Høyre krever lovendring for å sikre barns rettigheter.
I sju av ti barnevernsmapper finnes det ikke spor av at barnevernet har snakket med barna, viste en undersøkelse fra NTNU i vår. Nå krever Høyre at systemet må begynne å lytte til barna og gi dem mulighet til å påvirke.
– Systemet overkjører barna og ungdommene. De har rett til å bli hørt, rett til innflytelse, selv om barnevernet skal ta beslutningene, sier Linda Helleland (H), medlem av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget.Kilde:
TV2Kommentar: Barn har allerede lovfestet rett til å uttale seg i saker som omhandler dem. Barnets meninger skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet. Hvordan Linda Helleland (H) mener at en lovendring skal bedre forholdene for barna, vites ikke, når hun uttaler at "barnevernet" uansett skal ta den endelige beslutning. Det er jo akkurat det som er status quo; Barnet sier at det vil hjem, og "barnevernet" ignorerer barnets ønske. Slik vil det fortsettte å være dersom "barnevernet" skal ha siste ord i saken. "Barnevernets" vilje vil alltid at barnet skal fortsette å være "under 'barnevernets' omsorg".
Det er allikevel positivt at partiet Høyre begynner å innse at "barnevernet" kanskje har fått for stor makt. "Barnevernet" har idag tilnærmet ubegrenset makt over barnefamiliene, men få er klar over dette faktum. Det er ikke før tvangsfjernelsen er et faktum og man har tapt i alle rettsinstanser at man forstår hvor total "barnevernets" makt egentlig er.
Få er klar over at "barnevernet" også har myndighet til å overprøve fylkesnemndas vedtak. "Barnevernets" representanter pleier å unnskylde seg med at det er fylkesnemnda som har truffet avgjørelsen om såkalt "omsorgsovertagelse", men all den stund "barnevernsleder" kan omgjøre dette, er det bløff å påstå at beslutningen er fylkesnemndas. Det er i realiteten "barnevernsleder" som sitter på all makt. Visst må hun få gjennomslag for sine begjæringer om tiltak i fylkesnemnda, men hun kan når som helst reversere vedtaket.
Med en sllk makt er det ikke rart at den blir misbrukt. Personlige hevnmotiver kan være avgjørende for at "barnevernsleder" nekter et barn å treffe sin mor. Det er ingen kontroll med dette, og det er lekende lett for "barnevernet" å få gjennomslag i fylkesnemdn og tingrett. Ankeinstansene er stengt, og ankene blir rutinemessig avvist etter å "ha ligget på dommerens bord" noen måneder. Slik går tiden, og mulighetene for noengang å få barnet tilbakeført, blir mindre og mindre, for regelen er at barnets tilknytning til fosterhjemmet skal tillegges stor vekt. Et relevant spørsmål kan være hvorfor barnets tilknytning til sitt opprinnelige hjem ikke ble tillagt tilsvarende vekt som barnets nye tilknytning til fosterhjemmet? Det ble aldri vektlagt at barnet var knyttet til sin mor og sitt hjem da saksbehandlerne brutalt fjernet barnet og påførte det traumer, som vedvarer og forsterkes med tiden.
Hvis Høyre virkelig mener at for mange barn blir overkjørt av "barnevernet", så må partiet søke å begrense "barnevernets" makt, som er blitt farlig stor. Det er usunt at en offentlig ansatt leder (barnevernsleder) skal ha en slik total makt over andre borgere. Grobunnen for korrupsjon blir svært fertil. Det er neppe til barnets beste å bli brukt som et redskap for at "barnevernsleder" skal få hevn over barnets mor.