Mona Lygre wrote:
Når jeg stiller som meddommer i Tingretten i Bergen, får jeg ikke vite noe annet enn navnet på den mistenkte før jeg stiller opp. Dersom jeg kjenner vedkommende eller på noen annen måte har kjenskap til saken, kan jeg ikke delta. Dette gjøres fordi at at jeg og min mening om den saken skal være UHILDET og for at den mistenkte skal få en så fair dom som overhodet mulig - av sine egne.
Når det gjelder fylkesnemnda har jeg hørt at meddommerne får lese gjennom saken flere dager på forhånd og da legges alle saksdokumentene ved for begges parter. Men, spør du meg, så blir da også dette feil.
Det må da være brudd på et fundamentalt rettssikkerhetsprinsipp at dommerne i Fylkesnevnen får lese gjennom saksdokumentene på forhånd?
Det fremholdes ofte at rettssikkerheten til barn og foreldre i såkalte "barnevernssaker" er tilstrekkelig ivaretatt nettopp fordi vedtakene er gjenstand for domstolsprøvelse. Men Fylkesnevnden oppfyller ikke kravene til en rettferdig domstolsprøvelse fordi altfor mange rettssikkerhetsprinsipper brytes. Det at dommerne får lese saksdokumentene på forhånd er bare ett av dem.
Andre brudd på rettssikkerhetsprinsipper i F-nevnden er:
Anonyme vitner
Opplesning av dokumenter (brudd på prinsippet om umiddelbar bevisføring)
Annenhåndsopplysninger tillatt
Såkalte sakkyndige dommere som er økonomisk avhengige av oppdrag fra "barnevernet"
Dommere som utelukkende dømmer i "barnevernssaker" (brudd på prinsippet om at dommere skal dømme i alle typer saker)
Nevnden tolker loven slik det passer den og legger premisser som det ikke er grunnlag for i loven
Videre kreves bare sannsynlighetsovervekt for at barn skal bli fratatt sine foreldre på livstid. Dessuten effektueres vedtakene umiddelbart selv om saken skal bringes inn for høyere domstoler. Det er ellers et prinsipp at en dom ikke er rettskraftig før ankemulighetene er uttømt. Men i "barnevernssaker" blir barna hentet samme dag som "barnevernet" får f-nevndens medhold, selv om foreldrene bringer saken inn for høyere domstol. Dette gir "barnevernet" et uberettiget fortrinn, for det er den parten som har barnet som i praksis står sterkest. I "barnevernets" varetekt blir barna ofte så traumatiserte at dette i seg selv brukes som påskudd for å kreve plassering i fosterfengsel, for skylden legges alltid på foreldrene. Dette til tross for at foreldrene er uten skyld i tvangsfjernelsen og gjør alt i sin makt for å få barna tilbake.
Til slutt vil jeg nevne at lederne av Fylkesnevndene sannsynligvis utgjør et juridisk B-lag, som ikke har den nødvendige faglige tyngde for å dømme i så alvorlige saker. Hensynet til deres trygge og godt avlønnede stillinger veier tyngre enn hensynet til barnas og foreldrenes rettssikkerhet. Et stort antall haud-jurister profitterer på å føre saker for "barnevernet". Alt som trengs er mangel på integritet og total lojalitet til oppdragsgiver. Den "alvorlige omsorgssvikten" som påstås finnes ofte bare i "barnevernernes" hoder.
Det lyves og bedras over en lav sko i Fylkesnevnden, men ingen fører kontroll med denne særdomstolen. Resultatet er at hvert år blir hundrevis av barn urettmessig fratatt sine foreldre og må vokse opp i fosterfengsler.
Fosterfengslene blir av "barnevernets" aktører alltid omtalt som "trygge og gode fosterhjem". For foreldrene er det tortur å få opplest "barnevernets" brutale og nådeløs vedtak. Ingen foreldre skulle være nødt til å møte i F-nevnden. Det er en udemokratisk og korrupt domstol som utelukkende tjener interessene til fagorganiserte barnevernspedagoger og andre.