så da ble det til den hinsides-all-hjelp-varianten.

Og forresten, det er altså et problem å sende en ti-åring ut med vennene sine. De mener jeg skal dingle i halen på henne, tror jeg. For de påstår iallefall at jeg sender ungen ut alene. At vennene hennes kjenner til hennes begrensninger, sånn at de både henter henne, og følger henne hjem, er visst ikke så nøye. "Jenta går ut ALENE, nemlig! Så det så!" Syns jeg hører dem... :roll:

Det er forøvrig også et faktum, at mens hun var i beredskapshjemmet, pleide hun å si at hun ikke hadde venner (ikke HELT sant, da, men...), mens nå ramser hun opp tre-fire jenter hun leker med på skolen. I tillegg til at hun ofte blir hentet av både to og tre og fire små frøkner, som alle har lyst til å være med henne. De har en kjempefin omsorg for henne, hennes vansker blir ikke sett på som negativt, tvert imot virker det som om de liker å "ta seg av" henne. De hjelper henne med det hun måtte trenge hjelp til, sålenge de evner til det. Hvis ikke, er det jo en selvfølge at jeg hjelper. Før sa hun aldri at hun hadde bestevenner. Nå har hun tre.

Av og til går hun for seg selv på skolen, for å klatre i klatrestativ, men kontaktlærer syns det er positivt, fordi det er selvvalgt. Kontaktlærer mener det viser at jenta er sikker på seg selv, og viser evne til å underholde seg selv, og altså ikke bare trasker målløst rundt, og kjeder seg helt alene. Må si jeg er mer på bølgelengde med denne læreren enn på den skolen hun gikk på før hun ble tatt. Nå blir hun sett som hun er. Jeg har hele tiden sagt at hennes "alenetid" er selvvalgt, og kommer av at hun ønsker å få plukke med sitt, uten at noen blander seg. Hun liker å bruke sin egen fantasi, og sitt eget hode, til å gjøre det HUN syns er gøy. Hun avviser derimot ikke andre som vil leke med henne, så lenge hun får gjøre det hun ønsket å gjøre. Dette ble før sett på som at hun ble "utstøtt", mens denne nye læreren mener at det er en styrke for henne, at hun ikke er avhengig av andre barn hele tiden.

Jenta skifter klær HVER dag. Og da mener jeg ALT: Undertøy, genser, bukse... Hun spiser 4 skiver til frokost, hvorav to er med makrell i tomat (favoritten hennes), og to hvor hun velger servelat eller leverpostei (de ligger sammen, så i praksis er det 2). Med seg som niste, har hun ytterligere fire skiver, med makrell i tomat, og servelat eller leverpostei, alt etter frokost-valget. I tillegg får hun en matboks full av frukt. For ikke å snakke om middag (om hun ikke har vært ute evig-lenge, da lager jeg noe lett varm-mat, som en kombinert middag-kvelds). Og seks skiver til kvelds, om hun hadde middag den dagen. Hvis vi ikke hadde middag, blir det noe lettvint som pytt-i-panne, ostesmørbrød, eller lignende. Jeg fyller ungen med mat..!

Hun er flink med leksene, men hun må alltid rette opp feilene sine. Vi går gjennom leksene sammen, etter at hun har gjort sitt, og så påpeker jeg det som er feil, og som må gjøres på nytt.

Hun har også snakket med talspersonen sin (samme som sist), og opplyst ham om at hun vil bo hos meg (fortalte hun meg). Sist gang sa han at hun ikke hadde villet snakke med ham. Denne gangen hadde jeg forklart henne hvorfor han skulle komme, og at hun måtte svare på alle spørsmålene hans, fordi det var veldig viktig. Etter den seansen, sa han at hun hadde vært veldig flink, og svart på det han hadde å spørre om. Er ikke det et tegn på at jenta føler seg tryggere her, siden hun ikke vegrer seg for å snakke med ham om disse tingene? At sist føltes dette som vanskelige ting for henne å snakke om (hun er ikke flink til å sette ord på følelser), mens hun nå syns dette var mye enklere?

Jeg spør henne nesten hver dag: Hvor har du mest lyst å bo? Har du lyst til å flytte tilbake til beredskapsforeldrene (bruker navnene deres her, da)? Og hun er alltid like klar på hva hun vil: Hun vil bo hos meg, og vil aldeles ikke flytte. Og jeg VET at hun hadde det bra i beredskapshjemmet, de var generelt veldig flinke med henne. Men de er selvsagt ikke mamma...

Samarbeidet mellom meg og min eks går kjempefint, vi er gode venner, og han kommer ofte innom, siden jeg ikke har bil, og kan ta turen dit iblant. Han er fortsatt en god støtte. Siden han vet at også jeg har mine begrensninger, trår han til når det trengs. Dermed er jeg også mer avslappet i forhold til min egen situasjon, noe som er utelukkende positivt for meg.

Det hører også med til det hele, at den psykiatriske sykepleieren jeg har kontakt med, er utelukkende positiv til min håndtering av egen lidelse, og min innsikt i hvordan jeg skal håndtere ting. Jeg har rom for å ha depresjoner, fordi jeg kjenner min egen fungering da. Jeg har ingen realitetsbrister, tvert imot.

Oppsummering: Leiligheten holdes i orden. Jenta trives på skolen, og har fått gode venner, som aksepterer hennes vansker uten å finne henne merkelig. Jeg hjelper henne med leksene, lærer henne å ta seg god tid, rette opp feilene hun gjør (på en god måte; hun føler seg ikke udugelig, for hun flirer når hun ser feilene sine), hun ler MASSE (nevnte vel det før, at jenta ikke virket så sprudlende i beredskapshjemmet), hun er trygg på seg selv, hun får godt med mat, rene klær hver dag, er ute med venner etter skolen, og legger seg i normal tid. Hun får, som mange andre unger, skjenn når hun gjør noe galt, men jeg er nøye på å avslutte skjenneprekenen med at jeg er glad i henne, selv om jeg ble sinna. Jeg kjenner hennes svakheter, så jeg prøver å styrke henne på de tingene (hun klarer ikke helt å ta inn det hun leser, så spør henne om ting fra det hun leser).

Hva er det da jeg gjør galt?? :shock:

Har forøvrig en gladnyhet UTEN forbehold: Barnevernet har droppet saken mot eksen min, så nå er er iallefall veslejenta offisielt trygt hjemme igjen, hos pappaen sin! :D

Så nå konsentrerer de seg da selvsagt om å knekke meg. Det er jo jeg som er psyk. :roll: Men de glemmer at jeg ikke lot meg knekke av en depresjon, hvor jeg etterhvert manglet kampvilje. Nå er jeg derimot stabil, og har kampvilje så det holder. Nå er det krig! :twisted:

Edit: Føyde til litt jeg hadde glemt å skrive, og rettet skrivefeil.

Forresten... På foreldresamtalen, utbrøt læreren plutselig: "HUN ER SÅ SKJØNN!" Gjett om mitt moderhjerte ble stolt da..! :wink:


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Fri Oct 24, 2008 11:02 pm 
Offline
Site Admin
User avatar

Joined: Sun Feb 05, 2006 7:18 pm
Posts: 7442
Location: Mosjøen, Vefsn kommune på Helgeland.
Som alle ser: Det såkalte barnevernet er ikke fornøyd med dette. Derfor kan de ramme ALLE.

DET er budskapet folk må få tak i. Det såkalte barnevernet er farlig for alle og enhver. De slår til rått og tilfeldig.

Det har INGEN TING med faglighet å gjøre. Det er bare galskap.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Oct 26, 2008 7:01 pm 
Offline
Rang: Ivrig bruker

Joined: Thu Jan 10, 2008 7:52 am
Posts: 75
Raven Emerald wrote:
Ja, da var det vel tid for ny oppdatering...

Skal i fylkesnemnda på tirsdag og onsdag... Barnevernet har bestemt at jeg ikke er skikket til å gi min datter, som har særskilte behov, adekvat omsorg. Men syns jo det er godt gjort å finne ut, siden de har hatt...hmm...tre? hjemmebesøk siden jeg fikk henne tilbake. Uten noen form for hjelpetiltak. Uten å fortelle meg hva de mener jeg ikke gjør. Uten å i det hele tatt gi meg noe konstruktivt å forholde meg til. Er de redd jeg skal "utbedre" forholdene, sånn at de passer til det de mener det skal være?

At jeg ikke har fått hjelpetiltak, begrunner de med at det ikke finnes hjelpetiltak som kan forbedre situasjonen; altså, jeg er hinsides hjelp. Men de har ikke engang forsøkt foreldreveiledning. Ble vel litt vanskelig for dem, dette, siden jeg ikke motsetter meg hjelpetiltak. Så da kan de altså ikke skylde på det, men må finne noe annet å si. Så da ble det til den hinsides-all-hjelp-varianten.

Og forresten, det er altså et problem å sende en ti-åring ut med vennene sine. De mener jeg skal dingle i halen på henne, tror jeg. For de påstår iallefall at jeg sender ungen ut alene. At vennene hennes kjenner til hennes begrensninger, sånn at de både henter henne, og følger henne hjem, er visst ikke så nøye. "Jenta går ut ALENE, nemlig! Så det så!" Syns jeg hører dem... :roll:

Det er forøvrig også et faktum, at mens hun var i beredskapshjemmet, pleide hun å si at hun ikke hadde venner (ikke HELT sant, da, men...), mens nå ramser hun opp tre-fire jenter hun leker med på skolen. I tillegg til at hun ofte blir hentet av både to og tre og fire små frøkner, som alle har lyst til å være med henne. De har en kjempefin omsorg for henne, hennes vansker blir ikke sett på som negativt, tvert imot virker det som om de liker å "ta seg av" henne. De hjelper henne med det hun måtte trenge hjelp til, sålenge de evner til det. Hvis ikke, er det jo en selvfølge at jeg hjelper. Før sa hun aldri at hun hadde bestevenner. Nå har hun tre.

Av og til går hun for seg selv på skolen, for å klatre i klatrestativ, men kontaktlærer syns det er positivt, fordi det er selvvalgt. Kontaktlærer mener det viser at jenta er sikker på seg selv, og viser evne til å underholde seg selv, og altså ikke bare trasker målløst rundt, og kjeder seg helt alene. Må si jeg er mer på bølgelengde med denne læreren enn på den skolen hun gikk på før hun ble tatt. Nå blir hun sett som hun er. Jeg har hele tiden sagt at hennes "alenetid" er selvvalgt, og kommer av at hun ønsker å få plukke med sitt, uten at noen blander seg. Hun liker å bruke sin egen fantasi, og sitt eget hode, til å gjøre det HUN syns er gøy. Hun avviser derimot ikke andre som vil leke med henne, så lenge hun får gjøre det hun ønsket å gjøre. Dette ble før sett på som at hun ble "utstøtt", mens denne nye læreren mener at det er en styrke for henne, at hun ikke er avhengig av andre barn hele tiden.

Jenta skifter klær HVER dag. Og da mener jeg ALT: Undertøy, genser, bukse... Hun spiser 4 skiver til frokost, hvorav to er med makrell i tomat (favoritten hennes), og to hvor hun velger servelat eller leverpostei (de ligger sammen, så i praksis er det 2). Med seg som niste, har hun ytterligere fire skiver, med makrell i tomat, og servelat eller leverpostei, alt etter frokost-valget. I tillegg får hun en matboks full av frukt. For ikke å snakke om middag (om hun ikke har vært ute evig-lenge, da lager jeg noe lett varm-mat, som en kombinert middag-kvelds). Og seks skiver til kvelds, om hun hadde middag den dagen. Hvis vi ikke hadde middag, blir det noe lettvint som pytt-i-panne, ostesmørbrød, eller lignende. Jeg fyller ungen med mat..!

Hun er flink med leksene, men hun må alltid rette opp feilene sine. Vi går gjennom leksene sammen, etter at hun har gjort sitt, og så påpeker jeg det som er feil, og som må gjøres på nytt.

Hun har også snakket med talspersonen sin (samme som sist), og opplyst ham om at hun vil bo hos meg (fortalte hun meg). Sist gang sa han at hun ikke hadde villet snakke med ham. Denne gangen hadde jeg forklart henne hvorfor han skulle komme, og at hun måtte svare på alle spørsmålene hans, fordi det var veldig viktig. Etter den seansen, sa han at hun hadde vært veldig flink, og svart på det han hadde å spørre om. Er ikke det et tegn på at jenta føler seg tryggere her, siden hun ikke vegrer seg for å snakke med ham om disse tingene? At sist føltes dette som vanskelige ting for henne å snakke om (hun er ikke flink til å sette ord på følelser), mens hun nå syns dette var mye enklere?

Jeg spør henne nesten hver dag: Hvor har du mest lyst å bo? Har du lyst til å flytte tilbake til beredskapsforeldrene (bruker navnene deres her, da)? Og hun er alltid like klar på hva hun vil: Hun vil bo hos meg, og vil aldeles ikke flytte. Og jeg VET at hun hadde det bra i beredskapshjemmet, de var generelt veldig flinke med henne. Men de er selvsagt ikke mamma...

Samarbeidet mellom meg og min eks går kjempefint, vi er gode venner, og han kommer ofte innom, siden jeg ikke har bil, og kan ta turen dit iblant. Han er fortsatt en god støtte. Siden han vet at også jeg har mine begrensninger, trår han til når det trengs. Dermed er jeg også mer avslappet i forhold til min egen situasjon, noe som er utelukkende positivt for meg.

Det hører også med til det hele, at den psykiatriske sykepleieren jeg har kontakt med, er utelukkende positiv til min håndtering av egen lidelse, og min innsikt i hvordan jeg skal håndtere ting. Jeg har rom for å ha depresjoner, fordi jeg kjenner min egen fungering da. Jeg har ingen realitetsbrister, tvert imot.

Oppsummering: Leiligheten holdes i orden. Jenta trives på skolen, og har fått gode venner, som aksepterer hennes vansker uten å finne henne merkelig. Jeg hjelper henne med leksene, lærer henne å ta seg god tid, rette opp feilene hun gjør (på en god måte; hun føler seg ikke udugelig, for hun flirer når hun ser feilene sine), hun ler MASSE (nevnte vel det før, at jenta ikke virket så sprudlende i beredskapshjemmet), hun er trygg på seg selv, hun får godt med mat, rene klær hver dag, er ute med venner etter skolen, og legger seg i normal tid. Hun får, som mange andre unger, skjenn når hun gjør noe galt, men jeg er nøye på å avslutte skjenneprekenen med at jeg er glad i henne, selv om jeg ble sinna. Jeg kjenner hennes svakheter, så jeg prøver å styrke henne på de tingene (hun klarer ikke helt å ta inn det hun leser, så spør henne om ting fra det hun leser).

Hva er det da jeg gjør galt?? :shock:

Har forøvrig en gladnyhet UTEN forbehold: Barnevernet har droppet saken mot eksen min, så nå er er iallefall veslejenta offisielt trygt hjemme igjen, hos pappaen sin! :D

Så nå konsentrerer de seg da selvsagt om å knekke meg. Det er jo jeg som er psyk. :roll: Men de glemmer at jeg ikke lot meg knekke av en depresjon, hvor jeg etterhvert manglet kampvilje. Nå er jeg derimot stabil, og har kampvilje så det holder. Nå er det krig! :twisted:

Edit: Føyde til litt jeg hadde glemt å skrive, og rettet skrivefeil.

Forresten... På foreldresamtalen, utbrøt læreren plutselig: "HUN ER SÅ SKJØNN!" Gjett om mitt moderhjerte ble stolt da..! :wink:



heisan.

Krysser fingrene for deg til uka.
Stå på.

Klem


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Oct 26, 2008 7:11 pm 
Offline
Superposter
User avatar

Joined: Sun Jul 06, 2008 6:28 pm
Posts: 1530
Ja barnevernet kan ramme alle. Helt grusomt hvordan di herjer. Ei pest og plage for folk. Kan som Arild skriver slå til rått og tilfeldig. Barnerøverne herjer landet.


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Sun Oct 26, 2008 9:17 pm 
Offline
Rang: Storbruker

Joined: Tue Jul 31, 2007 2:05 am
Posts: 206
Location: Haugesund
evy wrote:
heisan.

Krysser fingrene for deg til uka.
Stå på.

Klem


Tusen takk. :)


Top
 Profile  
 
 Post subject:
PostPosted: Mon Oct 27, 2008 1:44 am 
Offline
Rang: Storbruker
User avatar

Joined: Wed Jul 18, 2007 12:31 pm
Posts: 462
Location: Fredrikstad
Raven Emerald wrote:
Så nå konsentrerer de seg da selvsagt om å knekke meg. Det er jo jeg som er psyk. :roll: Men de glemmer at jeg ikke lot meg knekke av en depresjon, hvor jeg etterhvert manglet kampvilje. Nå er jeg derimot stabil, og har kampvilje så det holder. Nå er det krig! :twisted:


Feil... Di prøver å knekke deg fordi du er sterk og viser kampvilje. :wink:
Lykke til i retten!

_________________
Jeg fører ingen krig.
Det er det Fredrikstad kommune v barneverntjenesten som gjør.
Jeg forvarer det som er rettmessig mitt.
Det er kun jeg som har båret mine 4 barn under mitt hjerte i 9 mnd, for så å sette dem til verden.
Jeg krever å få tilbake mitt liv, som Fredrikstad kommune v barneverntjenesten urettmessig har fratatt meg.


Top
 Profile  
 
Display posts from previous:  Sort by  
Post new topic Reply to topic  [ 251 posts ]  Go to page Previous  1 ... 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14 ... 17  Next

Who is online

Users browsing this forum: No registered users and 0 guests


You cannot post new topics in this forum
You cannot reply to topics in this forum
You cannot edit your posts in this forum
You cannot delete your posts in this forum

Search for:
Jump to:  
cron
Theme designed by stylerbb.net © 2008
Powered by phpBB © 2000, 2002, 2005, 2007 phpBB Group
All times are UTC [ DST ]