|
En sønn har fått flytte hjem og glade er vi for det.Han har bodd hjemme i et år nå.
Den frekke fylkesnemda skrev i dommen de ikke trodde vi kunne gi ham god nok omsorg,og at han helst burde vert i en mindre institusjon.Er det ikke makabert å mene noe slikt,broren var på en mindre institusjon ,og tok sin død av det.
Han som bor hjemme hadde levet et liv han ikke ville ha i fosterhjemmet.Jeg følte meg aldrig hjemme der,og satt mye på rommet og spillte,og gikk bare ned for å spise.I en periode fikk han beskjed på at traff han mor på gaten,vi bodde i samme bygd,så hadde han ikke lov å snakke med meg.Jeg traff ham en gang i butikken og han var livredd for å snakke til meg.Han kikket seg rundt og fikk det travelt.
Det må da vere barnemishandling å si slikt til et barn,er det rart han ikke følte noe godt oven for fosterforeldrene.Han var blitt så skuffet over dem,og i rettsakene snakket fosterfar i flere timerHan sa det samme om og om igjen vår sønn måtte beskyttes mot sin mor,for jeg kunne finne på å fortelle ham mye rart,eks. hva barnevernet egentlig holdt på med.
Nei,tull og tøys det trengte jeg ikke for det så og opplevde han selv han var jo 13 år ,og en oppegående gutt. Han kan takke seg selv for at han kom seg hjem.
Han har virkelig blomstret opp,og han er kun på rommet når han sover.Han er pappa gutt og har savnet pappaen sin mye.Det har vert mye strev,og motbakker,for vi fikk hjem en skadet og asosial gutt av barnevernet.
Vi har stått sammen mannen min og jeg i grensesetting og om hva som er akseptabel adferd i vårt hjem.
Vi har lykkes gutten har nå funnet roen,og han har et mye bedre samspill med oss.
Men det må sies at å få barn i tenårene hjem som har bodd hjemme fra i årevis er ikke en enkel oppgave.
De er så såre og full av savn og lengsel,at de er helt ute å kjøre følelsesmessig.
Vi har kjempet kampen alene,og legg merke til barnevernet har ikk
e vert interessert i å følge oss opp med den biten.Ikke en telefon om hvordan det går i dette året som har godt.
Gutten har vert på avhør hos saksbehandler en gang pr.mnd,men det liker han ikke.Jeg ser du får godt stell hadde hun sagt til ham en gang han var der.
Ja, han får nye klær ,rene klær gode middager,alt han har lyst på av mat,og han trives spiser,og må legge seg senest kl.22 når han skal på skolen.
Men det aller viktigste han føler seg ønsket og elsket,og aller viktigst her hører han til.Her er hans hjem hans historie her kommer søsken på besøk,farmor og mormor.
Ja,det er enda godt når historien ender godt,men det gjorde det ikke med Sigbjørn,og vi foreldre er merket for livet av det.Det er sant det som står i bibelen at spesiellt for en mor er det å miste et barn veldig tungt.
Vi har 2 små jenter,ja,de begynner å bli store nå som vi bare får se 2 ganger i året under tilsyn.Slik har vi hatt det med dem i snart 6 år nå,men vi skal ha sak i tingretten om et par mnd.vi får se om en i sort kappe skjønner hva vi er utsatt for.Det er i allefall ikke barnevern!
_________________
MAY-BRITT TYSNES
|
Board index » RESULTATENE AV SÅKALT BARNEVERN » >> Selvmord etter barnepolitikkens maktmisbruk i familiene
