Da har vi fått kjennelsen. Og ikke overraskende tapte vi.

Så da blir det tingretten neste. Og det kan jo ta sin tid...

Det er bare å beklage galskapen dere utsettes for!

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

  
Alle her skjønner hvor ille sånt er, og vi vil ha dere i tankene.

Marianne

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det er en vond nyhet å fortelle minsta på 5-årsdagen...

Men, hun skal få vite det, og så skal vi prøve å kose oss likevel. Men så er det snart desember...Jul...Nyttår...

Hva er det, uten barna? Fullstendig verdiløst.

Men ikke pokker om de skal få se en nedbrutt mamma. Det skal de bli blå for. Mens jeg venter på at saken skal komme opp, skal jeg bare late som om de er mine beste venner, og kvele dem med smørblidhet. Når jeg må snakke med dem. Antakelig er det jeg som knekker DEM, før de knekker MEG.

Nei, for å være seriøs: Et av argumentene fra nemnda, var at de var usikre på hvor stabil jeg er, på tross av at min sykepleier sa at jeg er veldig stabil og også kommer til å forbli det. Og OM jeg mot formodning skulle få tilbakefall, så har jeg tett oppfølging, og kommer til å bli "fanget opp" av mental helsetjeneste.

Så antar at det de trenger for å vinne i tingretten, er et tilbakefall. Og det får de ikke.

Jeg mener at denne sykepleieren din ikke er kompetent til å uttale seg om slikt. Hun har ingen medisinsk utdannelse og har som oppgave å pleie syke mennesker, ikke behandle dem.

Hva slags pleie er det du får av henne? Jeg går ut i fra at du ikke er sengeliggende. Kan du ikke heller snakke med en venninne fremfor denne "hjelperen". Jeg er redd for at det bare skader deg å opprettholde kontakt med en person som kaller seg "psykiatrisk sykepleier". Snakk heller med frisøren din, for da slipper du å bli unødig diagnostisert av mennesker som likevel ikke har mer greie på diagnoser enn en hvilken som helst annen person.

Du skal være klar over at de som har ansettelse i det såkalte "barnevernet" ofte har full tillitt til psykisk ustabile meldere av bekymring. De klarer ikke å identifisere meldere som selv er psykisk ustabile. Disse melderne betrakter barnetraffickerne som troverdige og pålitelige kilder. Det sier litt om hvor mye synsing det er innen barnetraffickbransjen.

Så vidt jeg vet har du ikke skadet barna dine på noen som helst måte. Tvertimot er det barnetraffickerne som har skadet barna ved å plassere dem på barnehjem når de har foreldre. Det er et grovt overgrep mot barna å ta fra dem foreldrene.

Istedenfor å gjøre deg selv til et lydig offer med diagnose, så bør du satse på å ta ansvar for ditt eget liv og ikke akseptere denne såkalte "psykiatriske sykepleierens" dom over deg selv. I Norge har vi fått et uttall småkonger og smådronninger som er selvutnevnte eksperter på det meste. I virkeligheten er ikke disse personene eksperter på noe som helst.

Det er veldig beklagelig at nemnden ikke gav dere barna tilbake. Dessverre skal man ha en meget god sak for å vinne frem. Ved minste lille tvil dømmer nemnden i favør av barnetraffickerne.

Det er fint at dere har påklaget til tingretten. Forsøk om du ikke kan friskmelde deg selv imellomtiden. Det er et stort drawback å komme i retten med en psykiatrisk sykepleier på slep. Gi henne fyken. Hun er ingen hjelp, men vil medvirke til at barna dine blir fratatt deg for godt.

Dersom du virkelig er syk, så ta kontakt med en lege.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg er redd de har det de trenger da det er eksepsjonellt unntaksvis tingrett ikke bare stadfester nemdsvedtak og "sniller" seg ved å legge vekt på samværsordningen som kommer fra samme nemd.

Du skjønner i all annen rettspraksis skal TVIL komme tiltalte tilgode, mens i såkalte barnevernssaker er det "tvil" som danner grunnlaget for domfellelse.
Dette er noe flere advokater med fordel kunne ta høyde for når de opptrer i slike sammenhenger.

Det er forferdelig og meget beklagelig det dere blir tvunget til å oppleve og jeg sender dere alle gode håp fremover.

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Man kan jo spørre seg da . ...

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

I barnevernssaker er det i praksis omvendt bevisbyrde. Kun de som makter å bevise sin uskyld utover enhver tvil, vinner frem. Derfor vinner barnetraffickerne i 90 % av sakene som fremmes for Fylkesnemnden. Ikke fordi de har gode saker men fordi foreldrene (den private part) ikke makter å bevise sin uskyld.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Psykiatrisk sykepleier, er den som skal følge meg opp, og dersom jeg begynner å "falle tilbake", skal hun følge opp at jeg tar medisinen men. Dersom jeg TAR medisinen, og likevel begynner å få tilbakefall, har hun meldeplikt til min lege, som skal finne nye medisiner til meg.

Og det er faktisk ikke sånn at jeg bare kan "kvitte meg med" henne. Jeg har bipolar lidelse, som er en relativt alvorlig diagnose. Mens jeg ANTAGELIG har hatt den siden tenårene, har jeg derimot ikke vært under behandling før fra i vår. Denne lidelsen har gitt meg tunge depresjoner, i tillegg til noen ytterst ubehagelige døgnrytmer... Som at jeg har hatt dag i 2 dager, og natt i fem timer.
Jeg kan ikke friskmelde meg, siden det er en kronisk sykdom, jeg kan kun bevise meg stabil på medisiner. Og der må jeg ha lege og sykepleier til å vitne for meg. Og det er de heldigvis villige til.
Og dette har ingenting med å være et lydig offer med diagnose, det eneste jeg er offer for, er barnevernet.
Jeg skulle gjerne ha snakket med frisøren min, jeg, det er bare det at hun ikke er kompetent til å se forskjell på om min tilstand forverres.

Når det gjelder vitnemålet til sykepleieren min, så gikk ikke den på det rent medisinske, men på hennes oppfatning av min sinnstilstand. Som hun oppfattet som stabil, og hun hadde ingen grunn til bekymring. Dermed vil hun selvsagt ikke melde fra til lege, så jeg har kun de ordinære besøkene, som er rundt en gang i mnd.
Og jeg HAR kontakt med lege. Altså.

Beklageligvis kunne ikke legen vitne, for på grunn av uryddig postgang, fikk hun ikke innkalling før dagen før hun skulle være der. Og da kunne hun ikke.

Og man kan si hva man vil... Men jeg taper kun på ikke å ha henne der. Og jeg taper kun på å ikke ha legen min der. Disse to er de eneste som kan underbygge at jeg ER stabil. Og da er det ikke noe drawback, som du Agrippa valgte å kalle det. Med en alvorlig mental lidelse, er det nettopp bare en fordel. For uten dem, vil retten kunne slå fast at jeg kan få tilbakefall når som helst.

Og jeg tror min advokat tar høyde for det meste. Og ifølge ham selv, er dette en av de sakene han har vært mest optimistisk. Og dersom vi får legens vitnemål, vil vi ha et sterkt kort, som vi dessverre ikke hadde i nemnda.

Om deres advokat er like reflektert som du synes å være over og i forhold til de forskjellige aspektene i "saken" har jeg godt håp for dere, men det kan IKKE tillates at det føres uten legens uttalelse og i hvertfall ikke om den går i in favør!
Det er da full anledning å ta vitneavhør pr telefon.

Dere bør også søke å skaffe frem ytterligere vitneførsel o.l for å styrke egen sak, ikke minst fordi at bv kommer til å utvide sin argumentasjon og står dere da bare med en kopi av forrige runde uten nye argumenter vil det- overfor retten, insinuere at dere har ikke mer å komme med og det er noe av taktikken fra bv`s side for å få denne til å komme frem til "riktig kjennelse"

_________________
B.E.Bjorbekkmo
[size=75][color=red]
Gjør ALLTID og uten unntak opptak av møter, telefonsamtaler o.l. med BV etc[/color]
Dette har du lovlig og full adgang til iht [url=http://www.lovdata.no/all/tl-19020522-010-017.html#145a]straffelovens § 145a[/url], så lenge du selv deltar i samtalen.[/size]

[url=http://barnevernet.origo.no]Barnevern[/url]

Vi prøvde å få til et pr. telefon, men det lot seg ikke gjøre.

Men vi får sende innkalling tidligere, så får vi nok hennes vitnemål også.

Hva angår advokat, så har jeg Sverre Kvilhaug, så jeg tror nok at han er rimelig reflektert. Og når han mener at saken er krystallklar, så må jeg vel våge å håpe litt, jeg også. Han sa selv at han var lettere sjokkert over at jeg fikk problemer med barnevernet. Og siden han har kjent meg i over 8 år, er jo dèt positivt å få høre.

Men uansett, så må jeg bare krysse fingrene... Saken kommer neppe opp før utpå nyåret, så det blir en lang ventetid. I mellomtiden får jeg bare bevise at jeg er stabil, såpass at jeg har dèt argumentet å bruke. Så får jeg vel bare vente.

Bipolar lidelse (tidligere kalt manisk-depressiv lidelse)

http://no.wikipedia.org/wiki/Bipolar_lidelse
http://da.wikipedia.org/wiki/Bipol%C3%A ... ndslidelse
http://sv.wikipedia.org/wiki/Bipol%C3%A4rt_syndrom

Jeg har hørt at skuespilleren som spilte "Flettfrid", og som var med i den såkalte "Verdikommisjonen", led av samme problem.

Folk som er manisk depresive, vil ofte i 95% av tiden fungere tilfredstillende. Trenger de hjelp i de resterende under 5% av tiden, så får noen hjelpe i stedet for å stjele barna.

Å hjelpe i 5% av tiden er utrolig mye billigere for samfunnet, enn å stjele barna og "hjelpe" 100% av tiden, og slik skade dem alvorlig. For ikke å snakke om skadevirkningene på foreldrene.

Det er en totalt forskrudd måte å bruke penger som påstått tilhører "fellesskapet". Det er et massiv sløseri som lager sykdommer og lidelse.

Norge er en idiot-stat som bruker penger på å ødelegge sine egne innbyggere til fordel for sysselsetting for psyko- og sosio-bablere.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Det er absolutt ingen grunn til å tro at jeg vil få en massiv depresjon, så lenge jeg tar medisinen min. Og jeg har som sagt tett oppfølging, sånn at jeg skal kunne få hjelp før jeg evt blir en av de 5%.

Og det er dette som er det vår sak egentlig dreier seg om. For en periode var jeg en del av de 5% Arild nevnte. Og fikk ikke hjelpen jeg trengte. BV satte inn miljøarbeider, som skulle "hjelpe meg med rutinene", på tross av at bv var klar over at jeg hadde en vanskelig, og slitsom opptrappingsperiode, i forhold til medisinen. Miljøarbeider SPURTE BV OM HUN KUNNE FÅ LOV Å HJELPE, men fikk blankt nei. Og da er det ille. Når de får en gyllen sjanse til å sette inn et fungerende hjelpetiltak, og nekter.

Og når jeg endelig blir bedre, tar de barna?? Det er så uhørt, at det er vanskelig å tro. Samtidig er det vel normen. Underlig system...

I tillegg påstår de at jeg har fortsatt bedringen etter at barna ble tatt, fordi jeg slipper dem? Svært sannsynlig... For det er klart at en pasient med depresjoner reagerer positivt på at barna blir tatt! Åpenbart er det bare tull, at jeg er stabil fordi jeg går på medisiner jeg responderer bra på, og ikke fordi jeg slipper de krevende barna mine. Det er jo helt klart at barna mine er en belastning, og ikke en glede.

Og det er der vi er nå. Jeg skal måtte finne meg i at bv har bestemt at det er en belastning å ha barna hos meg, og en lettelse at de har vært så vennlige å befri meg fra byrden. At belastningen ved å måtte kjempe for barna, og for å være en familie, å leve med tomheten rundt meg, er SVÆRT stor. At det er kun jeg selv, med støtte fra samboer og sykelpleier, i tillegg til medisinene, som sørger for at jeg enda står stødig, nei, det er ikke noe å legge vekt på. Åpenbart er det et ubehagelig faktum for dem, at jeg har en indre styrke, og vettet og fornuften fortsatt i god behold.

Og om de tror de strenge blikkene deres, og hånlige flirene, vil sette meg ut av spill, tar de skammelig feil. Deres meninger har liten og ingen betydning for meg. Jeg vet hvem jeg er, og hva jeg har av ressurser å gi barna mine. Det som gjelder, er ikke å miste fokuset. Det er dommeren som skal se hvem jeg er, så kan bv bare tenke sitt, det påvirker ikke mitt syn på meg selv, ei heller selvbildet mitt.

Jeg bare sier det igjen, Raven, du er et utrolig flott menneske! Så velformulert og tvers gjennom reflektert. Jeg beundrer deg virkelig for din styrke og stoiske ro. Skulle bare ønske dommer og alle andre kunne være like fulle av beundring og like overbevist som jeg er om at du greier alt, og at du skal ha barna hos deg.
Lykke til med alt.......

Tusen takk for de gode ordene, Bestemamma.

Og til dere andre, tusen takk for innspill. Det er alltid godt med input, både hyggelige, og "dommedagsaktige". Jeg må få si at begge deler er med på å styrke meg, siden begge deler er med på å holde meg fokusert.

Tusen takk.