Pir wrote:
Når man da oppdager at de aller fleste i barnevernet har tre års utdanning for å lære å bruke landets tyngste juridiske virkemidler, forstå samspill mellom foreldre og barn, få en solid oversikt over psykologiske diagnoser, varselsignaler og hvordan disse skal tolkes, eksperthjelp til familier med så vidt forskjellige problemer som rus, vold, sykdom, død, incest, funksjonshemning, skillsmisser... Det sier seg selv at det ikke er mulig. Det sier seg selv at enhver som tar denne utdanningen må bli et menneske med middelmådig, for ikke å si elendig, kunnskap om en rekke tema - men med et selvbilde som overmenneskelig ekspert!
Denne såkalte tre-årige høyskoleutdanningen er ingen akademisk utdannelse. I våre dager oppnås studiekompetanse bare man kommer seg igjennom videregående skole, hvor det ikke stilles spesielt høye krav. De som velger å bli såkalt barnevernspedagoger er høyst sannsynlig de som trenger en lettvint utdannelse hvor de er sikret jobb. Det dreier seg vel stort sett om det som må betegnes som skoletapere. Dette vises i barnevernspedagogenes dårlige sprog, vansker med å uttrykke seg, klippe- og limeteknikk og dårlige vurderingsevne. De innbiller seg likevel at de besitter høy kompetanse og at de har full rett til å bestemme over foreldres privatliv. Mange av lærebøkene som benyttes i opplæringen av barnevernspedagogene er dessuten fulle av menneskeforakt.