familien-er-samlet wrote:
Det er gjort mye forskning på dette, sa hun, og henviste til en forskningsrapport som hadde vist akkurat dette.
Alt fra mitt barndomsmiljø er jeg gjort svært kritisk til forskning. Likevel har jeg gjennom livet lært meg å sette lit til metoder for å komme frem til virkligheten, eller sannnheten, som jeg liker å si.
Jeg aner jo ikke hva personen bak nicket "familien-er-samlet" vet om forskningsdesign. Men som lesernes magefølelse ofte sier, så er ikke forskning nødvendigvis bevis på noe som helst. Og jeg skriver for leserne.
For å komme frem til slikt som sier at barn må bli sett, selv om foreldre må "doble seg" eller være på en "umulig måte", kan man bruke såkalt "kvalitativ metode". Den foregår ofte gjennom at forskeren fortolker eller intervjuer. På den måten får man frem subjektive følelser. Dette forteller ikke nødvendigvis om langsiktige skadevirkninger.
Noen ganger har man en spesiel gruppe, man forsker på, på en slik måte. F.eks pasienter i psykiatrien, avhoppere fra menigheter, kriminelle, etc. Da tolker man gjerne opplevelser og følelser til å være noe som skapte den situasjonen menneskene står i. Generaliseres dette, så får man at det er skadelig for folk flest, barn flest, osv. Det er en tankefeil/logisk fallgruve.
Forskningen er gjerne usikker grunnet tolkninger, og gjerne sammenhang. Den har en lav evidensgrad. Når slikt i tillegg f.eks generaliseres, så er man langt bort fra sann vitenskap.
Jeg vet ikke hvilken forskning det er snakk om, så derfor kan jeg bare skrive generelt. Uansett: Unger synes det er flott å bli lagt merke til, og foreldre synes det er flott å vise barna at man setter pris på dem.
For spesielt interesserte:
Kvalitativ metode
kunnskapsbasertpraksis.no/kritisk-vurdering/kvalitativ-metode/
_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
."Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<