Så trist det var å lese den beskjeden.Barnevernet skåner ikke sine ofre på noen måte,selv ikke inn i døden,viser de empati og forståelse.
Mayliss var et raust menneske med stor omtanke for andre.Hun sendte meg mangen gode sms i tiden etter at vi mistet Sigbjørn Andreas.Hun lurte på hvordan det gikk,og hvordan vi hadde det.Det skinnte igjennom at hun var bekymret og redd for sine egne barn,i forhold til barnevernet.
Et slikt regime i regi av den norske stat kan ikke leve evig.Det at vi har forumet her er viktig,og få frem mest mulig av deres overtramp,og makt mot barn og foreldre.Mangen bekker små blir til en stor elv med stor kraft.Det er en natur lov det.Sannheten vil alltid komme for en dag,og alle beskyldninger og løgner som ikke har sannhet i seg vil falle.
Det å ha barn å komme på barnevernet er i seg selv sykdoms fremkallende.Det er helt unaturlig å måtte gi sine barn til vilt fremmede mennesker.Det er verre en døden,for med barn i barnevernet får du aldrig fred.De nøyer seg ikke bare med å ta fra deg barna,barnevernet,nei,det er bare begynnelsen.
Etterpå kommer kampen om å i hele tatt få se barna dine,og får du det,ja, så kan du vere sikker på at det skrives rapporter,om alt du har sagt ,og gjort på det samveret. Har du vert så frimodig å spørre ditt barn om de har gledet seg til å møte deg,eller om de har savnet familien sin
Ja,så har du med engang skadet ditt barn,og gjort mye gale.Slik at barnevernet mener barnet ditt må skjermes fra deg mest mulig,så barnet ikke får traumer av å møte deg,som nå bare er en biologisk mor,slik barnevernet ser det.
De er så gal og makt syke i sin tenke måte,at de tror de kan gi barna en ny mor og far,nye søsken ,besteforeldre ,og tanter og onkler.
Det er et system vi er offer for,og en helt spesiell måte å tenke og oppfatte ting på.Det er nedlagt i utdannelsen sin.
Min datter Caroline var rystet på sosionom studiet,da de skulle lære ,hvem er barneverns mødre? JO, DE LÆRTE AT DE FØRST OG FREMST VAR FATTIGE,OG MED LITE RESSURSER.
Barn blir ofte så ødelagte følelsesmessig etter mangen år på barnevernet.At det ikke lar seg gjøre å få dem hjem igjenn.De har tatt ut glade barn fra hjemmet vårt,men vi har fått tilbake sønder knuste barn,med mye frustrasjon og aggresjon i seg.Det hatet de har følt for barnevernet,spesiellt saksbehandler,har de ikke kunnet få ut.Så har de tatt det ut her hjemme.
Det som er noe av det verste med barnevernet er at de skilller søsken,og det kan gå år før de får møte hverandre igjenn.Barn føler at det er en straff å komme på barnevernet,og så er de inne i en vond sirkel.
_________________ MAY-BRITT TYSNES
|