Tja, er ikke klokere på veiledningens form egentlig..
Her er det innvolver en psykolog og en pedagog.
Først var det tenkt at pedagogen skulle motta veiledning av psykologen for å så veilede oss i strategier. Som avtalestyrt adferd.
Pedagogen har ingen erfaring som veilder, og har fungert som tilsynsfører i et år da jeg hadde samvær med tilsyn fram til mai. Det var vel da BV begynte å forstå at de hadde en dårlig sak og snudde. Siden da har det gått veldig fort, og da saken skulle opp i fylket flagget de at de ville trekke saken.
Jeg føler ikke at jeg behøver veiledning for å takle min sønn, ja han er en nøtt til tider, men det finner vi ut av på egenhånd.
Nåvel tilbake til veildeningsbiten: En representant fra bergenhus, psykologen og oss skal ha nytt møte på mandag, da kommer vi til å fremlegge det vi kom frem til på møtet med psykolog og pedagog, at vi kan ta imot veildening men i en form som er hensiktsmessig.
Og det er en mellomting mellom det BV mener og vi mener. Psykologen kommer hjem til oss en gang i mnd og vi diskuterer evnetuelle problemområder der vi kunne trenge tips på strategi, og at vi utover det kan ta kontakt dersom situasjonen tilspisser seg på noen måte.
Da fases pedagogen ut.
Det er først og fremst vi som må løse ting fortløpende, og det klarer vi, men vi er også pålagt å motta denne veiledningen i 6 mnd, så da får vi forsøke å dra det beste ut av det.
Det handler vel mest om å gjøre det beste ut situasjonen, og sørge for at denne veiledningen er ferdig til våren. Har vi overlevd så langt med tilsyn, rettsaker ol så får vi klare siste meterene til mål linjen..
