Lenke til programmet på SBS - Dateline:
Norway's Stolen Children? (Norges stjålne barn?)
SBS - Dataline, 26 juli 2016
Nederst under artikkelen om programmet er det en seksjon med tittelen "Show all" (Vis alt), som kan klikkes og bringer frem hele sekvensen av alt som blir sagt i programmet:
a transcript.
*
I forbindelse med programmet:
Det er noen leser-kommentarer under SBS's artikkel. Det er også 3 "Related links", lenker til relaterte nettsteder.
Dateline har også publisert flere artikler som har med programmet å gjøre:
Monica Fridtjofsen:
Why were my children taken away? (Hvorfor ble barna mine tatt?)
26 juli 2016
Georgina Davies:
Could we all be accused of bad parenting? (Kunne vi alle bli beskyldt for å være dårlige foreldre?)
26 juli 2016
Eldre artikkel:
In which countries are children happier – and why? (I hvilke land er barn lykkeligst – og hvorfor?)
15 mai 2015
*
Einar Salvesen:
Comment: The very worst that can happen with child protection (Det verste som kan hende med barnevern)
Natasha and Erik’s twins were taken away by Norway’s child protection service as soon as they were born. Now the family are fugitives in Poland, in a case that’s appalled psychologist Einar Salvesen.(Natasha og Eriks tvillinger ble tatt av norsk barnevern med én gang de var født. Nå er familien flyktninger i Polen, i en sak som har forferdet psykolog Einar Salvesen.)
SBS – Dateline, 27 juli 2016
Meget gode og klare uttalelser fra Salvesen her. På den negative siden er det en påstand om "tilknytning" som avslører de vanlige misforståelsene om at "tilknytningsteori" viser til noe virkelig og nærmest mekanisk:
"Another separation would hinder the parent’s ability to further bond with their children so vital at this age."(En adskillelse til ville hindre foreldrenes mulighet for at barna deres kan fortsette å knytte seg til dem, det som er så avgjørende i denne alderen.)
Imidlertid går han sterkt ut ellers:
"When I was called to be a witness in court I faced an irritable judge, an icy expert and fiercely hostile municipal attorney. It was mainly a cross-examination where they seemed to take little interest in my report on the children’s wellbeing and were much more concerned about how the couple had fled and violated the law.
They told me repeatedly I was obliged to inform the court where the twins could be found. That I should consider my career as a psychologist and if I did not divulge their whereabouts there would be severe consequences.
I repeatedly told the court that the parents acted out of self-defence against government mistreatment and due to the facts in the case I supported their action."(Da jeg ble innkalt som vitne i retten, sto jeg overfor en irritabel dommer, en iskald ekspert og en illsint fiendtlig kommuneadvokat. Det var i hovedsak en krysseksaminasjon hvor de syntes å være lite interessert i min rapport om hvorvidt barna hadde det bra og mye mere opptatt av hvordan paret hadde flyktet og brutt loven.
De sa gjentatte ganger til meg at jeg hadde plikt til å opplyse retten hvor tvillingene var å finne. At jeg skulle tenke på min karriere som psykolog, ot hvis jeg ikke avslørte hvor de var, ville det bli alvorlige konsekvenser.
Jeg gjentok overfor retten at foreldrene handlet i selvforsvar mot offentlig mishandling og på grunn av sakens fakta støttet jeg deres handlemåte.)
"There is no doubt this case highlights the very worst that can happen with Barnevernet and the limited recourse parents have within the Norwegian court system. But this case has also received widespread media coverage raising greater awareness within Norwegian society.
It has shown how the system is broken and the many flaws that stem from the psychopathic culture lies within it. My question is, how can we can overhaul this system and create a dialogue so we can act in the best interests of both the child and the family?"(Det er ingen tvil om at denne saken viser klart det aller verste som kan skje med barnevernet og den begrensede mulighet foreldre har i det norske rettsapparatet. Men denne saken har også fått bred mediadekning som øker oppmerksomheten i norsk samfunn.
Den har vist hvordan systemet er uriktig, og de mange feilene stammer fra den psykopatiske kulturen i det. Mitt spørsmål er: Hvordan kan vi rette opp dette systemet og skape en dialog, så vi kan handle til beste både for barnet og familien?)
Ett utsagn psykolog Salvesen kommer med i programmet burde det ha vært satt spørsmålstegn ved:
"According to research, 80% of the system is working well."(Ifølge forskning fungerer 80% av systemet bra.)
Einar Salvesen har gjentatt dette i andre sammenhenger også. Det virker som et forsøk på å stå på god fot med våre myndigheter gjennom å akseptere en nylig "forskningsundersøkelse" som myndighetene har fått utført, en som det imidlertid kan stilles spørsmålstegn ved:
familien-er-samlet:
Bufdir-rapport: Åtte av ti er fornøyd?Dateline selv gjør én typisk feil, en som gjentas av media igjen og igjen i barnevernssaker, den å tro at eneste måte å få tak i "fakta" slik de presenteres fra barnevernets side, er å få barnevernet til å kommentere:
"Barnevernet won’t comment on individual cases, so Dateline can only present the parents’ side of each specific story. Barnevernet says it only acts when it believes children are at serious and immediate risk."(Barnevernet vil ikke kommentere individuelle saker, så Dateline kan bare presentere foreldrenes side av hver enkelthistorie. Barnevernet sier de bare griper inn når de tror å vite at barn er i alvorlig og umiddelbar fare.)
Dette er ikke tilfelle. Alt barnevernet kan hevde i en sak, må legges frem i saksdokumentene som de sender til fylkesnevnden og domstolene. Og foreldrene og deres advokat har krav på fulle kopier av alt dette. Så det er bare for Dateline å spørre familien om tillatelse til å få kopier av doumentene.