Når det gjelder innlegget i Samfunnsmagasinet lenket til ovenfor: Det kan godt hende Erna Solberg og Høyre har gode idéer om sosialpolitikk generelt, men vi kjenner til mer enn nok om Erna Solberg og hennes nærmeste meningsfeller til å vite at hun og partiet hennes vil ha mer og mer ubegrenset barnevernsmakt. De er helt ustoppelige og vil ikke høre noe som helst mot barnevernet.
Partienes syn på barnevern lar seg ikke plassere i noen vanlig politisk motsetningsskala. Barnevernsovergrepene lukker både høyre- og venstre-sidens politiske partier øynene godt igjen for, og iler til med å pøse flere og flere millioner – faktisk milliarder – inn i galskapen. Det å ha politisk makt ser ut til å gjøre et menneske redd: redd for ikke å være trendy, redd for å kunne mistenkes for ikke å ville "barns beste". De tror piskadausen alle mann at det norske barnevernet verner barn og hjelper familier.
PS: Partiet Høyre i Bergen var de aller verste til å prøve å hindre den åpne barnevernshøringen for ca 5 år siden, de ville avbryte den, de sørget for at den offisielle rapporten fra høringen ble begravet i en skuff. Journalisten Marianne Røiseland, god venninne av Erna Solberg, skrev sjikanøs rapport fra høringen, hun sørget blant annet for at det jeg hadde sagt ved høringen, ble godt forvridd. Grunnen var at jeg hadde sagt "Ikke nå" til henne da hun ville forstyrre innlegget til et barnevernsoffer som fortalte om saken sin, ved at hun halv-hviskende ville drive "intervju" med Adele Johansen, som da satt på en av tilhører-radene mens det pågikk. Adele var plaget av denne avsporingen, men Røiseland mente visst at hun som journalist var den selvskrevne til å forstyrre høringen så mye hun ville. Jf forøvrig hva jeg skrev om den høringen i innlegget "Barnehjem før og nå" i
Noen debattinnlegg i kjølvannet av rapporten om Bergens barnehjem.