Det Europeiske diagnostiseringssystemet; ICD-10:
F20
Schizofreni:
Generelt kjennetegnes de schizofrene lidelsene av fundamentale og karakteristiske endringer av tenkning og persepsjon, og av inadekvat eller avflatet affekt. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt, selv om en viss kognitiv forstyrrelse kan utvikles over tid. De viktigste psykopatologiske fenomenene, bla, bla, bla osv.
Schizofrene lidelsers forløp kan være kontinuerlig eller episodisk med progredierende eller stabil defekt, eller det kan være en eller flere episoder med fullstendig eller delvis remisjon.
Diagnosen schizofreni skal ikke stilles hvis det foreligger uttalte depressive eller maniske symptomer, unntatt der schizofrenisymptomene var tilstede før den affektive lidelsen (min utheving). Diagnosen schizofreni skal heller ikke stilles ved åpenbar hjerneorganisk sykdom eller under intoksikasjon eller abstinens. Lignende lidelser som utvikler seg ved epilepsi eller annen hjerneorganisk sykdom skal klassifiseres under F06.2, og de som er fremkalt av psykoaktive stoffer under F10-F19 med felles fjerdetegn .5.
F20.0 Paranoid schizofreni
Paranoid schizofreni domineres av relativt stabile, vrangforestillinger (ofte paranoide), som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner, særlig for hørsel, og perseptuelle forstyrrelser. Forstyrrelser av affekt (evt i følelseslivet), vilje og tale, og katatone symptomer er enten fraværende eller lite fremtredende.
........................................................................................
Merk: Paranoid schizofreni domineres av relativt,
stabile vrangforestillinger. Formuleringen "relativt" er tilført for å gardere: Diagnosen gjelder enten vrangforestillingen er stabil, eller sånn noenlunde nær sagt ikke til stede. Man er likefullt både shizofren og paranoid, det er bare at man cirka ingen sympomer har for tiden. Eller så har man dem alt ettersom.
Schizofreni, er en diagnose som også kan passe på barnevernsarbeidere og alle deres medhjelpere, hvis en antrenger seg litt. Når hjelperen bestemmer seg for å være forfølger. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet er vanligvis opprettholdt hos barnevernsarbeideren. Og det inntrer fundamentale endringer av tenkning og persepsjon, på norsk kalt: hvordan en opplever omgivelsene. De lider helt klart av vrangforestillinger. I barnevernet oppstår en massepsykose, når de ser det de kaller "alvorlig omsorgssvikt", som betyr: Barnet skal fjernes fra foreldrene. Koste hva det koste vil. Man har bestemt seg. Hvordan barnet har det før fjerningen, spiller liten rolle. Man kan være så frisk og god foreldrer en bare vil, og snill, med barnevernet. De tar deg likefullt.
Mennesker kan synke svært dypt, og bli primitive, verre enn dyr. Jakt og utslettelses-instinker overfor andre vi ikke liker, virker til å ligge nedarvet i oss alle. Dyr jakter for overlevelsens skyld, de konkurrerer om formering og mat. Mennesker dreper hverandre over en lav sko, av ren og skjær grusomhet. Hvorfor mennesket avviker fra andre dyr på denne måten, er vanskelig å filosofere seg frem til. Hva er hensikten? Og hva er hensikten, når barnevernsindustrien bruker milliarder av kroner årlig, kun på å ødelegge andre mennesker? Til og med hjelpesløse barn? Det skjer i alle kriger, hverken barn eller andre ubeskyttede skånes, tvert i mot. Og stirrer man barnevernet rett inn i hvitøyet ser man nettopp det, at den aller verste grusomheten, påføres nettopp barna. Gjennom å ramme foreldrene, og rett og direkte ut mot det enkelte barn, som står helt uten beskyttelse under barnevernets såkalte omsorg. Det er
ingen der, som kan se, eller gi kjærlighet og bekreftelse, når barnet først er tatt. For nå er barnet havnet under den deilige himmelske omsorg fra
barnevernet. Nå har det det heldigvis ikke vondte lenger, eller hva?
Barnevernsarbeidere i forfølger-rollen har tankeforstyrrelser. I enda større grad vrangforestillinger. Men slik er verden. Noen diagnostiserer, og noen diagnostiseres. Hvem som gjør hva er oftest tilfeldig.
Poenget er ikke å stemple våre kjære barne
vernsarbeidere som schizofrene, bare påpeke enkelte gjenkjennbare sympotomer. Den psykiske lidelsen som er mest utbredt blant psykologene og alle leke-psykologene, er narsissistist personlighetsfortstyrrelse. Selvsagt finnes det psykologer som på tross av yrkesvalg, utdannelse og jobb, er friske. Disse skyr oppdrag for barnevernet som pesten.
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse:
Ordet kommer fra den greske guden Narcissis, som ble så forelsket i sitt eget speilbilde, at han sultet ihjel så vidt jeg husker. Narcissis så sitt speil i vannet, han ble kun en fare for seg selv. Barnevernsarbeideren AS, søker denne beundringen fra klienter og kolleger, og i det innvevde systemet rekker av selv-bekreftelser. De betaler og betales for å opprettholde hverandres selv. Sender en narsisistist psykolog ut en "bekymringsmelding", vil psykologens selv-verdi bli bekreftet ved at det tas
meget alvorlig. Spedbarnssentre må jevnlig levere mødre som utskrives som "friske", men også være "barnefaglige", og gjennomføre regelmessige livreddende barnefjernings-aksjoner mot andre mødre. Man
ser da omsorgssvikt, eller hva? De har jo bare de "alvorligste" "tilfellene", eller har de
ingen mødre som er livsfarlige for sine barn? Hva er galt med en institusjon der det bare fins gode nok mødre? De må altså produsere katastrofer, for å opprettholde sin egen eksistens.
Og de trenger stadig bekreftelse på sin person og sitt selv, gjennom andres grenseløse beundring. Det er grunn til å advare alle som møter barnevernet & co, uten å beundre dem grenseløst. Da overtar reptilhjernen som forteller dem instinktivt at de er truet på livet. Alle andre hjernefunksjoner, som kunne være til hjelp i å forhindre en katastrofe, settes ut av funksjon. Du står ikke lenger overfor en person, men et dyr. Som føler seg truet på livet. Og dyr som føler seg truet på livet, angriper.
Om hjernens funksjoner: http://www.compa.no/kunsten/1_hjernens_oppbygning.htm
Derfor, hvis du er tvunget til å møte en barnevernsarbeider, kle på deg en grensesløst beundrende holdning, som formidder hvilket unikum du syns denne
unike barnevernsarbeideren er. I tillegg til båndopptaker i lommen, vitner, en usynlig engel på din venstre skulder, og en djevel på den andre.
Den Narsissistiske personlighetsfortyrrelsen er ikke oppført som diagnose i ICD-10, men finnes i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»). ICPC-2: P80
Sitat, Wikipedia:
Quote:
En person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse fremstår som «selvopptatt», men det er en overflatisk og altfor enkel beskrivelse. Egentlig mangler personen en klar oppfatning av sitt Selv. Som et desperat forsøk på kompensasjon for dette prøver personen til enhver tid og på forskjellige måter å bringe omgivelsene til å bekrefte eksistensen av personens Selv, ettersom den eneste måten personen kan ha noe hint om personlig egentlig eksistens er gjennom meldinger fra andre. Bekreftelse og tilbakemelding fra omgivelsene er naturligvis viktig for alle mennesker, men for en person med narsissistisk personlighetesforstyrrelse er behovet desperat, som om personen ville opphøre å eksistere dersom andre ikke rettet sin oppmerksomhet mot dem.
Bli ennå klokere på barnevernsarbeidere:
http://no.wikipedia.org/wiki/Narsissist ... rstyrrelse.
Om advokater.
Det står neppe noen advokater på Svartelistene fordi de gav klientene sine en grusom og merkbart dårlig behandling. I starten. Før en visste. Gjetter at de fleste står der av den grunn at de gadd ikke sette seg inn i saken, de løftet knapt en finger, de sa denne saken vinner du, osv. Det personlige, brennende engasjementet manglet, de unnlot å kjempe slik de skulle: Med alle midler og uten hensyn hverken til seg selv eller andre. Kun med ett mål: Få reddet barnet, koste hva det koste vil. Eller få reddet det tilbake. Det er meget få advokater her i landet, som fortjener den betalingen de får, i "barnevernssaker".
Den aller verste advokat man kan få, er han som ikke har forstått at du kommer dit fordi du trenger en advokat, men en trøster, støtter og psykolog. Det er jevngodt med å vinne i Lotto, å tilfeldigvis treffe på en advokat som skjønner hva hans jobb er, og hvordan han skal gjøre den: Ikke trøste. Ikke berolige. Ikke skape falske håp. Ikke koste mappen med en harelabb. Men kjempe med alle mulige midler, for å få barnet tilbake der det hører til og skal være. Og som sier sannheten fra første stund: Du har kommet til Helvete. For hver dag teller. Som sier hva som er realisme, og hva som er en bønn til de høyere makter. Har man en advokat som har skjønt dette, stiger sjansen for å få reddet barna i tide. Eller som en rasende tiger, jobbe med alle midler for å vinne barnet tilbake.