Høringsuttalelse fra Helsetilsynet vedrørende ny kommunelov

Denne høringsuttalelsen har interessante ting.

Nyhet

Helsetilsynet, Tilsyn med barnevern, sosial- og helsetjenestene, 14 oktober 2016

"Formålet med tilsyn er å bidra til at tjenestene fyller kravene som er satt i lovgivningen til sikkerhet og kvalitet og ivaretar tjenestemottakernes rettssikkerhet, slik at de som mottar tjenester og befolkningen for øvrig kan ha tillit til tjenestene. Det er etter vårt syn viktig at utredninger om lovreguleringen av tilsyn også har en tydelig forankring i hva som ivaretar brukerne og deres interesser og ikke begrenses til avveininger om maktforholdet mellom stat og kommune. Det skriver Statens helsetilsyn i sin høringsuttalelse til ny kommunelov."

"Statsforvaltningskontrollen omfatter kontroll med at kommunenes virksomhet er innenfor lovens rammer, men den kan også omfatte kontroll med kommunenes bruk av fritt skjønn. Dette er to kvalitativt ulike kontrollformer."

"Tilsyn er kontroll av lovlighet, slik det første alternativet utvalget beskriver, og gir ikke anledning til å overprøve kommunens frie skjønn. Også som klageorgan er fylkesmannen gitt begrenset myndighet til å overprøve dette skjønnet."

"Statens helsetilsyn er enig i at det er summen av juridiske, pedagogiske og økonomiske virkemidler som er viktig for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet og god kvalitet i tjenestene. Som utvalget også er inne på må det imidlertid foretas en konkret vurdering av hvordan ulike juridiske virkemidler er egnet til å ivareta rettssikkerheten. Når det gjelder for eksempel overprøving av lovligheten av ulike kommunale velferdstjenester har domstolskontroll ikke vist seg å være et effektivt vern. Også alminnelige klageordninger, som baserer seg på initiativ fra den som mottar tjenester, har vist seg å ha svakheter overfor personer som har problemer med å ivareta sine egne interesser. Hovedformålet med tilsyn er å føre kontroll med om befolkningen faktisk får de tjenestene de har rett til."

Man kan klikke seg inn på selve høringsuttalelsen.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Ja, her var det mange byråkratiske formuleringer, men kan man ane at Helsetilsynet formidler at ikke alt fungerer slik det skal, og at rettssikkerhet og kvalitetssikring ikke er god nok?

Kanskje har Helsetilsynet begynt å ta til seg den massive kritikken som indirekte også rammer dem selv?

Fra høringsuttalelsen: "Tilsyn er kontroll av lovlighet, slik det første alternativet utvalget beskriver, og gir ikke anledning til å overprøve kommunens frie skjønn."

Denne formuleringen viser i grunnen hvorfor dagens klageordning blir et narrespill. Barnevern dreier seg jo nettopp om skjønn og synsing og intet annet. Det blir som å si at man kan klage på alt unntatt det saken gjelder. Da er man like langt, og da har myndighetene oppnådd det de ville med klageordningen: Produksjon av brev og korrespondanse, og intet annet.

Som utmattelsesstrategi er det genialt. Når en saksbehandler har fått nok, kan en annen overta, mens man som forelder står alene.

I vår egen sak har Fylkeslegen, som er det lokale Helsetilsynet, uttrykt både undring og mistillit overfor barnevernet i telefonsamtaler jeg har hatt. Men i sine formelle skriv blir konklusjonen alltid: "Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å kritisere barnevernet."

Helsetilsynet uttaler også: "For at tilsyn skal kunne være en effektiv rettssikkerhetsgaranti, må tilsynsmyndigheten være uavhengig."

Man må jo være jurist med fartstid innenfor byråkratiet for å forstå nøyaktig hva Helsetilsynet mener. Og jeg orker ikke fintolke alle deres formuleringer. Men dersom de mener at dagens tilsyn, inkludert det de selv står for, ikke er uavhengig nok, er de på sporet.

Det er også grunnen til at den ikke-foreliggende konklusjonen av Helsetilsynets såvidt igangsatte enkeltsak-granskning allerede er slaktet av enkelte.

Min egen erfaring er at Helsetilsynet sentralt og deres lokale representant Fylkeslegen kan korrespondere med oss frustrerte "brukere" i det uendelige uten å bidra noe som helst til at barnas situasjon bedres. Klageordningen skal være teori, og ikke praksis, ser det ut til. En massiv betongvegg man kan slå hodet sitt mot. Hver gang man får svar er det med en undertone av at man som klager egentlig er en pest og en plage for dem. Og da særlig når man ikke stilltiende slår seg til ro med å leve i utlandet de neste 10-15 årene, men krever at klageordningen og tilsynet skal ha en funksjon utover tørre og i realiteten innholdsløse formalia som tilsynsorganene til gjengjeld er eksperter på.

I tilslutning til mitt siste tilsvar fikk jeg oversendt Fylkesmannens interne e-postutveksling der en jurist ber en av legene om hjelp til "å få avsluttet denne saken en gang for alle".

Beklager.

Riktignok får barna våre nå en oppvekst som gir dem ballast og perspektiver langt utover det de kan få i et Norge som i visse henseender er ganske smalsporet. Likevel lever de i et eksil som nettopp skyldes at tilsyns- og klageordningen er til å le seg skakk av, - om man velger å ikke gråte. Saken vil derfor ikke bli avsluttet før vi foreldre begge er døde eller ikke-fungerende, barna er 18 år gamle, eller Fylkeslege og hjemkommune begynner å gjøre jobben sin med et minstemål av anstendighet.

I vår del av verden er det bare Gud som kjenner morgendagen. Heldigvis.

Jeg viser til samme sitat som MH Skånland allerede har nevnt,og familien-er-samlet allerede har nevnt og kommentert.

"Tilsyn er kontroll av lovlighet, slik det første alternativet utvalget beskriver, og gir ikke anledning til å overprøve kommunens frie skjønn. Også som klageorgan er fylkesmannen gitt begrenset myndighet til å overprøve dette skjønnet. Begrensningene i det kommunale selvstyret er gitt i lovgivningen."

Fylkesmannes tilsynsvirksomhet har altså ikke anledning til å overprøve kommunens skjønnsutøvelse. Absolutt ikke anledning! Det er meningsløst!

Også fylkesmannens klagebehandling har begrenset myndighet til å overprøve skjønnet.

Hvordan i all verden skal vi, publikum, allmennheten, greie å finne ut hvilke begrensninger i kommunens selvstyre som er lovfestet? Hvor langt skal kommunen få gå i å utøve selvstyret?

Går kommunens selvstyre så langt at de kan feildiagnostisere et traumatisert barn med personlighetsforstyrrelser? Et traumatisert barn har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, mens et personlighetsforstyrret barn (kronisk, varig skade) kan overlates til kommunehelsetjeneste og barnevern? (Ref. 15-åringen fra Små Enheter)

Et sitat til:
"Det er etter vårt syn viktig at utredninger om lovreguleringen av tilsyn også har en tydelig forankring i hva som ivaretar brukerne og deres interesser og ikke begrenses til avveininger om maktforholdet mellom stat og kommune."

Når jeg har skrevet konkrete og detaljerte klager til Fylkesmannen, har klagebehandlingen i realiteten vært begrenset til vurderinger av om kommunen har rett til å utøve fritt skjønn i klagesaken min. Klagen har ikke vært realitetsbehandlet. Hverken faktaopplysningene eller skjønnsutøvelsen har vært ettergått og overprøvd.

Allikevel har Fylkesmannen gitt kommunen medhold og skrevet svarbrev med ... bla bla bla ... jatte jatte ... sitat sitat ... på en slik misvisende måte at jeg som klager har blitt forledet til å tro at saken har vært realitetsbehandlet.

Fy f*en, sier jeg. Det er så ekstremt misvisende og skadelig at Fylkesmannen ikke engang kan gi et ærlig svar! Som feks ... "dette saksforholdet faller innunder kommunens frie skjønn og Fylkesmannen har ikke anledning til å overprøve skjønnet, kommunen gis dermed medhold ... bla bla bla ... jatte jatte".

Det er sykt.

Og familien-er-samlet, du må ikke gi deg. Fortsett å klage. Du har rett og en dag vil du bli hørt. Noe annet går ikke an.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

I et demokratisk samfunn skal selvsagt prosesser og avgjørelser kunne appelleres. Klageretten skal være reell. Det MH Skånland viser til og både mater familias og jeg selv beskriver, er en klageordning som er formell og uten reellt innhold. Den gjelder også sakkyndige, hvor Helsetilsynet gjennom et rundskriv i praksis har unntatt sakkyndige fra den klagetilgangen man skal ha ifølge helselovgivningen, og derigjennom gitt dem en immunitet som gjør at sakkyndige kan skrive hva som helst i en rapport og komme unna med det.

Det er nå innlysende for de fleste at sakkyndigordningen setter barnas rettssikkerhet i fare. Helsetilsynet kunne - utelukkende ved å ta på alvor det mandatet de har overfor ethvert helsepersonell - ha drevet en reell kontroll med de sakkyndiges arbeid.

Men fylkeslegene viser nå til helsetilsynets rundskriv og vegrer seg mot å vurdere sakkyndige, selv om rundskrivet strengt tatt ikke fritar fylkeslegene for klagebehandling. Sakkyndig rapport vil jo bli grundig vurdert i Fylkesnemnda, påpeker Fylkeslegen som mener å ikke ha mandat til selv å vurdere. Når jeg tar saken videre til Helsetilsynet sentralt, påpekes det at rapporten er vurdert av Barnesakkyndig Kommisjon, og at Helsetilsynet ikke vil klagebehandle rapporten. (Selv om den hyggelige damen i Helsetilsynet i en telefonsamtale på forhånd har uttalt at Fylkeslegen ikke kan unndra seg sitt tilsynsansvar overfor sakkyndig.)

Maktapparatet inntar den lite overbevisende rollen som hjelpeløs overfor et problem som i mange land ville blitt betegnet som korrupsjon, og som setter barnas fremtid i fare.

Helsetilsynets tilsyn er maktens tilsyn med makten. Flere synes å være klar over dette. Høringsrapporten som her er gjengitt er neppe ment som selvkritikk. Mellom linjene kan man likevel få inntrykk av at Helsetilsynet begynner å forstå det selv.

Helsetilsynets rundskriv til fylkeslegene: https://www.helsetilsynet.no/no/Regelve ... -IK-28-97/

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Siterer litt mer:
'"Lovutvalget har gjort en helhetlig gjennomgang av dagens kommunelov for å styrke det kommunale selvstyret og foreslå forbedringer for å sikre klarere og mer forutsigbare rammer for kommunenes virksomhet."

Hensikten med lovgjennomgangen er å styrke det kommunale selvstyret!

Den rettsløshet og de maktovergrep som i dag rammer folk som har rettigheter i forhold til kommunens barnevern-, helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester ... skal bli enda verre, skal ramme flere og produsere mer lidelse og flere ofre ... og attpåtil utvides slik at kommunen kan ramme enkeltpersoner på enda flere områder ..?

Er det ikke nok sosiale problemer, skader og sykdom her til lands?

Dette systemet er en form for kannibalisme. Der kommunens helse- og hjelpetjenester gis fritt spillerom til å trakassere, mobbe, plage, tyne og forfølge enkeltindivider og familier med så grove maktovergrep at folk påføres helseskader, økonomiske og sosiale skader og enkelte bukker under og omkommer.

For de som holder ut og overlever, vil det etter 15 - 20 - 30 - 40 år bli tilbudt kommunale og fylkeskommunale oppreisningsordninger. En slags plaster på såret.

For de som har greid seg såpass at de makter og orker å gå igjennom søknadsprosessen. De er tross alt heldige i forhold til de som ligger på kirkegården og tygger jord. Deres pårørende og etterlatte har ingen rettigheter i forhold til oppreisningsordningene.

Om du holdt seg i live gjennom tiår med maktovergrep og søknadsprosesser, vil du omsider motta noen luskroner for den lidelsen du har gjennomgått. Tapt tid og tapt livskvalitet kan aldi la seg erstatte med penger.

I mellomtiden lukker lokale politikere, rikspolitikere, alle klage- og tilsynsorganer øynene for maktmisbruket, og velger å la det fortsette.

Selv om de vet og ser og oppfatter og forstår de maktovergrepene og skadene enkeltmennesker blir påført.

Disse menneskene er også enkeltindivider. De har plikt til å stoppe maktmisbruket. Er de for feige? For uinteresserte og likegyldige? For dumme? For egoistiske? For uansvarlige?

Det er utrolig mange lusne og tarvelige mennesker i dette landet. Som tåler så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv.

Er sosialdemokratiet fullstendig ufølsomt for den lidelse "systemet" påfører andre? Er politikere og beslutningstakere så dumme at de tror enkeltindivider må ofres for fellesskapets beste?

Men barnevernsindustrien er både fellesskapets og barnevernsofrenes verste. Folk må bruke vett og greie å se forbi festtalene og psykobabbelet. Se virkeligheten. Lidelsen. Dødsfallene.

Det er vår plikt. Alle har vi plikt til å søke å unngå unødvendig lidelse. Alle og enhver.

_________________
Never, never, never give up!
"You have enemies? Good. That means you've stood up for something, sometime in your life." (Churchill)

Ja, forslaget om mer kommunalt selvstyre betyr mer makt til dem som vet og forstår minst. Det er det omvendte hierarki, som vi allerede har i barnevernssaker. Mens kritiske fagfolk mener at barnevern og kommune tvert imot må få redusert sin makt og sitt mandat.

Barnevernet er ungeflokken som med stor selvtillit og entusiasme marsjerer høylytt inn i det nybygde huset for å male, mens de andre håndverkerne står skrekkslagne og bevitner at siste hånd på verket blir en katastrofe.

Nå skal denne ungeflokken få fullstendig frie tøyler. Istedenfor å bli geleidet bort i sandkassen hvor de gjør mindre skade, skal de få levert brus og boller mens de stolt svinger kostene så malingen skvetter. Til slutt kaster de maling og boller på hverandre mens de hikster og ler så de nesten væter seg.

Ingen har tenkt å stoppe dem. Det er den bakvendte logikken som gjelder. Fungerer ikke barnevernet? - Da må vi ha mer barnevern, som må tidligere inn, som må få mer fullmakter og mer selvstyre.

Akkurat der er vi nå. Hvordan vi kom dit er usikkert. Men alt tyder på at all kritikken mot barnevernet fører til at politikerne føler at de må gjøre noe. Siden de på ingen måte klarer å definere krisen eller analysere problemet vi står overfor, ender vi opp med endringer, tiltak og nye lover som gjør vondt enda mye verre.

Protestene mot barnevernet vil imidlertid bare øke på i omfang og intensitet.