familien-er-samlet wrote:
Og her ser vi den mulige
SLUTT-EFFEKTEN AV IDA-SAKEN:
– Noen ganger ser vi at det er for mye tvangsbruk. Historien om Glassjenta er et eksempel på det. Vi er opptatt av å identifisere disse tilfellene og komme tidlig inn for å unngå uheldig utvikling hos barn og unge. (Sjef for Bufdir Mari Trommald). http://www.fontene.no/nyheter/volden-av ... 0e00003864Ida skulle med andre ord fått "hjelp" tidligere. Bufdir bruker Ida som et argument for å føre barnevernet enda et steg i gal retning.
Rett hjelp til rett tidDen "hjelpen" Glassjenta fikk er
ikke rett. Uansett tid. Uansett situasjon, omstendigheter og sted.
Barnevernindustrien er fullstendig utenfor kontroll, og får lov til å krenke og provosere (psykisk skadde) barn inn i utagerende adferd. De skaper "verstinger". For å kreve mer betaling, mer penger.
Om barnet ikke allerede var psykisk skadet, ville ethvert normalt barn bli psykisk skadet, av krenkelsene, av provokasjonene hun ble utsatt for.
Trommald bryr seg ikke om, og lever ikke opp til barnevernlovens intensjon; rett hjelp til rett tid.
Trommald sier det ikke direkte, men, Trommald later som om Glassjentas utageringer har vært fullstendig uunngåelige følger av tidligere skader.
Selv om retten har slått fast at utageringene skyldes tvangs- og voldsregimet Glassjenta ble tvunget til å leve under. Retten beordret at tvangsregimet skulle opphøre.
Barnevernets respons på dommen var å vedta nye tvangstiltak.
Det er så ufattelig at slikt skjer i Norge. Selv om Glassjenta-saken ble belyst i all sin grusomhet i full offentlighet,
fortsetter maktmisbruket. Det er ufattelig. Det mest ufattelige av alt.