Anne Brit Raaen :
Du skriver at du er i dag 47 år gammel, og har kjennskap til stoffet i 33 år......?? det vil si at du er bruker av dette pr i dag...?
Med all respekt, og forståelse...men........
Ingen foreldre vil vel se sine ungdommer gå i fordervelsen?.
Da vi selv oppdaget vår datter, så kom vi inn i en sjokk situasjon " hva skjer , hvordan kunne hun" mange spørsmål kvernet rundt hos oss som foreldre.
Dette kan kansje være en nyttig link å lese:
http://www1.vg.no/helse/artikkel.php?artid=105011
Hasj skader unge for livet
Av Eline Dalland Foto: Tore Berntsen 29.05.2005 kl. 12:20 Kilde: VG
Hver dag må Patric Naini (28) bruke medisiner for å holde angsten og depresjonen i sjakk. Hasj og ecstasy har skadet ham for livet.
BLE SYK: - Plutselig en dag våknet jeg i en «boble», sier Patric Naini (28). Etter hyppig hasjrøyking fikk han angst og depresjon. Et halvt år var han innlagt på psykiatrisk sykehus. Foto: Tore Berntsen
VG Nett følger Rusmidler / RSS
Helse og medisin / RSS
Foreldre og barn / RSS
Lag din egen RSS
Les også:
Misbruket blomstrer nå
Hasj er blitt sterkere
Rusproblemer sprenger psykiatrien
Fakta
Slik kan hasj utløse schizofreni:
En sårbarhet i hjernen viser seg ved at signaloverføringen mellom hjernecellene ikke fungerer som den skal. I visse deler av hjernen blir det for mye dopamin. Dette er et av de grunnleggende symptomene på schizofreni.
De aller fleste rusmidler, også hasj, frisetter dopamin i de samme hjerneområdene og utløser såkalte dopaminstormer.
Har man svakheten i hjernen og røyker hasj, kommer signaloverføringen i hjernen ut av kontroll. Den alvorlige og kroniske sykdommen schizofreni bryter ut.
Dopamin:
En formidlingssubstans i hjernen som er helt sentral for motivasjon og belønningseffekter og for informasjonsbearbeidelse i sentralnervesystemet.
Dette bør du vite om rus:
Overlege Jon Johnsen ved Blakstad sykehus mener alle unge bør vite følgende:
Ungdomstiden er en periode hvor man er spenningssøkende og mer fleksibel. Dette skyldes at man har økt dopaminfunksjon i hjernen sammenlignet med eldre.
Dersom dere tar rusmidler, frisettes enda mer dopamin. Rusmidler har derfor en større effekt på unge enn på eldre. Unge har dermed en større sårbarhet, som det er viktig å være klar over.
Dere er ikke utsatt for kreft og hjerte- og karsykdom. Men dere er likevel i en sårbar fase av livet hvor nettopp rusmidler og psykiske lidelser er det som rammer dere. Har du et reflektert forhold til rus, kan du komme gjennom ungdomstiden uten å få slike skader.
- Hasjen ga meg ganske mye positivt lenge. Så det ble noe jeg gjorde hver dag, fra jeg sto opp, til jeg la meg. Det gjorde jeg i en ganske lang periode, før jeg begynte å merke de negative sidene. Jeg fikk angst og paranoia, forteller Patric Naini.
Antidepressiva og beroligende midler må til for at 28-åringen fra Bærum skal fungere i hverdagen. Utdanning og jobb er foreløpig lagt på hylla. I stedet møter han jevnlig hos psykiateren.
Patric er en av stadig flere unge som får livet endevendt på grunn av rusmisbruk. De ender ikke nødvendigvis opp på gaten som sprøytenarkomane, men treffes i stedet i på psykiatriske sykehus.
For mange setter narkotiske stoffer langt sterkere spor enn det Patric opplever. Et økende antall unge får den alvorlige sinnslidelsen schizofreni. Bare i Asker og Bærum er antallet som får diagnosen schizofreni, økt fra 404 i 2002 til 568 året etter. Det er særlig unge mellom 14 og 25 år som rammes, ifølge Asker og Bærums Budstikke.
Overlege Jon Johnsen ved Blakstad sykehus mener hasjrøyking har bidratt til at stadig flere unge har fått sykdommen.
- Hasj vil ikke alene forårsake schizofreni, men det er en faktor blant flere som får sykdommen til å bryte fram, sier Johnsen.
For at rusmidler skal utløse sinnslidelsen, må man være disponert for sykdommen. Internasjonale studier viser at uten hasj vil antall tilfeller av schizofreni reduseres med 8-10 prosent.
- Man regner med at også de som har liten sårbarhet, men som ruser seg mye, kan få denne sykdommen til å bryte ut, sier Johnsen.
Overlegen understreker at ingen vet om man er disponert for schizofreni før sykdommen dukker opp. Han advarer derfor mot å undervurdere hasjens skadevirkninger.
- Hasj betyr mye, fordi dette rusmiddelet er så utbredt. Mange tenker ikke over at rusmiddelet har den virkning at det kan blottlegge en sårbarhet.
Også i foreldregenerasjonen ses hasj på som et mildt rusmiddel. Og det smitter over på de unge, sier Johnsen. Schizofreni er den mest alvorlige psykoseformen og omtales derfor som psykiatriens kansersykdom. Den er kronisk og tilbakevendende. Den fører til at mange faller ut av utdanning og arbeidsliv, og at de trenger livslang behandling.
- Schizofreni bremser utviklingsmulighetene i forhold til partner, jobb og skolegang. Sykdommen krever mange innleggelser og medisiner med bivirkninger, forklarer Jon Johnsen.
Disse pasientene er for syke til å la seg intervjue av VG. Men Patric Naini, som har sluppet noe lettere unna rusmisbruket, mener det er viktig å vise konsekvensene misbruk kan få. For selv om sammenhengen ikke er like godt påvist, mener psykiatere at også angst og depresjon har sammenheng med rusmisbruk. Selv ser Patric tydelig hvordan hasjen har påvirket flere i vennekretsen.
- Jeg ser at flere er preget av det. Man blir veldig distré, og korttidshukommelsen blir borte. Noen blir helt apatiske. De fleste som røyker mye, får angst av det, sier han.
VG har vært i kontakt med flere ansatte ved ulike psykiatriske sykehus som bekrefter det samme. En gruppe pasienter dukker stadig oftere opp. De er unge, uten arvelig belastning og kommer gjerne fra trygge hjem.
- Ofte har de velfungerende søsken, forklarer Jon Johnsen.
Patric Naini beskriver vennegjengen fra Bærum som snille gutter eller «hvitsnippnarkomane». Noen kom helskinnet gjennom møtet med rusmidlene. Andre har fått varige sår.
- Det gjelder de som ikke hører på kroppen sin, eller de som er sårbare, slik jeg var. Rusen har trigget det som var inni meg, og gjort tingene verre enn de kunne vært, sier Patric Naini.
(VG 29.05.2005 kl. 12:20, Sist oppdatert 31.05.2005 kl. 12:51)
Del på Facebook Legg til på Nettby Tips en venn Utskriftsvennlig versjon
Anne Brit Raaen wrote:
mammamia skrev:Quote:
Hun har kjennskap til stoffet i 33 år sier hun, og jeg lurte på om hun har brukt stoff i 33 år, eller om hun har studert dette faget i så mange år?
Begge deler kan du si, jeg røyka min første pipe før jeg fylte femten. Og jeg visste (hadde lært på skolen) at jeg kom til å ende i rennesteinen.
Men jeg valgte det selv på en måte, siden alternativet for meg var å dø med en gang!
Heldigvis viste det seg at det ikke var så enkelt, nettopp fordi jeg hadde en mor som sto last og brast med meg ( og to søsken som gjorde det samme). Før jeg fylte nitten hadde jeg oppdaget at det faktisk var mye å hente ute i den verden jeg levde i. Nå er jeg i en alder av 47 år gift med min kjære på 24 året, jeg har to voksne barn, jeg er akkurat i ferd med å avslutte en periode i kommunepolitikken, jeg studerer og jeg har klart meg selv (med støtte av de som er glad i meg) siden jeg var nitten.
Siden illegale stoffer (og alkohol) spilte en så viktig rolle for meg i ungdommen har jeg hele tiden forsøkt å holde meg orientert om hva som skjer på feltet - både nasjonalt og internasjonalt. Jeg er også i den heldige stilling at mange unge og litt eldre mennesker viser meg den tilliten å betro seg til meg.
Dette er bakgrunnen for mine holdninger.
Jeg ønsker
ikke å forsvare rusbruk i det hele tatt, jeg ønsker bare å belyse noen av de misforståelser som er knyttet til feltet.
Når det gjelder Bente og hennes reaksjoner vil jeg si at jeg er lei meg på hennes vegne. At hun er fortvilet over den vendingen hennes kontakt med barnevernet fikk. Selvfølgelig søker hun sympati og fortjener det.
Men dette forumet er, slik jeg oppfatter det, først og fremst opptatt av å skape en forståelse av at barnevernet
så godt som aldri er til hjelp. Og at det en selv ikke klarer å få til, vil i hvertfall ikke barnevernet kunne hjelpe med!
Jeg reagerte også på at Bente var så opptatt av ansvaret til alle andre,
fordi jeg mener at den eneste som kan stå til ansvar for sine handlinger er den som har gjort dem!
Derfor bruker jeg også mitt rette navn, og jeg er den eneste i Norge som heter det. Jeg håper allikevel at Bente klarer å ta til seg at jeg ikke er ute etter å diskreditere hennes erfaringer, men gi henne noen perspektiver å tygge på slik at hun kan komme seg ut av bitterhetsfella som det virker på meg som om hun sitter fast i.