Det kriminelle barnevernet! Har lest det gripende vanvittige fra erland løken i dag.Ja,at det går an men det gjør det faktisk i barneverns systemet.

Der er noe som er likt med det vi er utsatt for,barnevernet her har ingen kontakt med oss.Er det noe så får vi et tørt brev det er minimal kontakt selv med så mangen barn.

sAKSBEHANDLER VAR HER EN GANG FØR DE BESTEMTE SEG FOR Å TA 5 BARN.Det var en som het barnas talsperson som skulle snakke med de to eldste guttene før saken i nemda,Sigbjørn sa til henne at han ville bo hjemme,og han var da 10 år gammel.Mamma jeg var så redd sa han da han kom ut etter en halv time.Han viste meg at bena hans hadde skjelvet sånn helt av seg selv,for jeg var så redd mamma.

Hun tals personen sa det virket som ungene ikke sa det de selv mente,og hvordan kunne hun si noe sånnt? Hun hadde verken sett eller snakket med barna før.
Psykologen som kom inn til anken i tingretten sa Sigbjørn hadde ingen diagnose,men likevel måtte han flytte. Sånn at de var på den sikre siden.

Vi har vert maksimalt uheldige vi har hatt flere sakkyndige,og altfor mangen psykologer ,og alle støtter de hverandre.
En av brødrene sprang ut på plenen i sokkene,og da hadde han reaktiv tilknytnings forstyrrelse.Han ble ammet i 10 mnd og moren var hjemme med ham,og hverken drakk,spiste piller eller røykte.Hun gikk på besøk flere dager i uken til venninner i bygden med ungene,og de kom opp til oss likemye.Alle ungene som gikk på skolen feiret bursdager hjemme med klasse kameratene.
Vi var en sosial familie med nettverk og alle i vår omgangs krets fikk sjokk da vi kom på barnevernet.
En god venninne av meg som selv var fostermor hun forstod ingenting.
Hun sa til meg en gang og det husker jeg godt.May-britt å komme på barnevernet og bli fratatt ungene er verre enn døden.

Ja,barn kan akseptere å miste en forelder i døden,men å bli revet opp med roten mot sin vilje,nei det kan de ikke akseptere.

Så kommer dette inn med at da blir ungene fortalt hvorfor de er tatt ut av hjemmet,av barnevernet.Så begynner de ganske raskt å innskrenke hjemme besøkene.Det begynner så fint med en helg i mnd,så blir det mindre og mindre
Sigbjørn gledet seg sånn til han skulle hjem at det ble lagt merke til.Da ble det sagt i rettsaken at han ble tankefull og trakk seg inn i seg selv før han skulle hjem.Da fikk de det til at det varfordi han gruet seg sånn til besøkene.
Ingen spurte han hva han ville det ble bestemmt over hodet på ham,en lørdag 6 timer pr mnd.gutten var sønder knust.Da han kom tilbake etter besøk lengtet han hjem og var lei seg.Da fikk de det til at han hadde nok ikke hatt det greit.
En gang hadde det blitt sagt ,du sier alltid at du har hatt det greit,men det går jo ikke an,for det må da skje noe der oppe.Han ble såret og lei seg fordi han ble mistrodd.Det er hans egen beretning jeg forteller.
Han fikk en ny jakke av bv,og da ble det sagt sånn fin jakke har du nok aldrig hatt før.Sigbjørn ble så såret for han hadde hatt mangen fine jakker.Han hadde fått sviskekompott til dessert og da mente bv at sånn god deserrt hadde han nok ikke fått før,men det hadde han jo selv sagt.

Når barna da ikke kjenner seg igjenn i saksbehandler sin beretning blir de fortvilet,sinte og de føler seg maktes løse.
En annen bror av Sigbjørn som nå bor hjemme sier,mamma hun kunne ikke fortelle så mye løgn og eventyr til oss vi gjennomskuet henne,og vi var for store og visste selv hvordan vi hadde hatt det hjemme.
Han forteller at når jeg sa jeg ikke kunne huske noe slikt så sa hun,nei det er fordi du har fortrengt det,og det er jo bra for deg.Da husker du det nemlig ikke.
Ungene våre gikk da de bodde hjemme på speider,håndball,fotball,turn og noen i skole musikken.Vi kjørte og kjørte og hentet på unger hele ettermiddagene og kveldene,og farmor hun kjørte litt hun også.

Farmor er nå 82 år og hun sier til alle hun kjenner og kommer i snakk med at barnevernet har drept Sigbjørn.Hun er rasende og stod selv å så på da han ble jaget av politiet som sosial sjefen hadde bestillt opp her for å hente Sigbjørn.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Jeg vet jo hvordan det såkalte barnevernet er, likevel sjokkeres jeg. Det er for galt til at følelsene vil henge med. Jeg skrev en gang til myndighetene her at mht dem så forholdt jeg meg ikke til hva jeg følte, men til hva som var logisk mulig. De går så langt utover hva følelser, assosiasjoner og intuisjon tilsier, at man er nøtt til å være kynisk logisk for å forutse galskapen deres.

Her hviler han ut hjemme etter å ha blitt jaktet på av politiet og barne"vernet". Legg merke til det pene velstelte hjemmet. Tross kaotiske omgivelser med et ekstremt press fra politi og barnevern.
[url=http://image.r-b-v.net/sigbjorn1.jpg]
Trykk på bildet for å få det i stor størrelse.[/url]

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Takk for svar Arild-ja det er så sant så sant.Vi har virkelig vert uheldig med barnevernet.Det er makt og gått prestisje i saken for lengst. Det er et ondt maktpakk.

Midt oppi alvoret må jeg smile,takk for du sier det pene hjemmet.Sigbjørn sitter nå i tv stuen den er nå helt alminnelig.Får nok få med et bilde av hovedstuen den er virkelig flott den med gammel spisestue i flamme bjørk.Der har jeg dekket mangen flotte middags bord.

Ja,når du sier det så sa IALLEFALL 2 AV GUTTENE AT DE HADDE GÅTT OPP I LEVESTANDARD AV Å KOMME HJEM til mors kjøttkaker!

Du ser vi har piano noen av barna fikk tilog med piano timer,og en voksen søster spillte og sang i Sigbjørns flotte begravelse.Han fikk en verdig avskjed,selv om det er en mager trøst.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Her har jeg mer å berette i dette galskapens system,og om hvordan det kan arte seg.
En søndag et år etter at de 5 hadde flyttet i fosterhjem så var Sigbjørn og en bror hjemme på helge besøk.Vi gikk tur Sigbjørn hadde sykkel og broren løperhjul.Mannen min og meg gikk et stykke foran opp en bakke,så hører vi skrik og hyl.Da ser vi broren løfte løperhulet og kaster det mot Sigbjørn . Vi springer til men skaden var allerede skjedd Sigbjørn gråter og hadde vondt i ryggen.Faren setter seg ned i grøften med Sigbjørn og trøster ham ,og hjelper ham.Jeg tar med meg broren og går hjemover for å hente bilen.AKKURAT DA KOMMER DET EN BIL KJØRENDE FORBI,MEN HAN BARE KIKKER STOPPER IKKE .

Så ble det et basketak mellom de to brødre hjemme,for Sigbjørn var sint på broren,og da får Sigbjørn brekt et lite bein i hånden.Men det visste ikke vi da i helgen.

Det som så skjer er at Sigbjørn må jo på røntgen etter helgen,og da er han i fosterhjemmet.Han forteller til fostermor hvordan det skjedde,men han blir overhodet ikke trodd.Nei, det var det pappa som måtte ha gjort,og det endte med at pappa ble politianmeldt av sosialsjefen.De gadd ikke engang snakke med faren før de anmeldte han,barnevernet altså.

Sigbjørn kom først i politi avhør med fostermoren,og han gjentok at det ike var pappa ,og de avhørte ham i et lengre avhør.Tilslutt bryter han fullstendig sammen og roper at han vil hjem til pappa.Han forteller hvor vondt han har det.Dette avhøret ble lest opp for faren etter at han og ble avhørt.Faren forteller hva som skjedde og saken blir henlagt på grunn av bevisets stilling,og Min mann anmelder sos.sjefen for falsk anmeldelse,og det var hår reisende at de ikke snakket med min mann først.

Den bilen som kjørte forbi hadde ikke gode hensikter,det var en fyr som hadde sett helt nede fra huset sitt at en stor person slo en liten,og det måtte jo vere faren.
Ja,så gale kan det gå ,og tenk hvor grusomt dette var for Sigbjørn,og vi har aldrig fått noen beklagelse fra barnevernet. Det var jo ingen beviser mot faren,og Sigbjørn ble ikke trodd.

Syns dette barnevernet har vert grusomt,tenk anmelde faren uten først å gidde å spørre ham om hva som skjedde,og så politiet opp her i 4 dager jagende etter Sigbjørn noen år senere.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Ja,må få med at broren som gjorde dette ,var og inne til avhør hos politiet ,og han innrømmet at han hadde gjort det.Men barnevernet trodde fortsatt at det var faren.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Det er visst ingenting som kan få barnevernet fra å tro det aller verste om foreldrene. I dette tilfellet var barnevernet fast overbevist om at det hadde rett fordi det hadde et vitne. Hadde det vitnet blitt kryssforhørt så ville det ha fremkommet at avstanden var lang og at vitnet meget vel kunne ha tatt feil av faren og den eldre broren. Det er derfor det er så viktig med førstehåndsutsagn, snarere enn annenhåndsutsagn. Politiet klargjorde saken, og da burde barnevernet tatt det til følge istedenfor å tviholde på en annen versjon.

Barnevernet burde ikke hatt rett til å fatte egne avgjørelser uavhengig av politiet, for det er det ikke kompetent til å gjøre. Dessuten hadde ikke politiet blitt involvert hvis ikke sosialsjefen hadde sendt en falsk anmeldelse.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Barne"vernet" drar til seg hvor mange avvikere som helst. Et hvert tenkende menneske unngår slik dikting. Den intellektuelle standarden i bv er lavere enn i 10. klasse på ungdomskolen.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Da Sigbjørn var i politi avhør ble han presset veldig langt. Det kommer frem fra referatet av politi avhøret at de prøvde å få ham til å tilstå at faren hadde gjort noe han ikke hadde gjort. avhøret ble avbrutt da han fikk et stort psykisk sammen brudd. Itillegg til at han hadde fått en vond fysisk skade så ble han presset til det ytterste av barnevernet.Så grusomt fortvilende det må være for et barn ikke å bli trodd på.De hadde laget så mangen sår og arr på sjelen til Sigbjørn at da han flyttet hjem på prøve så var han så ødelagt at han klikket for bagateller.Det var fordi han var blitt deprimert,og behandleren hans gjorde det ikke bedre.Han prøvde å fortelle Sigbjørn hvilken elendig barndom han hadde hatt.

Men legg merke til at da Sigbjørn bodde hjemme fikk vi ikke en telefon fra barnevernet om hvordan det gikk hjemmeBurde de ikke brydd seg mere om gutten da? spurt hvordan det gikk ,og spurt hva vi trengte hjelp til? Sigbjørn ble kallt ned til møter hos saksbehandler men det opplevde han som tortur.Han ble dårlig bare av å være der hun har vert så grusom mamma sa han ofte.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Sigbjørn har hatt en god oppvekst hjemme hos sine foreldre.Selvsagt har vi ikke vært feil frie,men det finnes ikke perfekte foreldre. Her har vert mye latter og glede.
Jeg har mangen bæreposer fulle av bilder jeg har tatt av ungene i oppveksten.Så mangen bilder har jeg tatt at jeg ikke kan lime alle inne i album.
Ungene våre vokste opp i naturskjønne omgivelser,men det er bare 5 min å gå så er vi nede i sentrum.De var masse ute,og Sigbjørn var en gutt som fikk klatre mye i trær.Begge foreldrene er spreke langt over det som er vanlig.Vi elsker naturen og fysiske aktiviteter,og alt dette tok vi ungene med på.
De vokste opp i et røyk og alkoholfritt hjem. Alle bade turene vi tok vi begynnte bade sesongen i mai og den varte til uti september.

Det at SIGBJØRN MÅTTE FLYTTE UT AV HJEMMET TI ÅR GAMMEL VAR EN KATASTROFE FOR HAM.
Husker godt den tiden han bare fikk komme hjem en lørdag i mnd 6 timer,og det varte i ca.10 mnd til vi hadde ny rettsak.

Faren stekte alltid pannekaker til Sigbjørn da han kom hjemde 6 timene.Det var ikke så mye vi rakk å gjøre på de timene,og Sigbjørn var så kuet han var redd å komme litt forseint ned i fosterhjemmet.

Det står i papirene til rettsaken i tingretten 04 ,at Sigbjørn er en lydig gutt det skriver kommunens advokat.
Men så har Sigbjørn blitt eldre og han begynner å tenke mer og mer selv.Han var ikke bare lydig lengre da de skulle sende ham i beredskaps hjem.Det var noen uker før rettsaken,og sosialsjefen kom og sa at fosterforeldrene var utslitt og måtte hvile,og det var bl.a pga vi skulle ha ny rettsak.
Sigbjørn måtte gå og pakke sa sos.sjefen,men Sigbjørn pakket sovepose,stjal kjeks fra fostermor,og tok på seg hodelykt satte seg på sykkelen ved midnatt.Det var i september med regn og uver,og han syklet retning hjemmet.Oppe i fjellet der var det et saue hus av stein og med blekktak,og der gikk han i stummende mørke og gjemmte seg vekk.Der skulle han bli og aldrig tilbake dra...

Da faren lette etter Sigbjørn så oppsøkte han først steder der de hadde gått sammen,og etter noen timers leting så fant han Sigbjørn kald og tørst i det sauehuset.Han var tydelig lettet over at det var pappa som fant ham.

Det er så bittert for oss foreldreå tenke på at ved Sigbjørns tragiske død så gikk en stor person sannsynligvis tapt.
Sigbjørn var en gutt med et stort hjerte,og med omtanke for dem han var glad i.Sigbjørn kjennte så mangen folk for han var en gutt som var veldig utadvent ,og han likte å prate,spørre og fortelle. Smilet satt alltid løst og han kunne gråte og le om hverandre.Han hadde godt med humor og så det komiske i mye.
Hun sa jo det legen på rogaland ungdoms psyk. i mars 06 noen få uker før han døde.Ta ham med dere han er en ressurs person for samfunnet
Barnevernet gjorde ikke Sigbjørn til en ressurs person de skulle rakke ned på hans familie,mamma sa han til med 4 mars han var hjemme.Du skulle bare vite hva de barevernet sier om dere.Jeg kan si allt til de om dere og de tror hvert ord jeg sier selv om det ikke er sant.

Sigbjørn må ha følt det ikke var mere håp for ham på denne jorden.Han snakket i flere timer med en ungdoms kontakt dagen før han døde. Ungdoms kontakten fortalte meg at Sigbjørn hadde spurt ham da de tok farvel.tror du det er noe håp for meg?

Ja,slik endte det altså etter vel 5 år på barnevernet en gutt som var forvirret,ikke så noen verdi i seg selv,og som hadde mistet alt håp og tro på at noen ville hjelpe.
Men han var jo i det profesjonnelle hjelpe apparatet,og så hadde de ikke forstått på institusjonen der han bodde at han bl.a. var sterkt deprimert.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Sigbjørn har hatt en god oppvekst hjemme hos sine foreldre.Selvsagt har vi ikke vært feil frie,men det finnes ikke perfekte foreldre. Her har vert mye latter og glede.
Jeg har mangen bæreposer fulle av bilder jeg har tatt av ungene i oppveksten.Så mangen bilder har jeg tatt at jeg ikke kan lime alle inne i album.
Ungene våre vokste opp i naturskjønne omgivelser,men det er bare 5 min å gå så er vi nede i sentrum.De var masse ute,og Sigbjørn var en gutt som fikk klatre mye i trær.Begge foreldrene er spreke langt over det som er vanlig.Vi elsker naturen og fysiske aktiviteter,og alt dette tok vi ungene med på.
De vokste opp i et røyk og alkoholfritt hjem. Alle bade turene vi tok vi begynnte bade sesongen i mai og den varte til uti september.

Det at SIGBJØRN MÅTTE FLYTTE UT AV HJEMMET TI ÅR GAMMEL VAR EN KATASTROFE FOR HAM.
Husker godt den tiden han bare fikk komme hjem en lørdag i mnd 6 timer,og det varte i ca.10 mnd til vi hadde ny rettsak.

Faren stekte alltid pannekaker til Sigbjørn da han kom hjemde 6 timene.Det var ikke så mye vi rakk å gjøre på de timene,og Sigbjørn var så kuet han var redd å komme litt forseint ned i fosterhjemmet.

Det står i papirene til rettsaken i tingretten 04 ,at Sigbjørn er en lydig gutt det skriver kommunens advokat.
Men så har Sigbjørn blitt eldre og han begynner å tenke mer og mer selv.Han var ikke bare lydig lengre da de skulle sende ham i beredskaps hjem.Det var noen uker før rettsaken,og sosialsjefen kom og sa at fosterforeldrene var utslitt og måtte hvile,og det var bl.a pga vi skulle ha ny rettsak.
Sigbjørn måtte gå og pakke sa sos.sjefen,men Sigbjørn pakket sovepose,stjal kjeks fra fostermor,og tok på seg hodelykt satte seg på sykkelen ved midnatt.Det var i september med regn og uver,og han syklet retning hjemmet.Oppe i fjellet der var det et saue hus av stein og med blekktak,og der gikk han i stummende mørke og gjemmte seg vekk.Der skulle han bli og aldrig tilbake dra...

Da faren lette etter Sigbjørn så oppsøkte han først steder der de hadde gått sammen,og etter noen timers leting så fant han Sigbjørn kald og tørst i det sauehuset.Han var tydelig lettet over at det var pappa som fant ham.

Det er så bittert for oss foreldreå tenke på at ved Sigbjørns tragiske død så gikk en stor person sannsynligvis tapt.
Sigbjørn var en gutt med et stort hjerte,og med omtanke for dem han var glad i.Sigbjørn kjennte så mangen folk for han var en gutt som var veldig utadvent ,og han likte å prate,spørre og fortelle. Smilet satt alltid løst og han kunne gråte og le om hverandre.Han hadde godt med humor og så det komiske i mye.
Hun sa jo det legen på rogaland ungdoms psyk. i mars 06 noen få uker før han døde.Ta ham med dere han er en ressurs person for samfunnet
Barnevernet gjorde ikke Sigbjørn til en ressurs person de skulle rakke ned på hans familie,mamma sa han til med 4 mars han var hjemme.Du skulle bare vite hva de barevernet sier om dere.Jeg kan si allt til de om dere og de tror hvert ord jeg sier selv om det ikke er sant.

Sigbjørn må ha følt det ikke var mere håp for ham på denne jorden.Han snakket i flere timer med en ungdoms kontakt dagen før han døde. Ungdoms kontakten fortalte meg at Sigbjørn hadde spurt ham da de tok farvel.tror du det er noe håp for meg?

Ja,slik endte det altså etter vel 5 år på barnevernet en gutt som var forvirret,ikke så noen verdi i seg selv,og som hadde mistet alt håp og tro på at noen ville hjelpe.
Men han var jo i det profesjonnelle hjelpe apparatet,og så hadde de ikke forstått på institusjonen der han bodde at han bl.a. var sterkt deprimert.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Må huske å få med at Sigbjørn hadde sagt til denne ungdoms kontakten at han ikke forstod hvorfor han ikke kunne bo hos sine foreldre.
Da hadde ung.kontakten svart at din mor kan være narkoman uten at du vet det
Jeg sa dette til ung.kontakten da Sigbjørn var død,å nei sa han og prøvde å bort forklare jeg mente det ikke slik.Men HAN HADDE JO SAGT DET,OG DETTE KOM SIGBJØRN. HJEM OG FORTALTE OSS .Denne ung.kontakten hadde aldrig møtt hans foreldre.Ung.kontakten snakket jeg med i tlf i lengre samtaler etter dødsfallet.Han hadde bare godt å si om Sigbjørn og han avsluttet med at kansje barnevernet skulle være mer forsiktig med å ta barn ut av hjemmet,og han sa at han hadde lært mye av Sigbjørn.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Barnevernet skjærer alle over en kam. Jeg tror de er så innpodete med at klientene skal slite med tungt narkotikamisbruk eller ha tunge psykiatriske diagnoser at de ikke reflekterer over at det er helt alminnelige mennesker de har med å gjøre.

Jeg tror de ansatte i barnevernet stoler blindt på at barnevernet er ufeilbarlig. De kan ikke få seg til å tro at barnevernet kan ta barna fra foreldre som det ikke er noe alvorlig galt med. Derfor blir alle overgrep forsøkt bortforklart på ulikt vis, slik ungdomskontakten forsøkte overfor Sigbjørn: moren din kan være narkoman for alt du vet.

Ellers i samfunnet er slike ærekrenkelser forbudt, men de barnevernsansatte er i praksis hevet over loven.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

En sønn har fått flytte hjem og glade er vi for det.Han har bodd hjemme i et år nå.
Den frekke fylkesnemda skrev i dommen de ikke trodde vi kunne gi ham god nok omsorg,og at han helst burde vert i en mindre institusjon.Er det ikke makabert å mene noe slikt,broren var på en mindre institusjon ,og tok sin død av det.
Han som bor hjemme hadde levet et liv han ikke ville ha i fosterhjemmet.Jeg følte meg aldrig hjemme der,og satt mye på rommet og spillte,og gikk bare ned for å spise.I en periode fikk han beskjed på at traff han mor på gaten,vi bodde i samme bygd,så hadde han ikke lov å snakke med meg.Jeg traff ham en gang i butikken og han var livredd for å snakke til meg.Han kikket seg rundt og fikk det travelt.

Det må da vere barnemishandling å si slikt til et barn,er det rart han ikke følte noe godt oven for fosterforeldrene.Han var blitt så skuffet over dem,og i rettsakene snakket fosterfar i flere timerHan sa det samme om og om igjen vår sønn måtte beskyttes mot sin mor,for jeg kunne finne på å fortelle ham mye rart,eks. hva barnevernet egentlig holdt på med.

Nei,tull og tøys det trengte jeg ikke for det så og opplevde han selv han var jo 13 år ,og en oppegående gutt. Han kan takke seg selv for at han kom seg hjem.
Han har virkelig blomstret opp,og han er kun på rommet når han sover.Han er pappa gutt og har savnet pappaen sin mye.Det har vert mye strev,og motbakker,for vi fikk hjem en skadet og asosial gutt av barnevernet.
Vi har stått sammen mannen min og jeg i grensesetting og om hva som er akseptabel adferd i vårt hjem.
Vi har lykkes gutten har nå funnet roen,og han har et mye bedre samspill med oss.
Men det må sies at å få barn i tenårene hjem som har bodd hjemme fra i årevis er ikke en enkel oppgave.
De er så såre og full av savn og lengsel,at de er helt ute å kjøre følelsesmessig.
Vi har kjempet kampen alene,og legg merke til barnevernet har ikk
e vert interessert i å følge oss opp med den biten.Ikke en telefon om hvordan det går i dette året som har godt.
Gutten har vert på avhør hos saksbehandler en gang pr.mnd,men det liker han ikke.Jeg ser du får godt stell hadde hun sagt til ham en gang han var der.
Ja, han får nye klær ,rene klær gode middager,alt han har lyst på av mat,og han trives spiser,og må legge seg senest kl.22 når han skal på skolen.
Men det aller viktigste han føler seg ønsket og elsket,og aller viktigst her hører han til.Her er hans hjem hans historie her kommer søsken på besøk,farmor og mormor.

Ja,det er enda godt når historien ender godt,men det gjorde det ikke med Sigbjørn,og vi foreldre er merket for livet av det.Det er sant det som står i bibelen at spesiellt for en mor er det å miste et barn veldig tungt.

Vi har 2 små jenter,ja,de begynner å bli store nå som vi bare får se 2 ganger i året under tilsyn.Slik har vi hatt det med dem i snart 6 år nå,men vi skal ha sak i tingretten om et par mnd.vi får se om en i sort kappe skjønner hva vi er utsatt for.Det er i allefall ikke barnevern!

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Fikk brev fra sokndal kommunes advokat i går. Det er så frekt det han skriver i tilsvar til rettsaken vi skal ha i tingretten.Han skriver vi ikke er i stand til å gi et minimum av følelsesmessig omsorg for barna.Det er regelrett løgn. Vi har hatt en sønn boende hjemme i et år nå ,og han har virkelig blomstret opp.Han er sint på barnevernet her i kommunen ,for som han sier de tok 5 år av livet mitt,og jeg hadde det så vondt for jeg savnet familien min så mye.

En annen sønn kommer hjem i alle ferier og ellers hver 3 uke,og hvordan kan det ha seg at han vil det.Jo,fordi han har det kjekt med oss og føler han er ønsket,og at vi er glade for ham.osv.
Hvordan kan det ha seg at alle de andre voksne barn kommer mye hjem på besøk,og i alle ferier er her fullt hus.

Det harmonerer ikke med det kommunens advokat skriver. Nå mener de bv.i kommunen at vi ikke skal få se de to minste barna i det hele tatt.

Resultatet av barnevernets følelsesmessige omsorg i 5 og et halvt år var at en 15 år gammel gutt endte sitt liv i graven.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

 
Hva heter kommuneadvokaten, May-Britt? Legg gjerne ut navnet på ham og kommunen her – det er viktig å hele tiden hindre at de får skjule seg.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net