Har nettopp flyttet ut av Norge og saken har blitt videre sendt til det lokale barneverns kontoret i Spania. Men hva konkret gjør det spanske barnevernet når de får en barneverns sak opp i fanget fra Norge? tar de kontakt med deg? Hva bør jeg gjøre jeg snakker jo ikke så mye spansk, Hva har dere erfart når dere har flyttet?

Ifølge barnevernloven § 1-2 gjelder denne kun i Norge:

Sitat: § 1-2. Lovens stedlige virkeområde.

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

http://www.lovdata.no/all/tl-19920717-100-001.html#1-2

5.2 Barnevernloven
Norsk barnevernlovgivning gjelder bare for
barn som oppholder seg i Norge. Det er derfor
begrenset hva norske barnevernmyndigheter
kan bistå med overfor barn som oppholder
seg i utlandet. Barneverntjenesten kan
riktignok følge opp og finansiere eventuelle
hjelpetiltak for norske barn i utlandet. Dette
er imidlertid ikke noe barnet har rett til, og et
avslag på søknad om slik hjelp kan heller ikke
påklages etter barnevernloven. I praksis vil
derfor barns sosiale problemer som oftest
måtte finne sin løsning ved at barnet og familien
henvises til det stedlige barnevernet.
Dersom barneverntjenesten har igangsatt
undersøkelsessak på grunn av bekymring for
barnets omsorgssituasjon eller har iverksatt
hjelpetiltak i familien før barnet forlot Norge,
bør barneverntjenesten sende en bekymringsmelding
til barnevernmyndighetene i det landet
barnet oppholder seg med anmodning om
å følge opp barnet.

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ ... landet.pdf

Som jeg forstår det, skal barnevernet her sende bekymringsmelding hvis en undersøkelsessak er satt igang her, men de har ingen myndighet til å foreta seg noe. Det er det barnevernet i Spania som har ansvaret for

_________________
Det er fullt mulig for David å slå Goliat

Det er forbilledlig at du har flyttet! Flott!

Jeg vet ikke prosedyrer og formaliteter rundt spansk bv's praksis.

Det vi imidlertid vet, er at toleransegrensene i Spania, er mye høyere enn i Norge, grunnet mer realistisk tro på familien.

Spania er vel relativt preget av finanskrisen, så barnevernet er neppe noe de er snar til å utvide pr i dag.

Det er vanskelig å vite hva du mener med "meget tung sak". Jeg ville imidlertid bli overrasket om dette fører til store problemer for dere.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Hei,

Hva er en "meget tung sak", dvs hva har barnevernet produsert av løgner. For å svare noe om hvordan spansk barnevern vil reagere, trenger en å vite det.

Jeg håper du ikke oppholder deg i norsk el skandinavisk ghetto, hold deg langt unna alle kirker, norske, skandinaviske klubber etc. I en norsk el engelsk getto er du utlending, og mye mer utsatt! Flytt! Ikke skrik til ungen din, pass på at ungen din alltid er velstelt, nyvasket, nykjemmet, strøkne klær inkludert dongeribukser og t-skjorter. Se hvordan spanjolene kler seg, kle deg slik selv. Dette vet du kanskje, men vær høflig, usted er det første ordet man bør lære seg. I Spania er det en helt annen respekt for autoriteter; leger, statsansatte, lærere, politi, til gjengjeld får man være i fred med sin familie. Du viser dem respekt, omtrent som legen og presten for førti år tilbake, opptre verdig i alle sammenhenger. Du er ny i en kultur du ikke kjenner, hold munn og lær før du sier noe. Overfor spansk barnevern kan man si - i en respektfull tone; jeg ber meg så inderlig unnskyldt - i all respekt, det er et familieanliggende. Du kan si du må snakke med din mor først, (før du svarer), eller "jeg må snakke med min mann".

Spanjoler aksepterer overhodet ikke vanskjøtsel eller mishandling av barn. Du kan være så fattig som du bare vil, bare du har det rent og ryddig. Både du og ungen må se velstelt ut. Opp om morgenen, kjeks og melk gjerne med sukker i til frokost. Kl elleve, en bit frukt, eller ennå en kjeks? Hovedmåltidet er mellom fjorten og femten, der er det varm mat, almuerzo=full middag for å si det kort. Klokken sytten, merienda, en bocadillo og juice, eller youghurt og kjeks. Middag, cena om kvelden, nok et fullt middagsmåltid. Eller man kan koke pasta og egg, eller ris og fisk, grønnsaker viktig ved almuerzo-måltidet midt på dagen. Frukt og youhurt! Temperert vann!

Barna pleier å legge seg med foreldrene, spanjoler er hysteriske når det gjelder barn og sol. Midt på dagen får barn ikke være i solen, om sommeren, de holdes i skyggen, eller til nød med caps og t-skjorter og lange shortser. Røde neser og kinn, for ikke å snakke om skulder, rygger, forteller enhver at her er det et barn som ikke blir passet skikkelig på.

Alt som står her er ment for å ta inn, slik at du kan beskytte deg i fall spansk barnevern tar kontakt med deg. Har du dette i orden, vil du ikke få problemer. Du kan altså avvise dem med å peke på hva barnet spiser hver dag, til faste måltider, dusjer og vasker håret hver kveld, alltid har rene klær, at de aldri går ut alene, osv. Og får masse kjærlighet! H@n er høyt elsket og får vite det hver dag, mange ganger til dagen! Hele tiden!


Spanjoler passer veldig godt på barna sine, det betyr at de slipper ikke øynene av dem. De går ikke ut alene. Når de leker, sitter mødrene og følger dem med ugleblikk fra benken, de er raske til å korrigere. Det aller verste som kan skje deg, er at du har bosatt deg i en norsk ghetto, jeg råder deg i såfall til å bruke energien til å flytte snarest til en helspansk by helst småby eller landsby. Det to verste ghettostedene å bosette seg er Alfaz del Pi og Torrevieja. Men uansett hvor du er, nordmenn er i nærheten, el engelskmenn, tyskere? Hold deg langt vekk! Uansett hvor fristende det kan være å hvile litt i et språk man kan snakke, en verden man forstår, la spanjolene rundt deg se at du tenker å bli en del av samfunnet, ikke stå utenfor, hold avstand til alle utlendinger!

Det er ikke spansk barnevern du trenger å frykte, men folk som Grete Peralta. Legg merke til bildet av henne, OFFER står skrevet inn i pannen på henne, og rundt munnen, hele fremtoningen, slik ser et ekte offer ut! Til skrekk og advarsel. Hun representerer en ny og farlig trend, norske myndigheter eksporterer sitt "barnevern", til land hvor man ellers kan leve trygt så lenge en tar vare på barna sine. Det farlige ved Peralta er hennes spanske tøffel, som representerer en bro inn i det spanske samfunnet, som kan "forklare" og en spanjol vil gjøre spanske myndigheter usikre, generelt skjønner de overhodet ingenting av en meter tykk mappe, når de ser en velstelt, ren og glad unge med en mor som kler seg og ter seg.

Her er flere lekkerbiskener for den som ikke vil lære å leve på spansk: Peralta som gråter ved innvielse av en såkalt helsestasjon, hun har jo sprunget rundt som et 24-timer-i-døgnet-offer, for å hjelpe nødlidende barn i ghettoområdene. Man ser et bilde av en innfødt helsestasjonsfrelst.


Ennå en gang: Vær klar over, at din situasjon avhenger mye mer av hvor du bor, enn hva som står i mappen. Bor du i et utlendingspreget område, er du svært utsatt og sårbar. Spanjoler har politiske partier som ønsker forhandlinger med EU for spesiallover som kan begrense innvandringen, underhånden er det følere i sving allerede. De har ikke den norske godtroenheten overfor at folk som kommer fra andre land er annerledes, de har visse grunnleggende verdier, lever man ikke etter de, er man en utstøtt. Skaff deg en bok som heter "Katolsk tro og lære", da vil du forstå svært mye om det spanske samfunnet. Som er nødvendig å kjenne til, for å leve i en fremmed kultur. Spania er et land som i stor grad lever av turisme, de lever av at utlendinger invaderer landet deres. Fastlandet om sommeren, Canariøyene om vinteren. For å beskytte seg, lager de en vegg mot utlendinger. Folk fra andre land som klager etter å ha bosatt seg i Norge, vet ikke hvor heldige de er eller de er grepet av sutrekulturen. Integrerer du deg ikke "er" du en utlending og annerledes, rar. Velger du å "bli spansk", er du godtatt, lær deg språket! Klesvaner, verdier!

EN SPANSK BARNEVERNSSAK.

I parken kommer en ny familie, hvem er de? For en ung mor? (Hun må være ca. atten år). Eller er hun søsteren, ihvertfall passer hun ikke på den lille gutten på ca to år, dette opptar alle mødre i parken. Det er vinter, hvilket betyr 17 grader ca, kald vind, det er kveld, han går barføtt, han har skitne fillete klær, skjorten er så skitten, den kan ikke ha vært vasket på ukesvis. Det er, jeg har aldri sett noe i nærheten før! Han ser ut som et bilde tatt rett utfra slummen. Søsteren/moren overser gutten totalt, han står og henger inntil beinet hennes og gråter, hun sitter på muren og prater med jevnaldrende og later som om hun ikke ser han. Det første de begynte å kritisere var klærne, hun kunne gått til Caritas (katolsk hjelpeorganisasjon), de kommer til at ingen bryr seg om gutten, får han i hele tatt kjærlighet? Bestemoren burde gripe inn!

Langsetter dette, som går over mange, mange uker, er jeg bare et vitne til og lytter til hvordan de andre reagerer, det er første gang jeg ser mødre reagere med avsky ift hvordan et barn har det. Så hører jeg at hun som passer gutten er søsteren, moren til de begge er på jobb, de skal si fra til moren, hun er enke.


Ennå mer sladder. De andre mødrene slår fast at moren til gutten ikke bryr seg, hun fikk ham i et løst forhold, hun er enke, hun har hatt et forhold, det var ikke meningen at det skulle bli barn, stakkars hun er enke, men nå har hun jobb, det går seg til. Men hun burde ikke la den jenta passe ham, hun er sikkert deprimert. Plutselig en dag, vendes alt imot søsteren og moren (det er noen andre barn inne i bildet óg som går for lut og kaldt vatn som det heter på gammeldags norsk). Gutten for avgårde alene fra parken ut i gaten, en mor går bort til søsteren og sier "nå ringer jeg politiet", søsteren blir ikke skjelt ut (som vanlig hvis en har brutt uskrevne regler), men det er en fordømmende, oppgitt, nedlatende tone. Uten sko, da bør man holde seg hjemme, skitten det er det verste, hva føler han?! Han kjenner det på seg, du ser han leker ikke med andre barn, andre tar avstand!

Jeg fikk høre senere, at politiet hadde vært og snakket med flere av mødrene i parken, og notert hva de var misfornøyde med. Hva som mer har skjedd vet ikke jeg, men gutten har sko og rene klær, ikke alltid nystrøkne som resten av gjengen, han får kjeks og vann, søsteren følger etter ham litt, tar han opp på fanget, hun hadde nok ikke bestått det norske barnevernets krav til hva det heter være tilstede for barnet, men han griner ikke, han smiler og ser ganske fornøyd ut. Spanjoler aksepterer IKKE vanskjøtsel av barn.

Desverre aner jeg ikke hva som har skjedd bakenfor det jeg ser. Har barnevernet vært inne i bildet, eller har politiet brukt sin myndighet og snakket de tilrette. Jeg vil bare si én ting, var et barn kommet vandrende i slik tilstand i Norge, hadde barnevernsvakten kommet med blålys. Ellers er det å være enslig mor verre i Spania anno 2010, enn det noensinne har vært på 1930-tallet eller andre tall i Norge. Enkestatus er høyt respektert. Enkestatus anbefales kvinner som flytter til Spania med barn.

Den verste vanskjøtsel av barn, skjer i regi av barnevernet, ingenting er verre enn å miste familien og bli dømt til et liv på legd. Alt som kan krype og gå av barnevernarbeidere burde tvangssendes til slummen i Sør-Amerika for å vaske og reparere barnetøy, hjelpe de fattige mødrene å vaske husene deres, plukke matrester på søppeldyngene og tigge for å skaffe familiene mat. Hver familie som er villig til å åpne sine dører for barnevernsarbeider kunne få 300 kr. i mnd i lønn, en formue for familier i slummen, men høy bør lønnen være, det er et enormt arbeid å ta seg av barnevernsarbeider. Lønnen skal gå til utdanning for barna, og til familien, etter samme prinsipper som blodpengene fosterforeldre krever.

Alt det de overstående foreslår er gode råd Tillykke ! Du har gjort dit barn en stor tjeneste.
Jeg har ingen erfaringer med Spania, men annet land, og det eneste jeg kan tilføje, er elsk dit barn, og vis det.
Ikke flere ord og kontakt med offentlighet end mindst mulig, vis at du bryr dig, og er verdens bedste mamma for dit eget barn.
Barnevernmeldinger flytter med, men bare du selv kjenner sanheten, vi hadde dokumentation på en løgn fra BVs løgner, og det var mere end rikelig til at de ikke overreagerede, men sa "Dumme dansker"
Jeg blir bare så glad når jeg ser barn får bli sammen med Mamma :

_________________
Mormor Anna Balsgaard
(Eksil i Danmark. Spør dersom du har problem me språket )

Skal ikke gå i detaljer om saken min, men det handler i korte trekk om en tenåring med en diagnose som gjør at h#n blir veldig fort sliten og ikke orker så mye som andre tenåringer. Det har også vært stort fravær på skolen, pga dette. Og lite sosialt nettverk pga denne sykdomen.

Prøver å observere hvordan de andre her nede går og ser ut. Selvfølgelig er jo saken våres mye annet også men i hovedsak så er det det dreier seg om.

Høres ut som en del naturlige kulturvariasjoner i et stort land, med steder med STOOOR innvandring... Dette høres interessant ut. Noen kommentarer fra dere som kjenner Spania?


Problemstillingen høres jo svært særnordisk ut: "Barnet sliter og må tas fra foreldrene." Ble litt mindre bekymret nå. Men hva tenker de som kjenner Spania bedre?

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Godt forslag. Kan vi håpe på at politiet vil eskortere dem ut snarest? Istedenfor å sende ut asylsøkere som har fått avslag på asylsøknadene sine, burde politiet oppsøke de lokale "barneverntjenestene" og tvangsutsende de som har tittel "barnevernskonsulent" og "barnevernsleder". De kan ta med seg det de går og står i. Noen avskjed med familien kommer ikke på tale (får foreldre som mister barna på akuttvedtak anledning til avskjed med sine elskede barn?).

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)