langora wrote:
Frykt er jo nettopp det barnefjernet bruker som ett maktmiddel for å nå sine mål.At foreldre kanskje reagerer irrasjonelt/unormalt i møte med disse overgriperne som barnefjernet er er vel kanskje ikke så rart med tanke på at de hele tiden går rundt med den største frykten av alt:
DET Å MISTE SINE BARN.
Den frykten foreldre føler i møte med barnevernet er en reell frykt for urettmessig å bli fratatt sine barn. Likevel blir denne frykten brukt mot foreldrene; det blir fremstilt som om foreldrene er spesielt redde og engstelige personer. Samtidig bruker barnevernet frykten som foreldrene føler, til å presse foreldrene til å godta tiltak de elllers ville ha avvist. Det er frykt for hva som ellers vil skje som får foreldre til å åpne døren for barnevernerne. Det er frykt som får foreldre til å akseptere utredning i undersøkelsesfasen. Det er også frykt som i mange tilfeller får foreldre til å akseptere hjelpetiltak de verken ønsker eller trenger.
Barnevernet ønsker å nedtone at foreldre føler sterk frykt i møte med dem. Derfor brukes evfemismen "engstelse" istedenfor det mer nøytrale frykt. Istedenfor å skrive "mor frykter barnevernet" skrives det at "mor er engstelig for å bli fratatt barna". Dermed blir hatten hengt på "mor" istedenfor på barnevernet.
En enkel måte å redusere foreldres frykt for barnevernet på ville vært å fjerne tvangsparagrafen, og ikke minst muligheten for administrative hastevedtak. Jeg tror muligheten for at barnevernsleder kan fatte et administrativt vedtak om å fjerne barna er noe av det som skaper aller mest frykt hos foreldre fordi dette åpner for at barna kan bli tatt på grunnlag av en subjektiv feil-vurdering.