FNV-2002-28-OST
INSTANS: Fylkesnemnda for sosiale saker Østfold - vedtak
DATO: 2002-06-20
PUBLISERT: FNV-2002-28-OST
STIKKORD: Barnevernloven §4-21.
SAMMENDRAG: Moren til ei jente på 17 år begjærte omsorgen for barnet opphevet. Kommunen fremmet sak hvor tilbakeføring ble frarådet. Kommunen tok samtidig opp spørsmålet om en reduksjon av samværsordningen mellom mor og barn. Barnet på 17 år fikk egen advokat. Via advokaten ga jenta uttrykk for at hun ikke ønsket å flytte tilbake til mor. Barnet ønsket også en reduksjon i kontakten med moren. Saken ble avgjort med hjemmel i §4-21, 2. punktum og i §4-19. Jenta hadde bodd 11 år i fosterhjem, og det ble funnet at det ville føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Videre ble det funnet at kontakten mellom mor og barn med det omfanget som var, virket skadelig for jentas utvikling. Samværsordningen ble redusert til 2 ganger pr. år, med 4 timers varighet hver gang.
Henvisninger: lov-1992-07-17-100-§4-21 (Bvl §4-21), lov-1992-07-17-100-§4-19 (Bvl §4-19).

SAKSGANG: Sak nr. 02-0028.
PARTER:
FORFATTER: Fylkesnemndsleder: Wendy Bell. Leif Johan Bolstad. Lise Merete Mamre. 2 alminnelige medlemmer.

Henvisninger i teksten: lov-1992-07-17-100-§4-1 (Bvl §4-1),


--------------------------------------------------------------------------------





Ved fremlegg dat. 22.02.02 har ..kommune ved barneverntjenesten fremmet sak for fylkesnemnda. Saken tar opp morens begjæring om opphevelse av omsorg/tilbakeføring av barnet født ..85. Kommunen tilrår ikke at barnet flytter tilbake til mor. Kommunen tar samtidig opp spørsmålet om endring av samværsordningen mellom mor og datter. Saken omhandlende forholdet mellom mor og datter har fått sak nr. 28 for år 2002 i fylkesnemnda.

Barnet har en bror, født .. 87. Bror bor i et annet fosterhjem enn Barnet. I annen sak er det foreslått endringer i samværsordningen mellom mor og sønn. Den saken har fått sak nr. 11 for år 2002 i fylkesnemnda.

Barnet er 16 år gammel, og har partsrettigheter i saken. Som prosessfullmektig for Barnet, er advokat Agnes Vogt oppnevnt.

Advokat Agnes Vogt er også oppnevnt som advokat for Bror, som fyller 15 år i mai 2002.

For Mor, fungerer advokat T. Stiklestad som prosessfullmektig.

Faren til både Barnet og Bror, heter Far. Han har ikke del i foreldreansvaret for barna. Moren har motsatt seg at han gis partsstatus i sak nr. 28/02. Det er fremmet egne saker om farens samværsordning med hvert av barna. Sakene har fått sak nr. 12/02 og 29/02.

Fylkesnemnda har den samme personsammensetning i sakene 28/02, 11/02, 12/02 og 29/02 - da mor og hennes situasjon er sentral i samtlige saker. For øvrig er partssammensetningen til dels forskjellige i hver av sakene.

Sak nr. 28/02 ble berammet den 29.-30. april 2002. Det fremkom ikke merknader til fylkesnemndas sammensetning eller til sakens fremme. Advokat Tor Stiklestad tok imidlertid følgende protokolltilførsel i saken: « Det beklages at . kommune barnevernsnevnd ikke har lagt frem nyere psykolog rapport enn en som er over 6 år gammel i denne sak. Det beklages videre at den psykolog som har laget den fremlagte rapport ikke er innkalt som vitne ».

Tilstede var ... kommune v/ advokat Kari Næs og med ORDET BRUKES MEST AV SPAMMERE. MELDINGEN ER MENT Å HINDRE DEM. BEKLAGER OM ANDRE BERØRES! som partsrepresentant. Mor møtte sammen med sin prosessfullmektig, advokat Stiklestad. Barnet møtte ikke, men var representert ved sin prosessfullmektig, advokat Agnes Vogt.

I tillegg til at det ble avgitt partsforklaringer, ble det avhørt 7 vitner. Fosterforeldrene til Barnet uttalte seg i saken ved vitneprov, jf. lov om barneverntjenester §4-21, første ledd, siste punktum.

Om møtets gang, vises det for øvrig til møteprotokollen.



Sakens bakgrunn i hovedtrekk:



Kort beskrivelse av barnet

Barnet har bodd utenfor hjemmet siden januar 1990. Etter å ha bodd i et beredskapshjem i vel 1 1/2 år, flyttet hun i fosterhjem den 25. juli 1991. Barnet bor fortsatt i dette samme fosterhjem. Fosterforeldrene heter xx og xx.

Barnet var nesten 6 år gammel da hun flyttet i fosterhjemmet. Hun ble den gang beskrevet som et barn med « store konsentrasjonsproblemer, språkvansker og svak evne til kommunikasjon.. Artikulasjonen var utydelig og hun ble betegnet som svært begrepsfattig. ..Ansiktet hennes ble beskrevet som mimikkløst og det var vanskelig å få blikk-kontakt med henne ».

I 1996, da Barnet var vel 10 år gammel, søkte mor om opphevelse av omsorg både i forhold til henne og i forhold til hennes bror, Bror. Psykolog Karen Hassel ble gitt i oppdrag å foreta en sakkyndig utredning av situasjonen til mor og til barna. Psykolog Hassel beskrev Barnet som ei jente som fremsto som ca. 2 år yngre enn sin biologiske alder. Hun beskrev imidlertid også en stor utvikling fra beskrivelsen av henne som 4-åring, jf. foran. Hovedproblemet som gjensto var at Barnets artikulasjon fremdeles var utydelig, og « ble ikke bedre av at hun pratet i ett, var oppspilt og hektisk ». I tillegg hadde jenta problemer i samspill med bl.a. andre barn. Den sakkyndige konkluderte som følger i sin rapport avgitt den 20. mars 1996:

« Den sakkyndige vil, på grunnlag av ovenforstående, både vurderingen av morens omsorgsevne på kort og lengre sikt, og vurderingen av begge barnas tilknytning til sine respektive fosterhjem, absolutt anbefale at barnevernet opprettholder omsorgen for Barnet og Bror. Det anbefales også at begge barna blir boende i sine respektive fosterhjem. »

Fylkesnemndas vedtak i sak nr. 147/96, truffet den 27. november 1996, lød som følger:



1. Begjæring om tilbakeføring av daglig omsorg til Mor for Barnet født ...85 og Bror født ...87, tas ikke til følge.
2. Mor har som minimum rett til dagssamvær fra klokken 1000 til 1900 hver 6. uke med Barnet og Bror. Samværene kan finne sted hos Mor.

Fra sommeren 1997 utvides samværsordningen til å kunne omfatte overnatting fra lørdag til søndag.

I 1998 foretok den lokale barne- og ungdomspsykiatrien en utredning av Barnet. Generelt indikerte resultatene en betydelig forsinket utvikling, og da spesielt i forhold til språklige ferdigheter. Videre tydet mye på at barnet slet med oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer. BUP skriver bl.a. « Barnet har en vanskelig bakgrunn og mye tyder på at hun fremdeles er preget av dette. Særlig kan man se hennes utrygghet og usikkerhet (blant annet i sosiale situasjoner) som uttrykk for dette ». Det forelå i en periode en hypotese om at prenatale forhold kunne ha fått konsekvenser for Barnets utvikling. I 1999 konkluderte imidlertid Dr. Finn Sommer ved Ullevål sykehus at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å kunne sette diagnosen FAS-syndrom.

Våren 2001 foretok PPT en pedagogisk vurdering av Barnet. Konklusjonen var at barnet hadde grunnleggende ferdigheter på 5.-6. klassetrinnet. Hun gikk på det tidspunktet i 8. klasse.

Barnet ble testet på ny på WISC-R den 27.02.02. Det ble gjort oppmerksom på at WISC-R er beregnet for bruk frem til 15 års alderen, og at Barnet på testtidspunktet var 16 1/2 år gammel. Resultatene fra testingen må sees i forhold til det.

Testresultatet viste at Barnet skårer innenfor normalområdet. Hun er noe sterkere verbalt enn på utføringsdelen men forskjellen er ikke signifikant. Dette innebærer at hun har gjort fremskritt i forhold til tidligere tester særlig m.h.t. resonnering (praktisk innsikt). Hun strever fortsatt med konsentrasjon, og med artikulasjon. Hun snakker lavt og har dårlig blikk-kontakt. Hovedkonklusjon synes å være at Barnet har rimelig gode kognitive forutsetninger, men at hun fungerer dårligere enn en skulle forvente.

Barnet går på i 10. klasse ved ..ungdomsskole i x. Undervisningen er tilrettelagt. Hun har leksehjelper.

Barnet er i besøkshjem på x-gård i ..kommune hver 3. helg, som avlastningstiltak for fosterhjemmet. Dette er til tiltak som hun trives godt med og har profittert på. Barnet har fått ei god venninne på x-gård, noe som betyr svært mye for henne.

Barnet er nylig henvist til BUP da en mener at hun er moden for behandling, noe hun tidligere ikke har vært.



Kort om biologisk mor

Mor er født .51, og har fylt 51 år. Hun er mor til fire barn. Pr. i dag har hun ikke kontakt med de to eldste guttene, født .68 og født .71.

Under forhandlingsmøtet i fylkesnemnda opplyste hun at hun har vært i konflikt med dem i ca. 3 års tid, og har hatt minimal kontakt med sine sønner eller deres familier (herunder barnebarna) i denne tiden. Mor presiserte bl.a. at hun ikke ønsker at Far (faren til Barnet) skal ta barnet med på besøk til hennes familie. Hun har også gjort det klart overfor barneverntjenesten og overfor Barnets fosterforeldre, at hun ikke ønsker at Barnet skal ha kontakt med de to brødrene eller med deres familier.

Mor er uføretrygdet. Hun er plaget med mye smerter i rygg, armer og nakke. Hun plages også med astma. Da mors helsetilstand er ustabil, fant fylkesnemnda i 1996 at dette måtte tillegges betydning ved vurderingen av hennes omsorgsevne.

Under forhandlingsmøtet i april 2002 la mor frem følgende legeerklæring:

« (Mor har hatt symptomer på skade av ryggmargen pga et nakkeprolaps. På sitt maximum ble hun henvist til nevrokirurg for operasjon - men konservativ behandling har merkelig nok gjort henne bedre og bedre. I dag lite objektiv å finne men har smerter og blir stiv i både rygg og nakke hvis hun må sitte i ro lenge, dvs. over en times tid. Er i behov for « friminutter ».

Det synes som om mor har lett for å komme i konflikt med andre mennesker, jf. hennes konflikt med sønnene nevnt foran. Under Barnets konfirmasjon våren 2001 truet Mor med å « lage helvete » dersom brødrene til Barnet ble invitert. De ble likevel invitert og kom, uten at konflikten til Mor skapte problemer.

Mor har også lett for å legge ansvaret for ting som blir galt, over på andre. Ofte er det barneverntjenesten eller fosterforeldrenes feil, i mors øyne, når noe ikke går som planlagt. Et nyere eksempel på dette gjelder julen 1999. Det oppsto problemer i november 1999, og var i praksis ikke kontakt/samvær mellom mor og Barnet i ca. 4 måneder frem til mars 2000. Mor tok bl.a. ikke kontakt med Barnet i forbindelse med julen, gaver ble ikke levert og ikke åpnet. Mor klarte ikke å se at hennes oppførsel ble en svært sår og vanskelig juletid for datteren. Hun la ansvaret over på andre, i det tilfelle hevdet hun det var barnevernet som hadde satt Barnet i denne situasjonen. Konfliktene som oppsto i den forbindelse varte ved, med den konsekvens at det ikke ble samvær julen 2000 heller, selv om samværsordningen ble gjenopptatt i mars 2000.



Samværsordningen 1997-2002

Med unntak av det som er nevnt i forrige avsnitt, har samvær vært praktisert i det alt vesentlige i samsvar med fylkesnemndas vedtak fra november 1996. Når hun selv har ønsket det og forholdene har lagt til rette for det, har Barnet overnattet hos mor fra lørdag til søndag. Ved spesielle anledninger, bl.a. morens 50 års dag, har barneverntjenesten innvilget utvidet samvær.

Den samme helgen Barnet har vært hos mor på samvær, har hun også hatt samvær med far. I perioder har også broren Bror hatt samvær samtidig som Barnet. Samværene har stort sett vært i h.h.v. morens og farens hjem.



Offentlig part har i det alt vesentlige anført:

Offentlig part har i det alt vesentlige bygget på unntaksbestemmelsen i §4-21 under henvisning til at Barnet har fått en nær og trygg tilknytning til menneskene og miljøet i fosterhjemmet som hun har bodd i i ca. 11 av sine 16 år. Barnet har uttrykt tydelig at hun ønsker å bli boende i dette fosterhjemmet frem til hun er voksen, og at hun ikke vil flytte hjem til mor. Barnet er så gammelt at hennes mening skal tillegges avgjørende vekt.

I tillegg er det anført at Barnet et barn/en ungdom med særlige behov. Hun vurderes som sårbar. Hun er bl.a. meget var for avvisning, og bærer på en angst i forhold til det. Hun stiller store krav til sine omsorgspersoner i forhold til bl.a. forutsigbarhet og trygghet. Offentlig part anfører at det vil kunne føre til alvorlige problemer for Barnet både på kort og lang sikt dersom hun flyttes mot sin vilje fra fosterhjemmet hvor hun hører til, og til sin mor.

Som en subsidiær begrunnelse for at ... kommune motsetter seg en opphevelse av omsorgen for Barnet, anføres det at Mor ikke vil kunne gi dette barnet forsvarlig omsorg i dag. Det anføres at mor mangler evnen til å ta Barnets perspektiv og til å sette barnets behov foran sine egne, jf. bl.a. eksemplene med julen 1999 og 2000. Det anføres at Barnet er et barn med spesielle behov som stiller ekstraordinære krav til sine omsorgspersoner, og at mor ikke vil klare å følge opp de spesifikke behovene datteren har i det daglige. Hun vil heller ikke klare å dekke de behov Barnet vil få ved at hun flytter fra fosterhjemmet hvor hun har bodd i vel 10 år, og hvor hun har sin tilhørighet og tilknytning pr. i dag.

Barneverntjenesten vil ikke tilrå at omsorgsvedtaket for Barnet, oppheves.

Det anføres at samværsordningen som fylkesnemnda i sin tid fastsatte, ikke lenger er til barnets beste. Dette skyldes flere forhold. Barnet har aktiviteter knyttet til fosterhjemmet og til tilbudet som hun deltar i på x-gård, og disse må prioriteres fremfor kontakt med biologisk mor. Samvær med mor hver 6. helg medfører at barnet ikke kan tilbringe tilstrekkelig av sin fritid i fosterhjemmet.

Mor har bl.a. anført at hun ikke har fått utvidede samvær i det omfang som fylkesnemnda anbefalte i 1996. Barneverntjenesten har erfaring for at Mor har veket tilbake for forslag om bl.a. overnattinger. Hun angir gjerne at hun ikke kan vite om hun vil være i form til det. I tillegg har offentlig part erfaring for at samværene hos mor mangler et innhold. Det synes å være vanskelig for Mor å finne på ting å gjøre sammen med datteren sin.

Barneverntjenesten anfører at Mor bl.a. med bakgrunn i sin argumentasjon og væremåte under nemndsmøte, fremsto som mer plaget av sine psykiske vansker enn det hun var da saken var til behandling i fylkesnemnda i 1996. Barnevernet er særlig betenkt i så måte med bakgrunn i at Mor virker svært bitter overfor barneverntjenesten, og forsøker å finne feil med fosterhjemmet som barnet bor i. Dette tyder ikke bra for samarbeidsklimaet fremover.

Det er foreslått at Mor skal ha samvær med Barnet 4 ganger pr. år med 4 timers varighet hver gang, i fortsettelsen. Det er en selvsagt forutsetning at barnet selv ønsker å besøke moren sin - hun skal ikke presses til det. I praksis er det snakk om 5 - 6 samvær frem til Barnet fyller 18 år. Etter fylte 18 år vil hun selv bestemme helt og fullt hvor ofte og hvor lenge hun vil være hos moren.

Det fremmes følgende forslag til vedtak:

1. Barneverntjenesten i ... opprettholder omsorgen for Barnet født .85.
2. Mor har rett til samvær med Barnet i fire timer, fire ganger pr. år.



Mor har i det alt vesentlige anført:

Mor anfører at barneverntjenesten ikke har holdt seg tilstrekkelig oppdatert m.h.t. hennes situasjon i den senere tid. Forholdene rundt mor er vesentlig endret siden psykolograpporten ble skrevet i 1996. Bl.a har hun ikke hatt samboer siden juli 2001. Hun bruker ikke verken rullestol eller krykker, og hennes helse er ikke et bekymringselement av betydning pr. i dag.

Barnet har også utviklet seg mye i den senere tid. Hun mestrer i dag mye, og er ikke å anse som spesielt omsorgskrevende. Tross i det Barnet måtte ha sagt til bl.a. sin advokat, har hun både overfor mor og andre gitt uttrykk for at hun vil flytte hjem til Mor. Hun har sagt dette bl.a. til ei venninne av mor og til morens tidligere samboer, jf. vitneførsel fra disse personene. Barnet er 16 1/2 år gammel, og hennes mening skal tillegges avgjørende vekt.

Mor anfører at når Barnet har sagt noe annet til fosterforeldrene og til hennes advokat, er dette fordi de « legger ord i munnen på henne ». Hun tør ikke annet enn å si hva de ønsker å høre, av frykt for represalier. Mor anfører at Barnet er redd for sine fosterforeldre, og har sagt at fosterfar « fillerister » henne. Hun antydet at fosterforeldrene stenger Barnet inne på rommet sitt og hindrer henne i å få venner. Mor har for øvrig inntrykk av at fosterforeldrene er mer opptatt av å ha fri for Barnet enn de er av å ha barnet hjemme hos seg. Med den omfattende avlastningsordningen som de har, er barnet borte flere helger enn hun er hjemme.

Mor har reagert veldig på at hun er pålagt munnkurv og får ikke lov til å snakke med Barnet om tilbakeføringssaken.

Mor bekrefter for øvrig at hun ikke har hatt kontakt med de to eldste sønnene hennes eller med deres familier i ca. 3 års tid. Hun ga uttrykk for at « mine sønner er døde for meg », og at hun ikke vil ha noe å gjøre med så ondskapsfulle mennesker.

Mor anfører at omsorgsovertakelsen i sin tid var basert på feil, og ikke burde ha skjedd. Det var ikke mor som hadde problemer med alkohol, det var far. Likevel har barneverntjenesten gitt mor ansvaret for alt, og tok barna fra mor uten grunn. Hun fremførte kritikk av barneverntjenesten i sterke ordelag, bl.a. for treg saksbehandling og for å ha skrevet et saksfremlegg som bar preg av å være et venstrehåndsarbeid. Fremlegget inneholdt til dels ukorrekt fakta, eksempelvis at hun har samboer pr. i dag.

Uansett burde det vært oppnevnt en ny psykolog for å foreta en oppdatert utredning av forholdene rundt mor og barn, se også protokolltilførselen inntatt foran. Når dette ikke har skjedd, har fylkesnemnda et for dårlig grunnlag for å mene noe om morens situasjon per i dag.

Dersom omsorgen ikke oppheves ønsker mor at samværsordningen blir minst like omfattende som det som ble bestemt i 1996. Det ble anført at det er et overgrep mot Barnet at det ikke har vært flere overnattinger hos mor enn tilfellet er.

Når det gjelder innholdet i samværene, reagerte mor på at fosterfar anbefaler henne å ta Barnet med på kino eller på kommunalt bad. Han anga i sitt vitneprov at han ikke har gjort det, men han forventer at hun skal. Det er jo bl.a. et økonomisk spørsmål.

På vegne av mor er det fremmet følgende forslag til vedtak:

Barnet tilbakeføres til sin mor.



Barnet har i det alt vesentlige anført:

På vegne av Barnet er det anført at barnet gir uttrykk for både ved ord og ved sin væremåte, at hun trives i fosterhjemmet, og at hun føler seg som en del av familien. Hun går nå i 10. klasse på ungdomsskolen, og har søkt seg til helse- og sosiallinjen på videregående skole, hvor hun håper å begynne høsten 2002. Hun har planene klare for hvordan hun skal komme seg frem og tilbake til skolen. Hun gir uttrykk for at hun har tilknytning til andre ungdommer og fritidsaktiviteter i byen.

Barnet er klar og tydelig på at hun ikke vil flytte til sin biologiske mor. Hun vil fortsette å bo i fosterhjemmet.

Barnet er enig i at samværet med mor reduseres i tråd med barneverntjenestens forslag. Hun blir mer og mer opptatt med egne fritidsaktiviteter og eget liv som ungdom, og hun føler ikke behov for å treffe mor så ofte lenger. Det ble antydet at samvær selv 4 ganger pr. år vurderes som mye. Det er mulig at samværsfrekvensen med fordel kan reduseres ytterligere.

Barnet gir uttrykk for at det er en nær tilknytning mellom henne og broren sin, men at de har ganske ulike interesser. Hun er i det vesentlige tilfreds med den kontakten som hun har med broren sin. Det er ønskelig at hun og Bror er sammen under samværene med mor.

På vegne av Barnet fremmes det slikt forslag til vedtak:



1. Barneverntjenesten i ... opprettholder omsorgen for Barnet, født .85.
2. Mor har rett til samvær med Barnet fire timer fire ganger pr. år.



Fylkesnemnda vil bemerke:

Etter Barnevernloven §4-21 skal fylkesnemnda oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når «foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg». Men selv om nemnda finner at foreldrenes omsorgsevne er god nok, skal omsorgen allikevel ikke tilbakeføres «dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.

Alle tiltak som iverksettes hjemlet i lov om barneverntjenester skal være til barnets beste. Det vises til prinsippet i lovens §4-1. Dagens forhold legges til grunn for vedtaket. Nemnda har kompetanse til å vurdere alle sider av saken. De faktiske, rettslige og skjønnsmessige sider av saken er således blitt vurdert.

Fylkesnemnda undrer seg over at Mor har fremmet sak om opphevelse av omsorg for et barn på 16 1/2 år som har bodd i 11 år i ett og samme fosterhjem. Nemnda finner det åpenbart at Barnet har fått « slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet » for å bruke lovens formulering.

Nemnda merket seg at Mor etter eget utsagn ikke kjenner dette barnet særlig godt, og at hun ikke helt vet hva det vil bety å ha den daglige omsorgen for henne. Samtidig merket nemnda seg at Mor var avvisende til at det knytter seg noe spesielt til Barnets væremåte eller fungering som gjør at hun stiller spesielle krav til sine omsorgspersoner. Mor synes å betrakte sin datter som normaltfungerende, og ser heller ikke problemer knyttet til at barnet har bodd hos andre omsorgsgivere enn moren i størstedelen av sitt liv.

Nemnda forstår morens handlinger dithen at de baserer seg på at det etter mors vurdering skjedde en urett i 1990. For Mor synes den 12-års perioden som har gått siden omsorgsovertakelsen fant sted og frem til i dag å være uinteressant. Hun ønsker å korrigere det som hun opplevde som en uriktig beslutning foretatt i 1990, ved at beslutningen gjøres om 12 år senere.

Fylkesnemnda finner det åpenbart at Mor ikke ser eller tar inn over seg Barnets situasjon pr. dato. Mor virker ene og alene opptatt av sin egen opplevelse, og innser ikke at hennes interesser på noen måte kan stå som en motsetning til Barnets interesser. Det er fylkesnemndas konklusjon at Mor ikke evner å se barnet sitt, eller å ta barnets perspektiv. Etter fylkesnemndas vurdering, fremsto Mor under forhandlingsmøtet som særdeles lite virkelighetsorientert m.h.t. datterens situasjon pr. i dag.

Fylkesnemnda har ikke funnet grunn til å betvile at Barnet gir uttrykk for sin egen vilje når hun har uttalt bl.a. overfor sin egen advokat, at hun ønsker å forbli boende i fosterhjemmet sitt. Fylkesnemnda betviler ikke at barnet kan ha antydet noe annet overfor Mor og/eller personer som står henne nær, og mener at det kan forklares ved at barnet er lojal og vil gjerne tilfredsstille de voksne. Fylkesnemnda finner det sannsynliggjort at Barnet betrakter fostermor og fosterfar som « mamma » og « pappa » i en slik grad at kontakt med biologisk mor ikke betyr så mye for henne lenger. Dette har selvsagt betydning både for spørsmålet om opphevelse av omsorg og for hvordan samværsordningen mellom mor og barn utformes i fortsettelsen.

Fylkesnemnda har konkludert med at omsorgen for Barnet skal opprettholdes og at hun skal bli boende i fosterhjemmet. Videre har fylkesnemnda konkludert med at samværsfrekvensen mellom mor og datter skal settes til minimum tre - 3 - ganger pr. år, med 4 timers varighet hver gang.

Samværet fastsettes med andre ord til et minimumsnivå som ligger under det som barneverntjenesten har foreslått. Dette er gjort for at markere at Barnet, etter fylkesnemndas vurdering, ikke profitterer på for hyppig kontakt med moren sin, og heller ikke er i behov av det. Fylkesnemnda har for øvrig en oppfatning av at det er noe i kontakten med mor som har hindret Barnets sin utvikling også i den tiden barnet har bodd i fosterhjemmet sitt. Nemnda mener det er grunn til å vurdere om kontakt i det omfanget som har vært frem til nå mellom mor og barn, kan ha vært en belastning for Barnet og bl.a. ha virket skadelig for hennes utvikling.

Det er nemlig grunn til å undre seg over at Barnet ikke har profittert mer enn tilfellet er på det endrede omsorgstilbudet som hun fikk for nesten 11 år siden. Fylkesnemnda legger til grunn at hun fortsatt fremstår som en sårbar jente, med et utpreget behov for trygghet og stabilitet i sin hverdag. Fylkesnemnda er tilfreds med at fosterhjemmet til Barnet har fungert godt i forhold til jenta, og mener at det må være forhold utenfor dette hjemmet som har virket hindrende på hennes utvikling. I tillegg til at barneverntjenesten bes rette et forsterket fokus på hvordan kontakt med Mor har influert på dette, bes det også gjort nye undersøkelser for å se om det kan ligge organiske årsaker til grunn for noen av Barnets problemer.

Fylkesnemndas vedtak er enstemmig.



Slutning:



1. Omsorgen for Barnet født .85, opprettholdes.
2. Mor har rett til samvær med Barnet i fire timer, minimum tre - 3 - ganger pr. år.