Arild Holta wrote:
I barnevernsforfølgelsen har Gud vert min største støtte. Men jeg tror ikke barnefjernsarbeiderne opplever Guds kjærlige omsorg og støtte når tilværelsen blir for tøff. Da arbeider vel heller Gud med dem for å få dem frem til "sannhets erkjennelse" som Paulus skrev til Timoteus et par plasser. Han vil ha dem der han fikk folket i Jerusalem, etter Jesu død: Det "stakk" dem "i hjertet" - samvittigheten gjorde ondt.
Jeg håper det stikker dem i hjertet å se den lidelsen de påfører barn og foreldre, men jeg har en mistanke om at barnevernerne er psykopater uten evne til å føle skyld. De legger isteden skylden på andre, det vil si, barna og foreldrene.
Barnevernerne tror fullt og fast at det er foreldrene, som har skyld at de er kommet i den situasjonen at barnevernet vil splitte familien permanent. Barnevernerne selv gjør bare jobben sin de, og det ville vært ansvarsløst av dem å ikke gripe inn når de mottar slike alvorlige meldinger om bekymring. Bedre å fjerne ett barn for mye, enn ett barn for lite. Fosterhjemmene er jo så bra, og barnets traumer skyldes sikkert foreldrenes omsorgssvikt, ikke barnevernets overgrep.
Barnevernets herjinger med familiene står ikke mye tilbake for nazistenes herjinger med jødene før og under annen verdenskrig. Ennå har ikke barnevernerne lov til å yte aktiv dødshjelp og ekspropriere eiendom, men det er vel bare spørsmål om tid før de har fått denne fullmakten også.
Foreldre som har blitt fratatt sine barn med tvang kan sikkert motiveres til å la seg innlegge på nyopprettede klinikker hvor aktiv dødshjelp er en del av behandlingstilbudet. Eiendelene til foreldrene går til omsorg av barnet, det vil si, blir overdratt til staten. Og alle de gode hjelperne må jo ha sitt. Det er sikkert mulig å spise litt av lasset slik at leiligheter som har tilhørt foreldre blir overdratt til barnevernskonsulenter og -ledere.
Når barna fyller 18 år kastes de på hodet ut av fosterhjemmet. Foreldrene er døde og alle eiendeler er overdratt til staten. Da er det å oppsøke sosialkontoret og la en ny generasjon vansmekte i fosterhjemssystemet.
Hva slikt gjør med et samfunn er ikke politikerne våre opptatt av. Et samfunn som lar offentlige myndigheter begå overgrep mot barn og foreldre, er verken trygt eller godt. Det er et samfunn hvor den sterkeste hersker, ikke ulikt Hitlers 3. rike.