- Jeg har fått spørsmål om jeg vil anbefale andre å være fosterforeldre. Da må jeg tenke meg om både to og tre ganger. Opplegget med alle dem som skal innom hjemmet vårt spiser deg opp, forteller "Bjørn".

Et annet sted i landet bor biologiske foreldre som er fratatt omsorgen på grunn av rus og psykiske lidelser. De har også sine rettigheter og behov.

Det fremstår som ren gambling med barna og deres skjebner, sier fosterfar "Bjørn" om hva hans og "Annes" fosterbarn må gjennom av samvær med biologiske foreldre.

Kommentar: Igjen gjentas myten om at foreldre som har blitt fratatt barna med tvang av det såkalte "barnevernet", nødvendigvis er rusmisbrukere eller psykisk syke. Jeg vet ikke om det føres statistikk over årsakene til at barn tas fra foreldre, men det er sikkert at mange, mange foreldre er blitt fratatt barna uten at rusmisbruk eller psykiske lidelser har vært inne i bildet. Det er faktisk tilstrekkelig med en falsk anklage og de "sakkyndiges" oppfatning om at tvangsfjerning er et "nødvendig tiltak". Begrunnelse og dokumentasjon er ikke et krav i Fylkesnemnda.

Dermed havner mange barn unødig i såkalte "fosterhjem", som i virkeligheten er små konstruerte enheter bestående av to voksne som gjerne har et seksuelt forhold til hverandre og tilfeldige barn fra ulike kilder, som i tilfellet ovenfor.

Foreldrene som er blitt fratatt barna med tvang uten årsak, får av Fylkesnemnda lov til å opprettholde et visst "kjennskap" til barna sine. Tvangsadopsjon er ennå ikke normen, og fosterpersonene kan "kaste barna" når de måtte ønske.

Fosterpersonene får godt betalt for heleri av barna som "barnevernet" i de fleste tilfeller regelrett har stjålet fra foreldrene. Det må oppleves som frustrerende at de rettmessige eierne fremdeles ønsker å ha kontakt med barna sine. Det beste for fosterpersonene hadde sikkert vært at foreldrene glemte barna sine og levde ut sine påståtte utagerende liv slik nemnda har fattet vedtak, men i virkeligheten har foreldrene et enormt savn etter barna og vil naturligvis treffe dem så ofte som mulig, selv under tilsyn av barnetraffickerne. Besøkene skal gjøres så utrivelige som mulig ved at foraktfulle og nedlatende barnetraffickere skal være tilstede. De beføler barna i foreldrenes påsyn, angivelig for å "trøste" barna mot de grusomme foreldrene.

Istedenfor å klage sin nød i media, burde fosterpersoner sørge for tett og god kontakt mellom barna og de naturlige foreldrene. Det er verken barnas eller foreldrenes skyld at de er skilt fra hverandre. "Barnevernet" trenger ikke noe påskudd for å skille barn og foreldre.

Problemet med "samvær" oppstår fordi barna allerede har foreldre. Dette er ikke foreldreløse barn, som trenger fosterhjem. Det er barn hvis foreldre kjemper hardt for å bli gjenforent med dem. Dersom fosterpersoner synes det er vanskelig å ha kontakt med barnas egentlige foreldre, så burde de la være å ta imot barna. Dersom "barnevernet" ikke hadde tusenvis av villige helere, så ville det ikke like lett kunne stjele barna fra foreldrene.

Det er et stort samfunnsproblem at barn kan stjeles fra foreldrene like lett som man stjeler sukkertøy fra småbarn. Foreldre-barn relasjonen har blitt redusert til et spørsmål om biologi, som ikke skal telle mer enn andre faktorer. Dermed kan barn skifte eiere like lett som en bruktbil. Barna betraktes som gjenstander som makten kan styre med alt etter hvilken pressgruppe den ønsker å sanke stemmer fra.

Problemstillingen "belastende samvær" vil høyst sannsynlig presse frem ny lovgivning. Det vil bli lettere å tvangsadoptere barn slik at all kontakt kan avskjæres eller begrenses til et minimum. Foreldre vil miste retten til kontakt med barna sine etter at de er tvangsfjernet. Foreldreskap vil bli et spørsmål om makt.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Aftenposten 2. mai 2008, artikkel av Solveig Ruud:

Statsråd Anniken Huitfeldt vil vurdere om det i større grad skal bli mulig å adoptere langtidsplasserte fosterhjemsbarn og får snart forskningsrapporter om saken. Forsker Marit Skivenes uttalte til Aftenpostsen tirsdag at det i mange tilfeller vil være til barnas beste om de i stedet ble adoptert.

- Vi trenger mer forskningsbasert kunnskap om dette, sier barne- og familieminister Anniken Huitfeldt, som nå signaliserer at det kan bli aktuelt med økt adopsjon.

[url=http://www.adopsjonsforum.no/index.aspx?article=1875301]Konklusjonen i et nytt forskningsprosjekt:
Norsk barnevern avviser adopsjon - med barna som innsats[/url]

– Ambisjonen i USA er å adoptere 40 prosent av barn som er plassert utenfor hjemmet, mens Norge knapt bruker adopsjon, påpeker Skivenes.
– Samtidig vet vi at halvparten av de 6–7000 barna som er plassert utenfor hjemmet, er forventet å være langvarig plassert, sier Skivenes. Hun viser til politiske føringer i Norge.

Fafo-forsker Marit Skivenes

Kommentar: Det er særlig problemstillingen "belastende samvær" for fosterpersonene som har aktualisert adopsjon av såkalte langtidsplasserte fosterbarn. (Det er idag 7,700 fosterbarn i Norge og tallet øker år for år.) Men fosterpersonene vil neppe akseptere adopsjon uten å få beholde sine gunstige økonomiske ordninger. Den ferske statsråden Anniken Huitfeldt må gå til Stortinget og spørre om enda mer penger til "barnevern". Det er neppe nei i de folkevalgtes munn, for ingen av dem vil våge å tale de naturlige foreldrenes sak. I Stortingssalen er det en opplest og vedtatt sannhet at foreldrene er barnas fiender mens de eiegode barnevernspedagogene er barnas venner. Foreldrene er egoistiske og tenker kun på seg selv mens barnevernerne er nøytrale og objektive og vurderer hva som er best for barna. Tro det den som vil.

Kompensasjonsordninger til adoptivpersoner vil bli det viktigste satsingsområdet i årene som kommer. Slik kan fosterpersonene sikre seg mot uønsket kontakt med barnas naturlige foreldre samtidig som de beskytter sine økonomiske interesser. Snakk om å få både i pose og sekk! Alt til "barnas beste", selvfølgelig. (ironi)

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Leder i Aftenposten 5. mai 2008:

Statsråd Anniken Huitfeldt vil vurdere om det i større grad skal bli mulig å adoptere langtidsplasserte fosterhjemsbarn.

Denne materien er så sammensatt at statsråden har rett i at adopsjon ikke kan bli den vanlige løsningen.

Kommentar: Adopsjon kan ikke bli den vanlige løsningen, slik fosterhjemsplassering er det, skrives det i Aftenposten. Fosterhjemsplassering var også, til å begynne med, ment å bli brukt kun i unntakssituasjoner men har utviklet seg til å bli en løsning som myndighetene bruker rutinemessig. Slik vil det sikkert gå med adopsjon, også.

Det er feil å tro at foreldre har så mange flere rettigheter med fosterplassering. Det skilles mellom foreldreansvar og omsorgsansvar, men dette er et skille uten særlig betydning. De fleste barn som blir plassert i fosterforvaring, blir det dessverre på permanent basis, like permanent som om de skulle ha vært adoptert. Foreldrene blir nektet annet enn minimumssamvær, og "samværet" må finne sted under tilsyn.

Det eneste håpet foreldrene har er at barnet/ungdommen skal vende tilbake når det er 18 år, og det skjer ikke så rent sjelden.

Det eneste formålet med adopsjon er å lovlig kunne hindre enhver kontakt mellom foreldrene og barna. Dersom barna virkelig var tatt fra foreldre som var til stor skade for dem, kunne denne målsetningen være legitim, men i virkeligheten tas barn fra gode foreldre som har vært "uheldige" å havne i "barnevernets" søkelys. Da blir det feil å avskjære foreldre fra kontakt med barna. Barna burde tilbakeføres til foreldrene fremfor å bli adoptert. Men den tanken er nok for radikal for stokk konservative, stalinistiske Aftenposten.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)