Jeg er ikke imot barnevernet egentlig, bare måten det gjøres på idag. De fleste situasjoner kunne løses på helt andre måter enn idag.
Jeg har snakket med venner som ikke har hatt en eneste natt alene uten barn på 7 år. Hva skjedde med å bli bedt på overnattingsbesøk hos venner? Vi elsket jo det som barn. Mange vil også bli glad for å "låne" barna en helg eller noe slikt. Tenker på tanter, onkler eller besteforeldre. Skulle gjerne lånt min niese og nevø jeg, skjønneste ungene i verden
Hva med å bytte tjenester? Nabokona som har leddgikt, kan ikke hun passe barn innimellom mens mor kan gjøre rent som tjenestebytte når det trengs?
Og barnevernet tenker ikke over hva en omsorgsovertakelse egentlig er. Det er ikke bare å få "nye " foreldre, det er å miste alle rundt seg, kanskje også miste den personen som har vært "løvetannen" for barnet? Alle vennene sine, lærerne osv. Derfor er jeg glad bv ikke ble innblandet i min situasjon. Hele bygda var jo der for å hjelpe
Jeg har vært pro-barnevern, men ettersom jeg har lest om bv på forskjellige steder, inkludert her på forumet, så ser jeg hvor steingalt det hele er. Og hvor naiv jeg var. Jeg har også sett det i saker med nære personer. Hvor glad jeg er idag for at ikke bv kom inn i min situasjon, det er umulig å beskrive etter jeg ble klar over hvor stort inngrep det er med en omsorgsovertakelse. Hvor mye jeg ville ha mistet. Når man setter seg inn i tingene, heller enn bare å tro på systemets ufeilbarlighet. Så langt jeg har sett her, er det ikke en eneste person på dette forumet som har fått en fair behanlding av bv.