MissBBet wrote:
Jeg er ei dame på 34 år som gjennom livet mitt til jeg flyttet til RE kommune aldri har vert i kontakt med BV. Etter skillsmissen min tok jeg kontakt med BV fordi jeg hadde angst, slik at det gikk utover barna. Var redd for mennesker, og klarte ikke å delta i foreldre møter etc på barnas skole. Dette ringte jeg rektor og forklarte og ba om tid fordi jeg trodde jeg ville komme meg igjen. Skolen sendte da en bekymringsmelding.
Isteden for å hjelpe meg, fremstille BV meg som en alvorlig psykisk syk person, de forrsøkte å påstå at jeg ruset meg. Jeg er helt imot narkotika, og tar ikke smertestillende engang, og jeg har aldri aldri røykt hasj.
Tenkte vel at dette ville skinne gjennom til slutt, at jeg bare hadde angst.
Det ble koblet en sakkyndig inn i saken, som heter Henning Verøy, han snakket med meg i 4 timer, på de timene gav han meg diagnosen emosjonell personlighets forrstyrrelse.
Tapte i fylkesnemda, og ungene måtte flyttes til et fosterhjem. Får se de 6 timer pr mnd..(jeg er ingen misshandler, ingen narkoman eller alkoholiker) Angsten ble jeg kurert for før saken i fylkesnemda kom opp.
Nå er det rett før saken kommer opp i tingretten, saken har blitt utsatt 6 mnd fordi en dommer ble syk...det er koblet en ny sakkyndig inn i saken, han støtter seg på rapporten til verøy, men istedenfor emosjonell personlighetforrstyrrelse, kaller han meg emosjonellt sårbar. Jeg eller min familie og mine venner kjenner meg ikke igjen i rapportene.
Jeg er ei ganske vanlig jente, jeg jobber som analytiker, har en god inntekt (bedre enn fosterhjemmet tilsammen) og ungenes høyeste ønske er å komme hjem.
Mens denne saken pågikk hørte og så jeg mye styggt av BV i RE. bla dette:
1. 3 stykker i min elste datters klasse var tatt av BV fra før (tallet er nå 4)
2. De 2 jentene som ble tatt fra før, gråter ofte og forteller stygge historier om overgrep.
3. Jeg meldte fra om det de 2 andre jentene sa til BV, hvorpå jeg fikk en stygg tlf ab BV leder i RE kommune der hun sa at jeg hadde ingenting med å publisere dette i kommunen.
Hva hjelper mot disse gerningene egentlig? Til vanlig tar jeg meg av andres barn, reiser på familieferie med mine venner, men mine barn får ikke være med.
De har satt inn tilsyn de 6 timene jeg har med barna. Alle samværene har vert fine men de trekker ikke ut tilsynet....
Skjønner at folk i USA går amok med maskingevær og skyter... Dette er en grad av urettferdighet som ikke skal eller kan tolereres.
Ja, hva kan man si, annet enn at historien din er relativ klassisk. Du er heller ikke den første som jobber som analytiker som blir fratatt barna. Her på forumet er en forsker fratatt et barn, en barnevernspedagog etc etc.
Selv ikke der man åpenbart må beskytte barn fra helt galne forhold i et hjem, så lykkes barnevernet.
Mislykketheten skyldes at de i hovedsak er miljødeterminister - de tror at miljøet og foreldrene er i all hovedsak det som former barnet. Siste spikeren i kisten for denne tenkningen kom på 90-tallet, med arvelighetsforskning og hjerneforskning.
Men tenk deg hvilken samfunnsrevolusjon man må ha om man aksepterer akkurat DEN forskningen. (Finnes også annen forskning som slakter det såkalte barnevernet.) Nevnte forskning vil fjerne størstedelen av barnevernet. Arbeidstakerne som er FO-medlemmer vil miste sine jobber. Dette vil aktivere LO og gi massive streiker. Noen tusen fosterfamilier vil miste inntekten. Avisene, som er på barnefjernernes side, vil skrive forferdelig mot en regjering som gjør noe slikt. Dermed vil regjeringen tape en mengde velgere.
Regjeringen som blander seg inn i svært mye av samfunnslivet nettopp fordi de tror at MILJØET (de er jo miljøderminister) må tilrettelegges på alle mulige måter for barn, for at barna skal bli normale, får plutselig mye mindre makt over samfunnet. Forskningen sier jo at de er ikke så nødvendige som de liker å tro.
Nei, da velger makteliten å ignorere forskningen. De tror ikke på den. Hører de om den, så gidder de ikke sjekke det opp, for det stemmer ikke med hva de tror på.
Du og dine barn er altså offer for foreldet IDEOLOGI.
Utrederne tjener masse penger på å være politisk korrekte overfor ideologien. Bedømmer de i barnefjernernes disfavør, så mister de jobben. En annen sak: Når ble den kliniske psykologien (diagnoserende, utredende og sykdomsbehandlende psykologi) dokumentert? Disse galningene som andre mennesker stenges inne sammen med i psykiatrien, har du nå stiftet bekjentskap med. Da kan du jo bare tenke deg til hvilke skjebner som sitter bak murene i psykiatrien. Barnevernet og psykiatrien er to sider av samme troll.
Advokatene tjener masse penger på dette. Derfor advarer de ikke folk for fylkesnemnda, enda de vet at de taper i fylkesnemnda, mellom 80 og 100% av tilfellene. De jobber ikke for klienten, men for penger.
Hva kan du gjøre?Jo, du kan lese deg opp på vårt forum om forskning og statistikk:
forum.r-b-v.net/viewforum.php?f=9Der - og enda mer i lenkene - finner du solid dokumentasjon på høyt nivå for at du og barna dine skades av barnevernet.
Språkbruk på forumet, skal du ignorere, FOR det er lov for ikke-akademiske folk å vise sin raseri overfor barnevernet offentlig. På det punktet kompromisser jeg ikke.
På Facebook er det et stort miljø mot barnevernsovergrep.
Gruppen
DIN oversikt - barneindustriens overgrep gir deg oversikten.
Ellers trenger du oppegående advokat. De finnes det få av i barnevernsaker.
I tillegg trenger du en sakkyndig som ikke er kjøpt av barnefjernsindustrien og som ikke ligger under for ideologien, men som kan forholde seg til forskning generelt og til at man synser ikke der man mangler forskning og kunnskap.
Håper at du i din leting og gransking gir tilbake meldinger her på forumet, slik at du hjelper andre til å oppdage det du oppdager. For spranget mellom kjent kunnskap og barnevernets praksis er sjokkerende stort. Som en del av vårt samfunn, med sine livsløgner, er det naturlig å forvente at folk som med et åpent sinn begynner å grave i denne materien, får endret en del av sin tenkning ganske kraftig. Oppskrytte deler av kulturen, og mange av begrepene som formet en del av deres tenkning, er nemlig tilbakevist med forskning.
Til slutt: Jeg håper det siger inn at du ikke er et unntak i et ellers fungerende system. Det finnes tusenvis! Men de slipper stort sett ikke til i media. Motparten sine argument om at vi slipper til, skriver imidlertid media. Men f.eks jeg og budskapet mitt er boikottet av aviser. Mange barnevernsoffer skriver til avisene. De får normalt aldri svar.