I denne saken er nemndsvedtaket datert etter at mor og barn var reist fra Norge. Saken hadde vært oppe i nemnda, og de dro før det forelå vedtak. Jeg vet at barnevernet også kan føre saker for nemnda uten at barn og foreldre er i landet hvis de fortsatt har bostedsadresse her.

For tre år siden førte barnevernet i Buskerud en sak i nemnda mot en mor på tross av at mor og barn var reist fra landet. Barnevernet vant - i morens fravær. Barnet ble tatt.

Det er ikke tilstrekkelig å dra på ferie og omgjøre ferien til et permanent opphold dersom vedtaket går i familiens disfavør. Man må hindre nemnden i å fatte vedtaket ved å melde ifra ved at familien ikke lenger har bostedsadresse i Norge. Det innebærer å si opp jobb, selge hus, ta barnet ut av skole/barnehage og ikke minst sende flyttemelding til Folkeregisteret med den følge at barnetrygd og andre sosiale goder opphører. Dersom nemnden fatter vedtak i familiens disfavør, vil familien være lovløs. Det holder ikke å dra på ferie og tro at man kan reise tilbake dersom vedtaket er i familiens favør. Man må bevise at man har reist for godt for å stoppe nemnden fra å fatte vedtak. Det holder ikke å være utenfor landets grenser når nemnden fatter vedtak, slik kvinnen som reiste til Mallorca muligens trodde.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  

Nei, Agrippa. Det spiller ingen rolle om du kanskje har fått sånn informasjon fra en advokat eller annen kilde du stoler på. Det fungerer ikke slik i praksis. Til og med om barnevern og politi aksjonerer ulovlig i et annet land, vil de få fritt spillrom til det fra norske myndigheter og norsk ambassade i vedkommende land. Stort sett vil de også få utlandets myndigheters kooperasjon, hvis de trenger det.

Det er farlig å oppmuntre bv-forfulgte hvor barna ennå ikke er tatt, til å tro at de har et slikt fritt valg mht til når de kan dra.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Diskusjonen gjelder fastsettelse av tidspunkt for når familien må dra. Jeg mener at familien kan dra opptil det tidspunkt nemnden har fattet vedtak om tvangsfjerning. Poenget er at familien må melde ifra at den ikke lenger har bostedsadresse i Norge slik at nemnden lar være å fatte vedtak.

Såvidt vites, sendte ikke kvinnen som drog til Mallorca inn flyttemelding. Hun fikk således ikke forhindret nemnden i å fatte vedtak om tvangsfjernelse. Dermed var vedtaket gyldig selv om kvinnen hadde forlatt landet noen dager i forveien.

Familier som blir forfulgt av barnetraffickerne, står overfor valget mellom å forbli i landet og risikere tvangsfjerning eller flykte. Jeg tror svært mange familier ville dratt fra landet dersom de visste med sikkerhet at barna ville bli tatt. Årsaken til at de ikke drar er nettopp at de håper at det skal gå bra i nemnden. Ved å dra fra landet før vedtak fattes tar de fra seg muligheten til å høre nemndens vedtak (som kan være positivt). De kan ikke få både i pose og sekk, det vil si, høre nemndens vedtak og ha mulighet til å lovlig forlate landet.

Min hensikt er ikke å bagatellisere den risiko barnefamilier står overfor, tvertimot. Barnetraffickerne kan når som helst fatte såkalt akuttvedtak. Det bør alle som forfølges være klar over. De fleste tvangsfjerninger skjer ved nettopp akuttvedtak, for har barnetraffickerne først lykkes i å ta barna så er det vanskelig å få dem tilbake.

Familier som har lykkes i å unnslippe til et annet land, må ikke være naive og tro på barnetraffickernes løfter om at de skal få en rettferdig behandling dersom de vender tilbake. Man må heller ikke la seg bløffe av barnetraffickerne dersom de skulle dukke opp i utlandet, jf. den såkalte Island-saken.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Etter endring i barnevernloven 1. januar i år kan barneverntjenesten og nemnda avgjøre omsorgsovertakelse i familiens disfavør (utenlands, men bosted i Norge) - dersom advokaten deres ikke får stoppet saken.

Jeg er usikker på hvordan det forholder seg dersom man deltar i hovedforhandling i nemnda OG forlater landet etterpå, men FØR vedtak er fattet. Spiller det da noen rolle om man sender flyttemelding eller ikke? Vil de norske myndighetene overfor det nye hjemlandet hevde at man ikke hadde myndighet til å foreta flytting av barnet sitt? Vil dette lands myndigheter samarbeide med norske myndigheter, pågripe og hjemsende foreldre og barn?
Denne veilederen fra departementet er datert før siste endring av barnevernloven, men kan kanskje likevel gi noen svar. Det kan imidlertid være vanskelig å "spå" om diplomatiske forhandlinger mellom land.

 
Det er nokså svevende. Jeg kjenner til en sak hvor barnevernet prøvet å få det andre landets myndigheter til å gå til barnevernssak der, hvor det norske barnevernet ville assistere dem med "dokumentasjon". Det er bare et spørsmål om tid og gunstige forhold for barnevernet, så vil det nok bli gjort. Innen Norden er det allerede praktisert, og det vil det bli mere av, for det samarbeidet er politisk styrt. Det er kommet lengst innen Norden, men søkes stadig utvidet, og jeg tviler på om de kommer til å bry seg med grenser for jurisdiksjon. De følger det engelske ordtaket "Possession is nine points of the law" – som i denne sammenheng nærmest betyr at "Det å være i besittelse av barnet, er 9 tiendedeler av kampen."

Enkelt-aktører i det norske og det svenske/danske/finske/islandske barnevernet elsker hverandre ikke alltid, og kan nok tenkes å innta motsatt standpunkt bare for å vise at de selv er kongen på haugen. De arbeider heller ikke alltid kvikt, og slik kan en familie på flukt slippe unna. Men jeg kjenner flere eksempler på at barnevernet i et nordisk land reagerer meget hurtig på signal fra et naboland, og samarbeider med opprindelseslandet i å jakte på familien og utlevere barna til opprindelseslandet, uansett hvor i prosessen en sak står. Barnevernet forstår utmerket godt at slikt samarbeid sørger for mere arbeid til dem selv, av den typen de liker best.

Man kan selvsagt også være heldig. Det skjer av og til når større barn flykter hjem og nekter å oppholde seg i noe fosterhjem uansett hva barnevern og politi truer med. Jeg kjenner til noen sånne, hvor barnevernet da til slutt har gitt opp.

Men jeg holder fast på at grensen for når man fritt kan ta med seg sine barn og reise, er uklar, og at det er langt fra trygt å stole på at man kan vente til da og da. Like lite som det hjelper i fylkesnevnd eller rettsapparat å pukke på andre lover og regler som man kan bevise at barnevernet har brutt.

Å stole på noe som helt sikkert når prosessen er i gang, er det så mange barnevernsofre gjør. Mange stoler på det advokaten sier. Mange stoler på at fordi de ikke har noe å skjule, MÅ de vinne i retten. Mange stoler på noe barnevernet har lovet. Mange stoler på at når de kan bevise at barnevernet lyver, da vinner de. Mange stoler på at når vitnene deres forteller hvordan det virkelig er, da vinner de.

I en sak i Finnmark om et bosnisk ektepar og deres barn, fikk foreldrene først tilsagn om at jo, hvis de forlot landet og dro tilbake til Bosnia, ville de få sine barn med seg. Men noen dager etter kom kontra-beskjed: Barnevernet hadde fått medhold i at "Barnevernsloven står over utlendingsloven".

Jeg føler meg gang på gang hensatt til nazi-tiden. Som det fortelles fra filmen "Holocaust": Et jødisk ektepar, ennå i sitt hjem men klar over hvordan nazistene var begynt å aksjonere, diskuterte hva de skulle gjøre. Den ene sier: "Men det kan jo ikke skje noe virkelig ille som blir godtatt av det tyske folk og tyske myndigheter. Vi lever jo i Goethe og Schillers land." Den andre: "Ja, men det er ikke Goethe og Schiller som sitter ved makten."
    

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Såvidt vites, kan man det, men det er ikke bare å flytte før vedtak fattes. Man må hindre nemnden i å fatte vedtak, slik jeg har forstått det.



Vedtaket hindrer man ved å sende flyttemelding, jf. veilederen fra departementet

Familier som flytter til utlandet for minst seks
måneder, skal før avreise melde fra til folkeregisteret
i den kommunen de er bosatt i på
avreisetidspunktet. Skjema for flyttemelding
er det samme ved flytting til utlandet som ved
flytting innenlands.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

  
- - "skal før avreise melde" - -

Allerede der har myndighetene nok til at de kan velge å si at barna fremdeles er hjemehørende i Norge. Og HVIS man melder før man reiser, kommer de settende og tar barna på hastevedtak.

*

Agrippa, dette blir litt personlig, kanskje, men jeg synes jeg er nødt til å skrive her at jeg tror du uttrykker for stor sta selvsikkerhet. Hvorfor insistere på at noe er ... ikke bare en mulig farbar vei, men HELT sikkert? En rettighet som du HAR er ikke det samme som en rettighet du FÅR.

Det er ikke sikkert, det du foreslår. Kommer du til å påta deg ansvaret hvis andre her lar seg berolige av det du sier de har rett til, og så kommer etterpå og sier at barnevernet eller andre myndigheter fikk dem fraktet tilbake til den nevndssaken de hadde flyktet fra, eller fikk dem fraktet tilbake fordi det i mellomtiden VAR avsagt en avgjørelse uten at noen hadde brydd seg med å finne ut av hva som var meldt til folkeregisteret?

Tallrike barnevernsofre, og vi som prøver å hjelpe dem med informasjon og enkelte ganger kanskje kan gi råd, vet at det å harpe rigid på sine rettigheter KAN hjelpe, men ikke på noen måte er garantert å gjøre det. Jeg har hatt personlig kontakt med flere dusin barnevernsofre nå, etter å ha drevet på i 13-14 år. Jeg har sett hvordan det har gått. Jeg har sett den totale lovløsheten i mange, mange saker.

Hver især får bestemme for seg selv hva, hvilke råd, hvilke utveier han vil prøve. Det gjelder dem som ringer meg og spør om råd. Jeg er alltid meget forsiktig med at jeg IKKE sier bastant: "Gjør det og det, da har du ditt på det tørre", for det er ikke slik. Det gjelder også dem som leser her på forumet. Hver må ta ansvaret for hva han/hun selv gjør i en sånn sak, for det er vedkommende selv og familien som må leve med resultatene.

Mitt råd til familier er: Ikke se på lovens bokstav som om det er en tilstrekkelig garanti for noe som helst.
  
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Joda, jeg er innom og leser og leser det dere skriver her,

og nå klarte jeg bare ikke å dy meg:

Jeg må bare innom og bekrefte det som Nina og Marianne skriver her. Noe mer er det neppe å diskutere. Alt annet er *bullshit*.

Jeg har mange års erfaring (5 1/2 år) og ser stadig nye tog av barnevernsofre som har full tillitt til at det går så bra som bare det så... Men, når de taper saken og barna, kommer de tilbake til meg / oss, og så viser det seg at de likevel ikke alltid lært noe av sine negative erfaringer.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Aller helst bør man senest stikke om man får snusen i at bv har planer om å fatte et 4-12-vedtak. Saken er vel helst at man bør komme seg avgårde før papirene i det hele tatt når nemnda.

Post flyttemeldingen på flyplassen, så får de ikke forhåndsbeskjed, og lager et hastevedtak. Problemet er om de bestemmer seg for å gjøre et hastevedtak FØRST, for da har man ikke sjans.

Så det beste er vel å forberede flytting så snart barnevernet antyder at de vil sette inn hjelpetiltak. Det er alltid der det begynner. Vel, nesten, uansett, ut fra det jeg har skjønt.

Og nå skal jeg prøve å sove igjen.

Kunne jeg få spørre deg om hva du er uenig i? Poenget mitt, som jeg ikke tror du har tatt, er at familien kan stoppe Fylkesnemnden fra å fatte vedtak ved å forlate landet, men familien vil da ikke få vite nemndens vedtak fordi det ikke vil bli fattet noe vedtak.

Diskusjonen om når det er for sent å forlate landet, har vært oppe tidligere. Familien kan såvidt jeg vet, forlate landet inntil vedtak foreligger. Jeg kan ikke se at dette er noen stor rettighet for familien. Alle står fritt til å forlate landet når som helst dersom barnetraffickerne ikke har fattet lovlig vedtak om tvangsfjernelse.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Jeg tror ikke jeg ville tatt den sjansen, å sende flyttemelding og forlate landet etter først å ha vært i nemnda. Ville nemnda i så fall være hindret fra å avsi en beslutning? Det er høyst usikkert. Ville et nemndsvedtak som er datert etter at familien er flyttet fra landet bli betraktet som ugyldig? Jeg tror ikke man kan regne med det.

 
Det blir meningsløst å si tingene flere ganger. Agrippas poeng er forlengst oppfattet, av meg og sikkert av alle andre.

Jeg er ikke enig i at det er trygt, jeg har sett for mye til det, og jeg ser det som bekymringsfullt at det synspunktet utbres her til barnevernsofre her på forumet.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Som nevnt tidligere. Kommer til å kjøpe pass å ha liggende. Håper jeg aldri får behov for de.
Men skulle det værst tenklige skje, så blir det en tap-tap situasjon for meg.
Har nemlig en sønn som bor hos pappaen sin.(2barn, men ikke samme pappa) Han hadde ikke fått blitt med av pappaen. Føler jeg da hadde sviktet det ene barnet mitt til fordel for det andre.
Vet og at pappen til min sønn aldri hadde sendt han til å besøke meg i utlandet. Og jeg hadde vel ikke kunnet retunert til Norge på ferie engang slik jeg har forstått det.

Huff, håper det aldri vil skje. Orker ikke å tenke tanken engang.

Dersom både far og mor har del i foreldreansvaret, så stiller saken seg annerledes: man kan ikke flytte utenlands med et barn uten at den andre foreldren godkjenner det. Gjør man det likevel, så kan den andre foreldren få hjelp av staten til å hente barnet tilbake jf. Haag-konvensjonen.
Om Haag-konvensjonen og barnebortføring fra regjeringen.