Samtalene vi har hatt med vår datter på tlf blir alltid lyttet på. Har prøvd og forklare henne at vi ikke får lov til og komme når ho ønsker det. men det har jeg fått klar beskjed om fra BV at jeg ikke får lov til og si. Forekommer slike uttalelser fra vår side blir samtalen avbrutt. Vi har fått klar ordre fra BV at vi blir frattatt samtalene vi har hatt hver uke om vi sier noe som helst som har med det temaet og gjøre.
Vi til nå hatt samvær sammen med barna to timer pr uke i beredskapshjemmet. Heldigvis har vi fått være mest for oss selv uten tilsyn under besøkene. All ære til beredskapsahjemmet for det for de har vært suverene helt fra den dagen de så hvordan vi virkelig var.
Under samværene derimot har vi kunnet snakke mer fritt med Sara. Ho spør oss hver gang: Kan vi få bli med dere hjemmat idag da mamma? Og da svarer jeg at dere kan nok ikke det i dag heller.Sara Sier da hvorfor det da? Og jeg sier at det er ikke fordi at mamma og pappa ikke vil ha dere med hjem men fordi Siri ( vår saksbehandler hos BV) sier dere ikke får lov. Fordi Siri mener at vi ikke er bra nok som mamma og pappa for dere at vi ikke er bra nok for dere. Sara sier da Jammen dere er det mamma dere er bra dere, jeg vil til dere jeg og Maren og Stina og vil det.
Og etter det starter ho og gråte. Sånn er det hver gang vi er der. Og nå har vi bare et par samvær igjenn før dommen fra fylkesnemda skal tre i kraft. Vi ble tildelt 4 samvær i året under tilsyn. Det er overgrep det .Ikke at vi som voksene foreldre mister kontakten med de for vi klarer og gi uttrykk for våre følelser og meninger: Men det er et stort overgep mot barna som ikke får sjansen til og si noe som helst. Og som slettes ikke blir hørt på noe som helst. De sitter og har det vondt og Skjønner ikke hvorfor det må være sånn.

Forresten: Det er IKKE adgang for fosterforeldre å overvåke telefonsamtaler mellom foreldre og bortplasserte barn.

Vi blir også avlyttet når vi skal snakke med Margareth og Hannah-Miranda på 12 og 10 år.Sånn har vi hatt det i 5 år og hun får ikke lov å ha mobil før hun er 13 om et år,gleder meg til det.Jeg skal begynne å si i telefonen det samme som moren til Kristoffer.Vi får bare ringe 3 ganger i året. på bursdagene og julaften.Det er vondt og hjerterått jeg tenker på dem hverdag når jeg våkner og før jeg sovner spesiellt da.DET ER ET MARERITT I LIVET MITT.

Jeg har en problem stilling jeg gjerne ønsker andres meninger om.
Tre av mine 4 barn (tre jenter fra fire år og nedover)ble tvangsflyttet i januar i år grunnet bl.a. grov omsorgssvikt og vanskjøtsel.