Heisann...

Er ikke helt sikker på om jeg har havnet på rett del av forumet, men dere får bare flytte på meg om jeg har bommet.

Jeg er her, for å finne andre i min situasjon, eller noen som iallefall kan gi meg litt støtte. Mine barn ble hentet på fredag, 27.07. Jeg har to jenter, ei som fyller 5 i november, og ei som fylte 8 i januar...

Nå sitter de på et barnehjem i Bergen, fordi det ikke var ledige beredskapshjem i Haugesundsområdet. Jeg fikk snakket med dem på telefon mandags ettermiddag... Minstejenta lurte sånn på om jeg skulle komme på besøk. "Ja", svarte jeg, "mamma skal komme å se hvordan du har det." "I kveld?" spurte den lille håpefulle... Å måtte forklare sitt eget barn at man ikke kan være der for dem når de trenger deg som mest, er fryktelig. Og enda verre når man må fortelle dem at de ikke kan komme hjem...

Barnevernet ser for seg at jeg skal få se jentene en gang hver 14. dag, og snakke med dem på telefon en gang i uken. Hvor fikk de ideen fra, at det er bra for barna å ha minst mulig kontakt med dem som elsker dem høyest? Er de så mye bedre for barna mine, dem som ikke kjenner dem, og som bare tar seg av dem fordi det er det som er jobben deres? Hvordan har de tenkt å erstatte kjærligheten ungene får hjemme?

Jeg har en tung kamp foran meg... Men jeg vet egentlig ikke hva som venter, helt konkret. Så om noen kan forberede meg, hadde jeg blitt veldig takknemlig. Jeg mener ikke nødvendigvis å fortelle meg hva jeg skal si, men hva jeg bør finne ut av i forkant, for å være best mulig forberedt.

Barnevernet er ikke gode å komme utfor.
Det virker for meg som dette er et akuttvedtak?
Har du alle sakspapirene? Hviss ikke må du skaffe de snarest, gjerne i dag.
Har du advokat? Det er ikke likegyldig hvem en har som advokat, utrolig mange dårlige.
Har det vært "sakkyndige" inne i bilde?
I så fall når ble mandatet forelagt deg? Hvem utformet mandatet?
Hvem sendte bekymringsmelding?
Dersom en vet noe av svarene på disse spørsmålene, så er det lettere å gi deg råd.
Det er mange her inne som vet hvor fryktelig vondt det er å miste barna våre. Barnevernet har ingen tilknytning til barna de fjerner, så de er likegyldige til barn og foreldres følelser.

Jeg har hentet saksmappen min i går.

Ja, er et akuttvedtak. Og har Sverre Kvilhaug som advokat... Snakket såvidt med ham i går, han har en egen evne til å roe meg ned... Han har vært advokaten min i 8 år, så det skulle vel bare mangle. Men han er ikke egentlig tilbake før mandag...Og han holder til på Knarvik utenfor Bergen, mens jeg bor i Haugesund... Så jeg får ikke hatt så mange møter som jeg skulle likt.

Sakkyndige? Har bare snakket med barnevernet, ikke noen andre...

Skole og barnehage sendte bekymringsmelding for noen mnd siden, og den kan jeg forstå. Jeg har slitt med depresjoner i lengre tid... Fikk diagnose bipolar lidelse kort tid etter bekymringsmeldingene. Bv ordnet med miljøarbeider, som hjalp meg en god del fram til sommerferien, og både skole og barnehage sa de var fornøyde med utviklingen. I tillegg fikk jeg avlastning til store deler av ukene. Noe som passet meg bra, siden jeg ble trøtt og sliten mens jeg trappet opp medisinene.

De søkte fylkesnemnda om å få ta dem for noen uker siden, på det grunnlag at jeg sov så mye (under opptrappingen), men det hadde jeg jo fortalt dem. Og de brukte det, i tillegg til at jeg hadde nektet dem å komme inn en gang mens barna var borte, i den nye søknaden. Uten å sjekke om jeg fortsatt var sliten. Noe jeg altså ikke er.

Stoler på at Sverre vet hvordan jeg skal håndtere saken i seg selv... Men hvordan skal jeg som forelder klare å komme meg gjennom dette helskinnet, særlig etterhvert, når barna begynner å å lure på hvorfor de må være hjemmefra så lenge? Foreløbig kan jeg ta en liten hvit løgn, og fortelle dem at de er på ferie...Men hva sier jeg for å skåne dem når ferien er over? Jeg vil helst ikke at de skal havne i skuddlinjen utover det dem allerede er, da den eldste er psykisk utviklingshemmet, og den andre er for liten til å fatte omfanget...

De (bv) skal iallefall ikke kunne påstå at jeg har sagt noe for å gjøre dette verre for ungene enn det alt er...

Du har en advokat med godt rènome i barnevernsaker for sine klienter.
Barnevernet viste vel at han var borte/på ferie, dermed kunne de lage sitt akuttvedtak, det er typisk barnevernet å stelle i stand slike ting på en fredag.
Det barnevernet gjør mot deg no, er faktisk ikke noe særlig, de håper på å bringe deg ut av fatning.
Ikke la barnevernet se deg gråte, slike ting velger de å tolke som umodenhet av mor etc..
Snakk minst mulig med barnevernet (dersom det går ann, snakk ikke med dem i det hele tatt). Når din advokat er tilbake la han stå for all kommunikasjon. Alt hva du sier til barnevernet kan bli vridd til det ugjenkjennelige.
Et temmelig merksnodig akuttvedtak også, barnas liv og helse sto jo ikke i fare.
Jeg er litt usikker på hvordan kostnadsfordelingen blir når en har barn med spesielle behov (din eldste datter) som har krav på tilrettelagt undervisning.
Dersom det ved fosterhjem plassering av henne også inngår at staten dekker hennes opplæringsbehov, så kan dette også være rent spekulativt fra kommunens side.
Jeg vet dette er tungt, men prøv å unngå kontakt med barnevernet til mandag, snakk med barna dine om du får lov, sløs ikke bort kreftene dine på hjerteløse barnevernet, de håper at du skal bryte sammen.

Det virket ikke som om de visste hvem han var...Men regner med de finner det ut ganske kjapt, når faglig leder er tilbake (i dag).

Syns også det var litt mystisk at de valgte å gjøre dette når saksbehandleren min er borte, og før jeg har fått oppnevnt ny.

Hva om de kommer på døra til meg? Bør jeg låse, og gjemme meg, og late som om jeg ikke er der, eller bare slippe dem inn? Jeg har i utgangspunktet gitt beskjed om at jeg ikke vil snakke med dem uten advokaten min. Kan jeg be dem komme tilbake når advokaten min er tilstede?

Og jeg regner med det vill dukke opp sakkyndige før eller senere... Kan jeg kreve å ha en uavhengig sakkyndig tilstede når den samtalen finner sted? Og evt advokat?

Samboeren min er ikke oppført som far til mine barn, noe logisk, siden han ikke er biologisk far. Dermed omfatter ikke vedtaket ham. Men vi har funnet ut at han kan påberope seg farsskapet til minstejenta, siden hun står oppført i folkeregisteret med "far ukjent". Hvis han gjør det, vil de da måtte gjøre en ny vurdering, og vil barna isåfall få komme hjem mens dette pågår?

Og når vi først MÅ snakke med dem, hvilke rettigheter har vi i forhold til å ta opp møtene på bånd? Sånn i tilfelle de vil vri og vrenge litt, så kan vi jo alltids vrenge det tilbake en smule...

Barnevernet har ikke noe på døra di å gjøre, skulle de dukke opp er det bare å avvise de. Det er da noe som heter privatlivets fred.
Når du har gitt barnevernet beskjed om at du ikke vil snakke med dem uten din advokat tilstede, så må de forholde seg til det.

Hvordan de blir om din samboer påberoper seg farskapet til den minste er jeg litt usikker på, men han vill i alle fall få parts rettigheter vedr. din yngste datter. Det som også kan skje er at han vil bli etter krevd 3 år med bidrag.
En kan her fort havne i en sak med "trygde-svindel", selv om samboeren din er en ansvarlig og flink far for jentene dine, kan gode hensikter bære galt avsted.

Et godt råd er aldri å møte barnevernet alene, det å ta opp samtalene med dem er alltid lurt og fult ut lovlig.

Er ikke sikkert at det kommer inn noen sakkyndig i din sak, virker mer som barnevernet har fattet et av sine vanvittige hastevedtak igjen.
Som alltid er det barn og foreldre som må lide. Du har en dyktig advokat, så avvent hans råd. Forhåpentligvis vil dette bli en sak som ordner seg til barnas beste, som er å få være sammen med sin mor.

Dere har rett til å ta opp samtalene på bånd. Det har dere også rett til å gjøre uten å opplyse motparten om at dere tar opp.

Vær også klar over at barnevernsfjolsene leser på disse sidene. Så tenk over hva du skriver.

Normalt vil det beste være at du er åpen om din situasjon. Da vil ikke det såkalte barnevernet kunne gjøre hvor mange ulovligheter som helst. De bryter jo stadig loven. Imidlertid er det vanlig at de forsøker å ulovlig presse den som offentliggjør, til å slutte å offentliggjøre. Det er selvsagt ulovlig å hindre ytringsfriheten med pressmidler, men ingen med makt bryr seg. Anmelder man ting er det normalt henlagt på rekordtid.

Ellers så har du en god advokat.

Det såkalte barnevernet forsøkte også å ta barn fra oss, uten å lykkes. Men vi har altså kjent på smerten og frykten for å miste barna.

Håper det går bra.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Har sjekket opp dette med trygdekontoret, og fordi det allerede foreligger DNAprøve der det er fastslått at han ikke er barnets biologiske far (påkrevd av trygdeetaten selv, pga at vi har delt husvære i flere år), skulle det ikke ha noen påvirkning på økonomien.

Det jeg er mest redd for, er hva bv kan finne på å gjøre med det. Det som er viktigst for meg, er at klørne bv har om ungene nå, der de sitter på barnehjemmet, skal glippe. En ny vurdering skal jeg saktens tåle. Men jeg vil ha en vurdering av de FAKTISKE forhold, ikke forhold som forlengst er utdatert.

Og jeg kommer til å kreve at ALLE undersøkelser som blir gjort i forbindelse med det, skal tas opp på enten video eller bånd, så de ikke skal kunne lyge om faktiske forhold. Om det er en tid å bli fullstendig paranoid på, er det vel nettopp nå, tenker jeg. Aller helst ville jeg hatt vitner til absolutt alt, men det er neppe så enkelt.

Det er en høyesteretts kjennelese fra ei mor med to barn i skole alder.
Det skal ytes minst 20timer miljø arbeider, det skal ytes 20 timer psykolog bistand for mor, hjelpe tiltakene i skole skal fortsette og styrkes.

Om det er interessant med denne rettsaken, skal du bar ta kontakt med meg og jeg skal sende kopi av denne saken, den er publisert fro offentlig innsyn.

Ser helt klart og tydelig at dette barnevernet ikke kan jobben sin, da det rent juridisk ikke har godkjent handlekraft. Dog bare av det som er nevnt her i forumet.

Har sendt deg en pm, Frankiboy.

Vi skal få treffe ungene på torsdag, under oppsyn, selvsagt. Vi fikk iallefall lov å ha med oss avlastningsforeldrene, istedetfor noen av disse andre...hmmm...damene. Om ikke annet, så vil barna få en hyggelig situasjon, siden de har full tillit til avlastningsforeldrene.

Men nå lurer jeg på: Vi fikk spm fra avlastningsforeldrene om vi ville sitte på med dem (fra Haugesund til Bergen), siden de får reisen dekket. Jeg er uvillig til å ta imot noe som smaker av hjelp, når det har opphav i bv. Bør jeg la dette inngå i akkurat det, eller skal jeg bare se det som at de plasserte barna våre i en annen by, de skal ikke få gjøre det til en ekstra utgift for oss?

Jeg personlig anbefaler JA.
Sammarbeid på ytterste plan, det er viktigst for deg nå. Gjerne sett spørsmåls tegn ved BV handlinger. Sett deg også inn i lovverket Dems, spes. BVlovens §4-12 bokstav A - D Få med deg også §4-4 UHYRE VIKTIG, Den loven 4-4 er det faktisk bare en fantasi som kan sette begrensning for deg. Den MÅ og SKAL kjøres knallhardt på. Jamføres høyesterett domms avsigelse i Stavanger i 1999

Spekulerer litt på... Er det noen gang noen som har prøvd å anmelde bv for kidnapping etter at barna har blitt hentet uten rettskraftig dom? Evt fylkesnemnda, som uten annet enn bvs uttalelser, gir tillatelse til omfattende kidnapping?

Det virker litt som om de balanserer langs en grense med disse hastevedtakene sine. Og det hadde ikke overrasket meg om det var mulig å anmelde bv og/eller fylkesnemnda for kidnapping... Siden foreldrene ikke har fått anledning til å uttale seg til fylkesnemnda overhodet.

Og jada, jeg har mye å sette meg inn i. Hehe...

De balanserer kraftig på akutt vedtaket, og det er KUN ved skjerpende omstendigheter det kan settes inn akutt vedtak. Det kan man bare se gjennom menneskerettighets art. Som tidligere offiser ved militærpolitiet, så kan jeg se at BV driver med "lovlig" kiddnaping. Det handler som oftest om skribenten til BV. Om hun/ han kan skrive for seg for å unngå straffeloven om barnebortføring.
Men for det trente øye er den lett å kunne se. For Ola Nordmann er den vanskelig å se.

Samarbeid er alltid farlig, og gir inntrykk av at bv er gode vitner og har fått skikkelig utredet saken. Dette inntrykket er veldig farlig i subjektive rettslige sammenhanger.

Det er ikke loven man rir som kjepphester, men barnefjernernes ønsker, i de såkalte rettsakene og i fylkesnemden.

At noen er heldige betyr ikke at det er enkelt å vinne. Det er kun en håndfull personer av hundre, som vinner i fylkesnemden. Vi kan vel forholde oss til tallenes dramatiske tale?

Når over 90 av 100 taper, så er det dramatisk!

For få dager siden ble rettsvesenet dømt i menneskerettighetsdomstol. Rettsvesenet halter.

Man kan ikke stole på at rettsvesenet følger jussen, og heller ikke på at de "faglige" "bevisene" er korrekte.

Fylkesnemda avviker fra bingo på en måte: Man kan med over 90% sikkerhet kåre en vinner på forhånd: Bv!

Det er derfor man bør ta med barna og melde flytting til Spania. Lenge før fylkesnemda. Det er den nesten sikre metoden. Alt annet er gambling.

_________________
tonene taler, de smerten maler

Riktig som du sier om at man ikke skal stole på jussen, men her føler jeg at man glemmer noe.
Etter som jeg selv har drevet kriminaliets etterforskning i forsvaret, så kan jeg med trygghet kunne si; at det er viktig å følge med på små detaljer. Dette ble BV litt opphengt i og ba meg til slutt om å ikke se så mye detaljer men "helheten".
Der BV tabbet seg, tilhører detaljer. Som f.eks. jeg sa, Se, Observer og Gi Råd.
Dette ble ikke fulgt opp av BV. Liten detalj som retten fant underlig av BV å ikke følge. Miljø arbeider leker med barna, uten at foreldre blir informert om "se på hva jeg gjør""samspill" En detalj retten fant ut var underlig på hvorfor miljøarbeider ikke iformerte oss om.

Dersom man følger alle disse små feil detaljene til BV, samler dem opp, Serverer dem til advokat. Så vil man se at ting vil kunne skje. ikke fort, men laaaaaaaangsomt. som resten av staten. hehe.

Les litt i lovverket, finnes mye innputt om hva man gjøre. hvilke feil BV vil kunne foreta seg. Som f-eks Å ikke gi møte om "hva skjer nå etter fjernet av barna" Dette er lovpålagt BV å foreta seg. Som ofte ikke vil bli gjennomført.
mine barn ble fjernet i februar. 14 dager før tingretten i juni kom BV på at det fantes en slik lov. Dommerene såg jekla sinte ut på BV i retten for denne glipen.

Så følg med litt på Lovverket, bla deg igjennom på det du finner merkelig ut om BV. Det er meg en litt av en AHà opplevelse å få. dette inkludere menneskerettighets art. geneve konvensjonen og barnas internasjonale rettighets art. Ta deg en titt og KOS DEG på det du kan ta BV folket på