Jeg fikk god kontakt med en person som også
var i en dyp krise (men av annen årsak)da dette
med BV og kidnappingen på skolen av vår Marcus
skjedde.

Vi hjalp hverandre med mangt,jeg ville ofte snakke
om min sak,men skjønte at denne personen ikke ville
det,noe jeg forstår godt nå som jeg vet og lenge har visst.

En dag hun kom innom oss så hun så lykkelig ut og
kunne da fortelle det at hun hadde vært innom bv og
fått skrevet seg ut av deres system.Er det så enkelt?

Det var en hun kjente via noe hun drev med so jobbet
innen bv og behandlet hennes sak,nå har visst også
denne personen sluttet å jobbe i bv,har jeg hørt i ettertid?

Men de som blir registrert i papirene innenfor bv etaten,
kan de føle seg helt trygge i ettertid?

Vi har desverre ikke så god kontakt nå,da hun har flyttet
et stykke utenfor byen(samme kommune)og giftet seg opp
igjen.Ønsker svar på dette,mulig hun føler seg trygg og jeg
håper hun er det.

Bv henlegger og starter nytt, henlegger og starter nytt, henl....

Vi er da flere som har opplevet det i nærmere 20 år.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Du kan ikke "skrive deg ut" av barnevernet, men du kan a) nekte å samarbeide til en undersøkelse; b) nekte å ta imot et hjelpetiltak; c) trekke tilbake samtykker; og d) avslutte tiltak. (Kanskje fins det flere måter.)

Dersom du ikke samtykker til undersøkelse/utredning, så gjør du det vanskelig for barnevernet. Ofte henlegger de saken og begrunner det med at du ikke samtykket (du går da "glipp av" tiltak som betalt barnehage etc.), men de kan selvfølgelig tvinge deg ved å hjemle undersøkelsen i § 4-12.

Den som mottar et hjelpetiltak blir barnevernsklient (det er "fattet vedtak" om deg). Man kan selvfølgelig unnlate å be om slike tiltak, eller si at man ikke trenger det. Mange rister faktisk av seg barnevernet på dette stadiet.

Noen ganger suger barnevernet seg fast som igler og fremmer sak om tvang, og dersom du har barn som er under offentlig "omsorg" kan du selvfølgelig ikke "skrive deg ut".
Men altså: Når det gjelder forhold uten tvang, så trenger barnevernet faktisk ditt samtykke for å ha deg som klient. Som Arild skriver er det ingenting som hindrer dem i å starte ny sak på deg.

Er det ikke mulig å nekte samarbeid også når undersøkelsen er hjemlet i § 4-12? Tross alt ber de deg skrive under på papirer, for de ønsker helst at du samarbeider om undersøkelsen, og selv om de tar i bruk tvangsparagrafen så kan de ikke tvinge foreldre til å gå på møter eller la seg utrede. Det er også usikkert hvor dypt de kan trenge seg inn i heimen mot foreldrenes uttrykte ønske, for da må jo døren åpnes med makt. Det står i barnevernsloven at foreldrene ikke kan motsette seg hjemmebesøk uten at hjemmebesøk er nærmere definert; dreier det seg om ett besøk eller flere, hvor i leiligheten skal besøket skje, må de se alle rom etc.

Riset bak speilet er selvfølgelig at de når som helst kan vedta hastevedtak og fjerne barna med makt og ta utredningen/undersøkelsen med barna i forvaring. En undersøkelse kan også når som helst oppgraderes dersom foreldrene ikke samarbeider.

Det beste hadde jo vært at foreldre motsatte seg samarbeid allerede i undersøkelsesfasen, men alle sier at dette er meget farlig, især når undersøkelsen er hjemlet i § 4-12. Stemmer dette? Jeg er takknemlig for synspunkter.

Egentlig burde noen skrive en håndbok om dette emnet, men risikoen er stor for at myndighetene går gjennom boken med lupe og tetter alle smutthull.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det er risikosport å ha med barnevernet å gjøre. Enhver må derfor ta ansvar selv. Det fins ingen enkel mal...

Jo, selvfølgelig kan man fortsette å nekte å samarbeide med barnevernet selv om de tvinger seg på med § 4-12. De kan da innhente "dokumentasjon" (helsejournaler etc.) uten at klienten har samtykket til det, og de kan bruke politi for å tvinge seg inn i heimen. Eller, som Agrippa skriver: de kan fatte hastevedtak, hente barna, for så å "undersøke".
Det beste er selvsagt allerede i utgangspunktet å be dem dra dit pepper'n gror hvis de dukker opp (eller sender brev)!

Takk for svaret. Man må for all del ikke si som den svenske statsministeren Bildt, som er anklaget for korrupsjon etter å ha mottok opsjoner i et selskap, at han ønsker en undersøkelse velkommen. Feilen mange, om ikke alle foreldr gjør, er at de tror de kan renvaske seg for anklagene, for de har jo ikke gjort noe galt og har ingenting å skjule. Derfor gir de barnevernet innsyn nettopp for å bevise sin uskyld. Men slik går det jo ikke. Foreldrene beviser at de er uskyldige i anklagene i bekymringsmeldingen, men så finner barnevernet på noe nytt eller de finner noe å sette fingeren på, og nå har de jo fått dokumentasjonen de trenger.

Samtidig er barnevernet helt avhengige av å få foreldrene i tale. Bare slik kan de presse foreldrene med trusler. Dersom truslene blir fremsatt i brevs form, så kan det jo brukes mot barnevernet. Derfor blir barnevernerne helt hysteriske når foreldrene melder avbud til møte. De vil ha nærkontakt og helst vil de ha den dem hjemme hos familien. Slik kan de best utøve makten sin.

Derfor er det et godt råd til alle som blir forfulgt av barnevernet å holde mest mulig fysisk avstand. Slipp dem minst mulig inn på livet. Dessuten er det de som har bevisbyrden, ikke deg. Dersom noen anklager deg for å være psykisk syk, så la barnevernet bevise det. Ikke hjelp dem på noen måte, heller ikke med å renvaske deg, for da gir du dem bevisene de trenger på sølvfat, for de kommer til å trekke sine egne "faglige" konklusjoner.

Hvis bare flere foreldre kunne begynne å nekte ethvert samarbeid med barnevernet, så ville det bli så mye vanskeligere for dem. Dessverre har barnevernet få sperrer mot å bryte seg inn i hjemmene, men de foretrekker at foreldrene villig åpner døren av redsel for hva som ellers kan skje.

Frykten er deres våpen.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Som Arild skriver og jeg vil ta med en gang mappebarn altid mappebarn, de kunne like godt brennmerke deg med saksnummeret i pannen. Der forkynnelse i den utsatte familes nærmiljø i det de skal skappe sladder for å innhente opplysninger i sin undersøkelsessak medfører at ingen er trygg, hverken hos lege, sykehus eller skole. Så når familien flykter fra den totale utslettelse følger sakenr og papirer ganske sikkert med sin klient der de flytter til. Her bør man heller begynne å snakke om hvilke land er "trygge" for disse forfulgte familier å flytte til. Vet at Italia har såmye rot i sitt byråkrati at her tar det noe tid før familen kan bli plukket opp av interpol...

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/