may-britt tysnes wrote:
En av mine sønner fortalte meg noe grotesk her nylig.En som jobbet med ham i barnevernet sa følgende,en dag må du takke saksbehandler for alt hun har jobbet og gjort for deg i barnevernet.Min sønn reiste seg og fortalte meg han gav følgende svar.Skal jeg takke henne for at hun har drept min bror?
De ansatte i "barnevernet" innbiller seg at de gjør noe godt. De narrer seg selv til å tro at det de gjør ikke er ondskapfullt og grusomt, men godt og kjærlig. Det er vel slik de klarer å utføre all djevelskapen.
De tror kanskje at føles det godt for dem, så føles det godt for de ufrivillige "brukerne", også. Men da burde de jo ta seg bryet med å spørre "brukerne": Føles det godt å bli frastjålet barndommen og tvunget til å vokse opp hos fremmede? Føles det godt å bli fratatt barna dine med tvang og kun se dem noen få timer i året?
For saksbehandler i "barnevernet" føles det kanskje godt å sjefe og dominere over foreldre og barn. Det føles kanskje godt å bære rundt på et barn som saksbehandleren nekter kontakt med moren. Det føles kanskje godt å være den som "trøster" barnet når det gråter fordi det vil hjem.
Men blir barna noen gang spurt om hvordan de har det, egentlig? Deres sorg og savn etter foreldrene blir aldri tatt hensyn til. Hensynet til kvinnearbeidsplassene i "barnevernet" er så meget viktigere.
Jeg synes sønnen din gav et meget godt svar til den frekke saksbehandleren i "barnevernet". De ansatte i "barnevernet" virker totalt blottet for empati og innlevelse i andres følelser. De er så ekstremt selvopptatte at de forventer takk for å ha knust andres liv.
Takket være sønnene dine har disse ansatte i "barnevernet" hatt godt betalte jobber i alle år. Sigbjørn gav sitt liv for disse unødvendige kvinnearbeidsplassene. De ansatte i "barnevernet" går bokstavelig talt over lik for å holde på arbeidsplassene sine.