Det er helt utrolig at fosterforeldre kan ha så mye makt, bv gjør jo allt de ber om. Bare fordi en av små jentene hadde under kvelds stellet og kallt tøyleken for en brors navn. Ja, så var han en overgriper og det i en alder av 9 år. Jeg var på et møte hos bv og fikk et brev fostermoren hadde skrevet om det. Jeg sa det ikke kunne vere mulig men bv bare flirte meg opp i fjeset. Så endte det slik da etter 6 mnd med helge besøk hvor vi hadde det kjekt med barna våre. Ja, de var jo ikke glade når de skulle gå , men vi gjorde så godt vi kunne , og spillte ikke på det at de vegret seg for å gå . Så ble det ny sak og fostermor gråt og sa at fikk jentene komme mere hjem. Ja, da sa hun dem opp for hun orket ikke å bli avvist av jentene etter hjemme besøk. Hjemmet hennes ble en krigs sone og det orket hun ikke. Så ble det 5 år 3 ganger i året med treff under tilsyn i en barnehage. Der bakte vi boller med barna jeg dro deig og kjevler og alt jeg trengte med hjemmefra. Nå er det flyttet til hjemmet vårt og 4 ganger i året med tilsyn. Ja jeg trodde en gang ikke sånnt var muligt men allt er mulig i barnevernets grep. Grunnen er at vi ike må snakke med barna, tenk om vi spurte om de lengtet hjem? OSV. Det er nedverdigene å bli behandlet som kriminelle, de bryter grunnleggende rettigheter, når skal det ta slutt?

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Dette er veldig vanlig praksis. Og, det er en veldig syk praksis hvor helt ufarlige og normale mennesker blir overvåket. Her burde det være mulig å få flere til å klage sammen til aktuelle instanser. Evntuell samlet saksøking med tanke på menneskerettighetsdom.

Det er vel også mulig å sende direkte til menneskerettighetsdomstol uten å gå vi norsk rett.

Kan ikke dette så godt. Flere som har noe å si?

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Arild, i utgangspunktet må man ha ført saken sin for norske domstoler for å kunne ta saken til Europadomstolen (EMD) i Strasbourg. Man må ha anket helt til topps: Høyesterett. Og man må sende klage til Europadomstolen innen 6 måneder etter siste rettsavgjørelse (evt. avslag). Vil man gjennom dette fort, så er det mulig å fremme begjæring om kjennelser (sak uten hovedforhandling).

For visse saker kan man klage direkte til Europadomstolen, f.eks. hvis man forhindres i å anlegge sak i hjemlandet sitt. Jeg kjenner ikke nok til reglene vedr. dette, og heller ikke kjenner jeg til hvorvidt det er mulig å anlegge gruppesøksmål.

Hei vi anket saken til høyesterett og ble avvist.Vi sendte til menneskerettighets domstolen ,men der var jo sophie greve fra bergen overdommer og hun kom jo fra gulating lagmanns rett som bestemmte vi skulle ha den besøksordningen. De hørte ikke på oss vi hadde gode vitner fra venner.De hørte kun på sakkyndige det er ikke ordentlige rettsaker det er bare teater .Du sloss ikke mot en like mann det er david mot goliat vi har ikke like våpen. De sakkyndige har tatt sitt stand punkt ,da er saken i realiteten avgjort. Det var wenche førland og kirsten westly. Vi hadde en ny runde i tingretten der Sigbjørn som tok sitt eget liv 27 mars i år vitnet for dommeren.Med den sakkyndige som tilhører.Vi skal nå ha ny sak i november i fylkesnemd nå vil ikke kommunen vi skal ha flere saker så de har prøvd å få stoppet det at vi skal bare ha det pr. papir der vi ike får møte og uten vitner. Vi vil ha små jentene hjem en helg i mnd og i ferier og uten tilsyn. De må få komme hjem en stund før de kan vite om de vil flytte hjem. begrunnelsen for at vi ikke skal få ha rettak er at det har den sakkyndige sagt og det er så skadelig for barna.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

ps greve satt ikke i saken vår i gulating lagmannsrett ,men var i strasbourg, men hun kommer jo fra den samme domstol.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Her er Sigbjørns beretning om hvordan han opplevde å bo i en barneverns institusjon. Jeg våkner brått en morgen 16 minutter over seks.Mareritt det vanlige,en fyr som jeg ser på som underlegen springer etter meg.Jeg stanser begynner og sloss,men denne personen dør ikke tar ingen skade.Så jeg springer videre ,prøver og fly.Han er etter meg fortsatt,alt repiteres helt til jeg plutselig våkner. Til min fortvilelse våkner jeg til et stort mareritt,livet mitt.Jeg våkner opp på et bokollektiv klokka er 6 så jeg lister meg ned i stua.Da får jeg som regeltre timer med fred før en voksen står oppog begynnerog mase.Jeg sitter over en kaffe kopp i to timer ,prøver å gjøre morgenen til noe harmonisk.Men etter to timer med overveining kom jeg fram til at det egentlig bare var temmelig sykt.Jeg hopper i dusjen dette er dagens høydepunkt her fra går allt bare nedover.Med frokosten blir spisingen stadig avbrutt av en stor feit skaphomse som stadig graver i hvordan jeg har det.Jeg har det helt jævlig men å snakkemed han gjør ikke bedre. Jeg smiler og sier topp.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Da vi skulle opp på rommet hans 3 dager etter han var død.Så hadde de lukket vinduet det hadde han hoppet ut igjennom.Ja, han døde altså ikke av det.Vi reagerte med en gang på at det var endel blod flekker i sengen,og nevnte det da vi kom ned.Ja, han har vel bare kuttet seg litt svarte styreren tørt.Som om det var helt dagligdags som å gå på do.Vi hadde ingen anelse om at han hadde det så vondt der han har aldrig gjort slikt hjemme,og det vet vi med sikkerhet. Der kunne han skrike ut sin fortvilelse ,hjemme altså og det gjorde han jo og.De burde jo gitt oss beskjed men ikke en telefon fikk vi med bekymringer fra dem.Nei,hva skulle de med oss for de var jo profesjonelle,tenk å si slikt når den flotte gutten vår lå på et kjølerom på sykehuset død. Jeg måtte ta farvel med gutten min, stelle ham og kle på ham i kisten.Jeg holdt hans iskalde hender ,og lovet ham at jeg skulle passe på familien hans søsknene hans og pappa så godt jeg kunne.Jeg må skrive jeg må gjøre noe kan ikke la det gå upåaktet hen at en flott gutt i begynnelsen av livets vår stor og sterk med et smil til alle et hjerte av gull og filosofisk anlagt og intelligent gikk i døden alene ,som han skriver i et brev.Pappa er mitt forbilde hadde han sagt til en kamerat, men pappa fikk jo ikke ha omsorgen i nesten 18 mnd. fikk sigbjørn bare komme hjem 6 timer en lørdag i mnd. kan enda se ham for meg der han talte ned på minuttene da var han 13 år.Det var en hel mnd til neste gang han så helten sin pappa. Pappa som fortalte masse historie om alle krigene i verden som sigbjørn elsket å høre på.Sigbjørn fikk en 6 er på skolen for fremføringen om slaget ved Stalingrad under 2 verdens krig. Læreren sa da han var død han fikk nok aldrig en så flott fremføring om Stalingrad igjenn.En kveld kom han sprigende hjem til oss, uten lov fra bv redd for represalier.Han var urolig med flkkende blikk.Han virket sliten.Fosterforeldrene ringte fikk ham på tråden ,og sa han måtte versågod komme tilbake med en gang ellers ble det bråk.MAMMA JEG HADDE SÅ VONDT I HJERTE MITT DERNEDE FOR JEG LENGTET SÅNN HJEM I DAG.sÅ JEG BARE KASTET DET JEG HADDE I HENDENE OG SPRANG HJEM TIL DERE. jA, DET ER SÅ MANGEN STERKE EPISODER JEG HUSKER SOM MOR.Den dagen han tok livet sitt så sprang han til en annen verden ,en annen enn denne.Jeg orker ikke å lete mer skriver han i redsel for at det fører til skuffelse. Ja, finnes der en gud så vet jeg han nok satt og gråt når han så den fortvilte gutten her nede. som hadde bestemt seg for å gjør ende på livet.Det mest dyrebare han hadde livet sitt.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Sigbjørn andreas 15 år gml var en glad og lykkelig gutt til han nesten var 10 år gammel.Han var aldrig syk hadde god appetitt og rødekinn aldrig vekke fra skolen.Jeg har meldeboken hans fra de siste årene han levde i barnevernet sin omsorg side opp og side ned Sigbjørn var syk i går... Etter siste besøk i fosterhjemmet av bv sin kurator der hun skulle fortelle ham atter en gang om de dårlige foreldre han hadde,noe han ikke kjennte seg igjenn i ,fikk han et anfall.Han har selv fortalt meg om det han begynnte å hikste gråte og hyper ventilerte.Etterpå måtte han gå og legge seg ,og han lå resten av den dagen,fortalte fostermoren.Jeg er fortvilet over at vi mistet vår sønn,kan ikke beskrive det med ord.Det er meningsløst ovenfor gud og mennesker.Han ble drevet i døden,og på en måte var han vel død innvendig den dagen han tok livet sitt.Klart Sigbjørn ville leve innerst inne.Jeg vil aller helst skrike skriver han ,men til hvilken nytte visst ingen vil hjelpe.Bv klarte å få ham til å tro at han var en fæl gutt som måtte endre adferd.Han ble utsatt for fysisk makt bruk på institusjonen.Det er så mye fælt som skjer der borte i helgene mamma,sa han.Han hadde en bok de fant upasende han hadde i stuen der.En bok han skulle skrive særoppgave om på skolen.Han nektet å gi fra seg bokenseg,da måtte han gå på rommet sa de,nei det ville han ikke.To voksne tok og geleidet ham opp ,men han strittet i mot ,og skallet til en av dem.Da var det 3 voksne som var over ham ,og jeg fikk ike puste mamma.Jeg var redd for helgen før mamma da så jeg noe fælt de kvelte nesten en gutt.Jeg nevnte det for bestyreen og hun sa ja, det var en uheldig episode som ikke skulle vert der.Hn klarte å komme seg løs og sprang ut på en tynn is.Der veivet han rundt med en jernstang ,politi kom og fikk lagt ham i håndjern,og rett til llegen ,som videre sendte ham til ung. psyk. der fant vakthavende lege ut, nei du skal ikke innlegges du er en ressurs person for samfunnet, sa hun ,og til de bv ansatte på institusjonen.Ta ham med dere å påse han forblir en ressurs person for samfunnet.Sigbjørn var stolt av de ordene. tenk hun sa det mamma.Jeg snakket med henne i 20 min,men han hadde nok trengt å snakke mere tenkte jeg ,og var lei meg for han ikke fikk hjelp.Tenker på hvor undertrykket vi som foreldre var av bv ja, vi hadde jo hatt politiet rennende her 4 dager på rad,og de gjennom søkte hele huset,men gutten var på flukt i fjell og skog ,som et jaget dyr.Til slutt sa politiet de kunne ikke mere,og han ble da sendt til noe de kaller bua,og der rømmte han og fra,liknet et fengsel sa han.Han fikk snakke med en klinisk sosionom og det hjalp ham ingen ting,jo han fikk en diagnose adferdsforstyrrelse det var resultatet av over 5 år på barnevernet.Jeg har mistet et barn jeg skal stå på så lenge jeg lever,for å sloss for rettferdigheten,og for at alle skal få vite Sigbjørn sin historie.Sigbjørn var en livskraftig gutt, han veide 4,5 kilo og var 53 cm da han ble født ,og han fikk pupp i 10 mnd. han vokste opp i et hjem uten røyk og alkohol,men med et høyt støy nivå Sigbjørn var nr.7 av en søskenflokk på 11 barn.Diagnosen adferds forstyrrelse fik han etter han var død.Da var vi og snakket med behandleren som hadde mistet klienten sin.Jeg slutter aldrig å bli sjokkert av dette systemet.Sigbjørn andreas ,mamma

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Her er noe Sigbjørn Andreas skrev til pappa. Ser tilbakeå prøver å huske,det er tungt å vanskelig å puste.Den gang du fikk meg til å sveve.Den gang livet var verdt å leve.Da vi to badet i elven.Da vi to så på fjernsyn i samme stol. Så skriver han bare uforståelig ord,slik jeg kjenner ham har han nok brutt sammen i gråt ,og ikke klart å skrive mere.Han skriver jo,det er tungt å vanskelig å puste... Han vokste opp i vannet sommer halvåret,med utallige bade turer med familien.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Vi setter selvsagt stor pris på at du gir almenheten innsyn i det helvete gutten og dere har vert gjennom.

Jeg er glad jeg kan skrive dette og slipper å snakke. Dette er vanskelig å finne ord og det er regelrett smertefullt å lese.

Det er imidlertid denne smerten man må få ut, for å få forandring.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Takk for støtten det varmer en mors hjerte! Må si vi også føler en veldig varme og støtte her i bygden vi bor.Det er en vakker bygd ,med mangen flotte mennesker.Jeg kan kjenne varmen bare jeg går inn på rimi,en for å handle.Da Sigbjørn Andreas ble begravet 5 april i år var kirken fyllt til siste benk langt over 300 mennesker fulgte ham til graven.Det var ingen som så de to fra bv ved graven men de var i kirken. Sviktet motet? Eller innså de at de ikke hadde noe der å gjøre.Det hadde vert meningsløst visst vi måttet se dem der.Det var en vakker begravelse ,en søster sang og spillte piano,han ble bært av pappa og store bror og søstrene sine.Det var mangen som sa ,så vakkert det var og så mye kjærlighet han var omgitt med.Farmor og mormor holdt fine taler,og det må jo ha virket underlig i bv ører, det hele.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

En gang høsten 05 så var Sigbjørn så fortvilet.Han kom hjem og tok telefonen han ringte hjem til hun som hadde saken hans.Han sa da jeg er hjemme nå ,og visst du sender politiet opp etter meg så skal jeg knuse skallen din.Han virket veldig uten for,ja det hadde blitt formye forlengst.Han ble anmeldt til politiet for drapstrussel og fikk besøks forbud i området der hun bor. Han forklarte seg i avhør ,og det ble ordnet i konflikt rådet.Der forklarte han at han hadde vert så fortvilet.Ikke engang da innså bv at det hadde bltt formye for gutten.Da de sendte politiet opp etter ham 4 dager på rad var det bare for å vise makt.Gutten ba om å få være litt lengre hjemme på ferie ,men nei ikke en time til var beskjeden fra sosial sjefen.Etter politiet ikke ville mer ble han sendt til bua ,men der rømmte han fra etter noen dager.Han sprang barbeint til en bonde som viste ham veien til bussen hjem.Som et jaget dyr ,hva har det ikke gjort med den gutten.Da fikk han være hjemme 3 uker ekstra til skolen begynnte.Var dt ikke bedre han fikk lov med en gang.Når et barn er 15 år er de for store til å lystre bv i ett og allt,for de har begynnt å tenke selv for lengst.De 3 ukene badet han med pappa i elven og han var rolig og fornøyd. Men så når skolen begynnte å han måtte ned i fosterhjemmet da gikk dt bare nedover.Da ble han deprimert og klarte ikke å konsentrere seg på skolen.En skole flink gutt klaret ikke å gjøre leksene.Det skjedde flere ganger han kom inn om morgenen og la seg i sengen på rommet sitt,og sa han hadde sittet ute i skogen og grått og ikke orket å gå på skolen.En annen gang kom han inn og lå og hulket i gråt over spisebordet.Hun fra bv kom opp snakket med ham en time.Han hadde da truet med selvmord men det fikk vi aldrig vite av henne.Det fortalte legen min til meg etter han var død.Hun tok han med til legen og ville ha ham innlagt men legen så ingen grunn til det.Gutten var med sine fulle 5 sa han.Tror ikke bv den dag i dag innser at de har gjort noe feil i den saken.Det er skremmende at de kan være så blinde. Vi må ha en rettsak på det med sigbjørn da er det visst staten vi må saksøke,og vi må selv betale det visst vi taper. Men det må vi ta sjansen på føler vi skylder Sigbjørn det,og kansje kan det bli til etter tanke for de som er i systemet.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

  
At noen i systemet skal begynne å tenke, kan du ikke håpe på. Det eneste mulige er at flere i almenheten begynner å våkne og til slutt kjeppjager disse galningene som bruker makt og tortur overfor barna.

MHS
  

Ja, du har helt rett det er derfor vi skriver her mangen bekker små kan bli til en stor elv med stort trykk.Vi skal ha en rettsak nå i fylkesnemda og tenk han nemds lederen som fikk Sigbjørn tvangs flyttet fra hjemmet vil de prakke på oss en gang til.Han står oppført og han har sittet der visst nok i mangen mangen år,ja, jeg hørte 15 i fylkesnemda.Han må da like jobben sin.?!Vi vil forlange ham vekk via advokaten vår,finnes ikke gode advokater når det gjelder bv saker.De livnærer seg og på det.Vi har skiftet ut noen ja.Det blir den 7 rettsaken vi skal ha ,og blir vi ikke fornøyd anker vi til tingretten vi skal sloss for sannheten den må vi kjempe for.Jeg måtte ring ned til bv i dag fikk et brev nr 1000? det blir aldrig en vane.Hun skrev gutten hadde vert i møte hos henne med flekkete genser og skitten bukse.Jeg vet han alltid går nydusjet med rene klær på skolen.Han har en mor som elsker å vaske klær og henge dem ut til tørk. Han ble kaldt til møte rett etter skolen ,og han sa da til henne jeg har vert med skolen på tur ute ,og derfor er klærne skitne.Ja det var helt ok sa hun til ham.Så skriver hun det i tilsvaret til retten.hun skriver til retten at gutten hadde kommt i flekkete og skitne klær til henne.Jeg ringte ned og minnet henne på det, gutten hadde sagt.Da sa hun det er jo bare en bagatell.. men hvorfor skrev du det til retten da? SPØR JEG .JO, FOR DET ER FAKTA SVARER HUN .Det er jo urederlig av deg sa jeg .Så på stod hun at gutten løy at han ikke hadde sagt han var på skole tur.Du lyver sa jeg og det er ikke første gangen du kaller barn løgnere.Du trekker fra og legger til når det måtte passe deg sa jeg.Da jeg kom til helsekotroll med små ungene før i tiden da hadde jeg hentet dem i barne parken.Da sa jeg til helsesøster du de er skitne kommer rett fra barnehagen ja, allt i orden sa hun.Iretten sa og slrev hun ungene var skitne og sandete.De elsket å være med på helsestasjonen når babyen skulle veies ,og jeg lot dem få bli med. Så fortalte jeg at en i flokken av ungene var fæl til å klore søsknene .I RETTEN SA HELSESØSTEREN JEG VISSE IKKE AT DET VAR HUN MEG ALTSÅ SOM KLORTE UNGENE. Men ingen stillte spørsmål ved deres uttalelser. De har jammen dårlig hukommelse disse folkene ja.

_________________
MAY-BRITT TYSNES

Vi var hos advokaten i dag,og det var triste nyheter ,bv går inn for at vi skal få se de små enda mindre.De synes 4 ganger i året var altfor mye,og skyldte på at jentene ble så dårlige etter besøk hjemme,og at de fikk tilbakefall i utviklingen.Ja, de lengter vel etter oss når de har hatt det kjekt den lille stunden.Det gjør nok inntrykk på dem.Først får de broren i graven etter å ha herjet med ham i over 5 år,og så skal vi nesten ikke få se to jenter på 12 og 10 år.Vi har det kjekt går tur, spiser god mat og snakker sammen de 4 timene,og de går fort.

_________________
MAY-BRITT TYSNES