Jaså, barnevernsofrene prøver å gjøre motstand mot ødeleggelsen av deres familier?

"Barnevernsleder Heidi Aune i Ytre Namdal sier at i saker hvor en må bruke tvang, kan det være vanskelig for alle parter.
– I slike situasjoner kan folk bli rabiate, og det kan bli sagt ting i affekt som kan virke truende. Det kan være ubehagelig for oss."

Trusler tærer på kreftene

Jeg vil faktisk si at det er en smule oppmuntrende hvis noe som helst tærer på barnevernsarbidernes krefter til å herse med familier.

  

Det er rart at ingen av familiene som barnevernet "hjelper" er takknemlige for "hjelpen". Tvertimot, så truer familiene med å sette fyr på huset til barnevernerne, angripe dem med øks, skade bilen og barna etc.

Barnevernerne selv synes det er "ubehagelig" å gå inn i den private sfære hos familier "som har det vanskelig" om de ikke skal utsettes for trusler i tillegg.

Hva om barnevernet sluttet å "gå inn i den private sfære" og lot familiene ordne opp selv isteden? Hva er det med disse menneskene i barnevernet som gjør at de på liv og død skal trenge seg inn i andres familier?

Hvorfor er det tillatt å trenge seg inn i familier når voldtekt (fysisk gjennomtrengning i kroppen) er forbudt?

Leder av Sveio "barneverntjeneste", Anne Beth Tofte, er en annen truet martyr:

Leder for barnevernet i Sveio, Anne Beth Tofte, henges ut på internett i forbindelse med kidnappingssaken.

Tofte blir utsatt for grove og ensidige beskyldninger på flere internettsider.

– Dette er baksiden av ytringsfriheten og internett. En kan henge ut folk uten å stille krav til sannhet, sier Tofte.

Er det noen som er ekspert på å henge ut folk, så må det være de ansatte i "barnevernet". Der stilles det ingen krav til sannhetsgestalten i alle de løse påstandene og subjektive vurderingene som skrives i sakspapirene, som siden blir oppbevart i åresvis til skade for barna.

– Jeg er anmeldt fem ganger i år. I brevene jeg har fått fra politiet står det at saken er henlagt som åpenbart grunnløs anmeldelse, sier Tofte oppgitt.

Når foreldre blir anmeldt til "barnevernet" blir sakene aldri henlagt som åpenbar grunnløs anmeldelse, selv om det er det de burde vært. Åpenbart falske anklager mot foreldrene fører til årelange prosesser, og foreldrene klarer aldri å renvaske seg for mistanken som "barnevernskonsulentene" har mot dem. Derfor må familiene alltid leve med trusselen om nye angrep.

– Det er forferdelig ubehagelig for dem som blir utsatt, og det senker også terskelen for hvordan personer føler de kan oppføre seg ovenfor ansatte i barnevernet, sier Reese, som også selv er blitt hengt ut.

Jeg vil som Marianne Skånland si at det er positivt at det oppleves som ubehagelig for de ansatte i "barnevernet" å bli hengt ut. Det bør ikke være behagelig å gå på jobb for å stjele andres barn og ødelegge barnas barndom og fremtid.

Kampen mot hunndjevelene i "barnevernet" må fortsette, selv om Anne Beth Tofte har lav frustrasjonstoleranse og synes det er svært ubehagelig at noen kritiserer henne for den organiserte menneskehandelen hun er leder for i Sveio kommune.

Bakke blir utsatt for grove og ensidige beskyldninger fra flere instanser.

Men det skal altså jeg måtte tåle, men ikke Tofte? Er hun mer verd enn meg?

Til det første innlegget.

Tenk jeg har truet. Ikke bare en barnevernsansatt, men flere. Med å sørge for at di skal miste jobben. Å den står jeg for 100%.

Ja tenk at ingen familier er fornøyd med det barnevernet gjør.Noe veldig veldig galt her da tydeligvis.

Ja tenk over dette

over 10 000 nye barn inn i barnevernet i året. (husker ikke eksakt statistikk.)

Å alle disse barna har foreldre som ikke eier selvinnsikt.... hm....