Hei alle sammen.
Nå har jeg lest til øyet ble stort og vått her inne på forumet.
Har vondt langt inn i sjela for historiene som blir fortalt her.
Jeg har den dypeste respekt for dere som driver dette forumet. Det er så viktig. Er så utrollig lei av komentarer som "BV skal jobbe for barnas beste og ikke foreldrenes" "BV er en ressurs for de som virkelig trenger det.." Bla bla bla og kyss meg ett visst sted..
Men før jeg "tar helt av her" så skal jeg presentere meg.

Jeg er en jente på 30 som har samboer og 3 barn.
Min relasjon til BV er en ganske brokete en.

Vi har vært i kontakt med dem 3 ganger og siste "sak" pågår pr d.d


Er det bare meg som føler meg så innmari forfulgt av barnevernet.
Det vondeste med hele opplevelsen er at jeg har i tunge stunder trodd at jeg er en dårlig mor. Jeg VET jeg er en god mor, jeg har 3 herlige veltilpassede, sosiale og skjønne barn. Og det skal ingen bedreviter fortelle meg at jeg ikke har. Men når det blir banket inn i hode på deg gang etter gang at du er en dårlig mor, vi vurderer å hente barna, du viser dårlige evner til å "se" barna dine. Da begynner man dessverre å tro på det.

Ser frem til å bli kjent med folket her inne og dele erfaringer og støtte hverandre i kampen mot de forbaska idiotene.

Ønsker alle en fredelig førjulstid.

Jeg skal iallefall nyte freden frem til neste møte ....

Hei på deg!

Og tusen takk for at du blir med og joiner oss!

Du er i godt selskap som du ser, selv om vi godt kunne tenke oss et annet grunnlag for å treffes.

Jeg håper at allting ordner seg til det beste for deg og din familie, også denne her gangen, og at dere får leve i fred og gammen for resten av deres liv, for det er ingen spøk å ha barnevernet pustende i nakken på en.

Mvh Mona.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Tusen takk for velkomst og hilsen Mona..

Gudene skal vite jeg er lei av å ha dem hengende over meg.
Har kikket meg over skulderen mer enn en gang for å si det sånn.
Må passe meg for hva jeg sier føler jeg, og hvor jeg sier det...
Her er det naboer som lytter ved dørene.


Uansett.. har kikket på youtube-videoene. (skal se ferdig intervjuet m deg Mona så snart jeg har skrevet her.
Jeg har grått på både barn og foreldre sine vegne.
Å høre et så fortvilet skrik fra et barn?? HVORDAN kan de være så kalde, kyniske og rolige og si at dette er det beste?? Å fjerne et barn med MAKT fra sin mor.... Jeg blir sint. Forbanna. Og fortvila på deres vegne.

Takk og pris har ikke BV prøvd seg på sånne stunts med meg.
*bank i bordet*
Men det er alt for mange som har opplevd det.. jeg kjenner flere.
Kan ikke forestille meg en dag uten barna mine, så mine tanker går til alle de her inne som nå sitter uten det kjæreste de har.
Mitt hjerte blør for dere...


De søte små skal få en ekstra lang klem i kveld, det er helt sikkert..

Jolene, du må få barnevernet unna deg/dere. Og det betyr at du ikke må ta imot tiltak fra dem (jf. "Godt dem kan brukes til noe"). Har du ikke lest Alvheims 10 bud?

Hei Jolene.

Jeg håper du slipper og slite slik som flere av oss her inne sliter med dem. Mange har ikke barna hos seg lenger, og jeg står ifare for å miste ham vært øyeblikk pga usannheter, rykter, troing og synsing.

Jeg har allerede vedtak på at de skal ta over omsorgen, så jeg bruker hver dag med ham som den siste. Jeg stoler ikke et sekund på dem. Selv om advokaten har stoppet et akuttvedtak, så finner dem helt sikker på noe, slik at de kan hente ham ikveld.

Hadde jeg hatt råd, så hadde jeg stukket av, og det anbefaler jeg deg også å gjøre. Ikke til neste år, men nå.

_________________
Hvordan kan jeg som mor skade min sønn? Han som jeg setter høyerer enn alt?

Nei jeg har dessverre ikke fått lest det. Pløyer gjennom forumet så godt jeg kan.

................................

Det å flytte til en annen kommune forsinker i beste fall saken, men stopper den ikke. Du må FLYTTE til utlandet. Helst til et katolsk land.

Det har vi ikke mulighet til.. hva skal vi leve av??


Jeg trenger forresten noe gode tips til mitt neste møte med dem.
De skulle jo liksom ha avsluttet saken nå, siden de er ferdig med undersøkelsen og haar konkludert med hjelpetiltak. Men det føles jo ikke akkurat sånn...

Når man har hjelpetiltak, så er man kommet under barnevernet.

Alvheims 9. bud:

Ja jeg VET jo at vi er under barnevernet..... det var heller ikke spørsmålet mitt...

Quote:

Nina skrev:
Jolene, du må få barnevernet unna deg/dere. Og det betyr at du ikke må ta imot tiltak fra dem (jf. "Godt dem kan brukes til noe"). Har du ikke lest Alvheims 10 bud?

Brukerne på forumet sitter på lang erfaring med barnevernet. De har det en kaller erfaringskunnskap.

Det er et mønster i barnevernets fremgangsmåte. Den er lik over hele landet og i Skandinavia. På forumet er måten barnevernet går frem på avslørt og lett gjenkjennbar. Og de med "fartstid" her - de som har sett og hørt at andres historie er helt lik deres egen, - kan "spå" fremtiden med ganske stor sikkerhet. Desverre. Eller heldigvis?

En kan ikke lære en kvige å bli ku, heter et ordtak. Det er å håpe at andres erfaringer om å miste sine barn, kan hjelpe nye foreldre, slik at deres barn slipper å oppleve det samme.

Når en drar, er ungene det eneste man trenger å få med seg. Og pass og flyttemelding som postlegges som det siste en gjør før en krysser grensen. Alt er uvisst utover det. Rett innstilling er å tenke: Det går bra, uansett. Uansett materiell trygghet som jobb og bolig, det ordner seg. Det fins steder å dra til hvor det fint går an å bo i telt en stund. Barna mine er her, hos meg, de får lov å være hos meg dag og natt. Det er en rus, den beste rus en kan ha, når en gyser innom tanken, på de planer noen hadde.

Alternativet til å flytte, er ikke et alternativ, "heller satt jeg på gaten og tigget". (Agrippa, fritt sitert etter hukommelsen). Og det er sant. Dessuten er vaskejobber lett å få de fleste steder om man ikke forsmår.

Det er verdt å merke seg Alvheims 10 bud. Hjelpetiltak er overvåking. Slik holder de på en stund.

Mens prosessen går sin gang, skjer en nedbryting av menneskets tro på seg selv. Virkelighetsoppfatning, identitet, skille mellom rett og galt, en blir paranoid fordi en blir forfulgt. En vet ikke hvem en kan stole på, hvem er rapportører? Hvem er venner?

En er nær fullstendig utkjørt og utslitt, ofte fysisk syk, og i allefall psykisk preget av forfølgelse og terror. Bruk søkeordet "tortur", les senvirkninger av tortur.

Isolert blir en, fordi ingen andre enn de som har erfart å bli forfulgt av barnevernet, kan begripe hva du snakker om, og se og forstå hva som skjer med deg. Begripe hvorfor barnevernet gjør det de gjør. For det er vanskelig å tro på at de helt bevisst går inn for å bryte mennesker ned, og ødelegge barn. Eller hva? Andre som sett barnevernets hardkjør og terror tett på, vil også umiddelbart forstå det ingen andre skjønner.

Den dagen barnevernet setter støtet inn, er det forsent, en er påført skader allerede. Troen en har igjen, på seg selv, kan være på et slikt bunnnivå, at en tror en aldri greier å flytte. "Jeg kommer ikke til å greie meg". Depresjon. Angst. Manglende tillit til andre mennesker. Manglende tillit til seg selv.

På forumet her besitter medlemmene som sagt, lang erfaring. Det gjør at en punkt for punkt, kan fortelle nye medlemmer hva som har skjedd og hva som kommer til å skje. En vet hvordan de går fram, for å komme dit de vil: Få brutt ned og ødelagt foreldrene. Og frarøvet dem barna. Og glem aldri: Ungene mister så uendelig mye mer.

En trenger ikke vente til en står på kanten av stupet, langt mer nedbrutt av terror enn en var et halvt år tidligere. Folk her inne kan forutsi på et knapphull, hvordan det vil gå, dvs. hva barnevernets neste "tiltak" er.

Ingen fare: Du er ikke i kontakt med barnevernet.
Fare: Barnevernet henla en falsk bekymringmelding for åtte år siden.
Alvorlig fare: Du mottar "hjelpetiltak" fra barnevernet. (De har begynt å samle opp mot en tvangsfjerning).
Akutt fare: Barnevernet har besluttet å gjennomføre en omfattende undersøkelsessak. Vil innhente opplysninger, har jevnlige "møter", ansvarsgrupper eller lignende.
Reis fra landet, før det er for sent.

Her ville jeg ikke sagt opp hjelptiltak, jeg ville ordnet alt så langt som mulig, og reist på rette måten: Flyttemelding, uten at noen aner det på forhånd.

Å håpe på at barnevernet en vakker dag konkluderer med at deres egne hjelptiltak hjalp, er for meget å forvente. Ingen er kurert av barnevernets hjelp, helt til den eneste kuren som egentlig "hjelper" er "iverksatt".

For alt du gjør i hele verden, IKKE ta imot avlastningshjem!!!!!!!!!

Tusen takk for godt svar. Jeg er om mulig enda mer skremt av BV sin maktsyke fremgangsmåte etter å ha lest det du skriver.

Hvor mange er det her inne som har klart å pakke sakene og rømme? Noen som vil dele sine erfaringer med meg?
Jeg begynner tror kanskje det er eneste utvei. Det berømmelige samarbeidet har jo ikke fungert så langt. de overkjører oss fullstendig.
De har gitt næring til de depresjoner jeg allerde slet med fra før og selvfølelsen min har aldri vært så lav.

Jeg må tenke...

Nei jeg er skeptisk, meget skeptisk.
JA vi har absolutt behov for avlastning, det er jeg enig med dem i (uten at jeg har uttalt det overfor dem). Vi har ikke ett nettverk og jeg sliter med helsa, så en fast "barnevakt" hadde ikke vært å forakte. Men jeg skal ordne det selv og betale for det selv om jeg så må sette anonse i avisen...

Jeg vil ikke at BV skal ha enda en mulighet til å kontrollere, sjekke og overstyre livet vårt..
De kan helt sikkert finne noe galt igjen.

Jeg har så langt klart å motbevise alle anklager de har kommet med.
Skriftlig fra feks helsestasjon, lege osv. De har utrolig nok vært på vår side i saken. Alt de har pirket på har vi "fikset". Vi har gjort vår del.
Når om noen sinne vil de gjøre sin del og trekke seg ut av vårt liv og la oss få en fredelig hverdag?
Hvor lenge kan de egentlig holde på?

Jeg har så mange spørsmål.. og de kommer litt i hulter og bulter her...

Tusen takk for at dere gidder å svare på de. Det setter jeg utrolig stor pris på-

Er godt å ha noen som er i samme båt, selv om det er en mildt sagt lite hyggelig båt å være i....