Hva skal til for å forandre Grunnloven i dette tilfellet? Krav, aksjoner, større søkelys, rettssak, underskriftskampanjer...?

Da BVT kom til oss den første gangen hadde kjæresten min allerede lukket dem inn. Og jeg var så sjokkert og måpende og himmelfallen og lurte på hva i himmelens navn det var de ville, og hvorfor, at... I tillegg kommer frykten. For jeg har jo hørt om at de kan fatte akuttvedtak om overtagelse av barna. Jeg vet om noen konkrete tilfeller også. Derfor turte jeg heller ikke å nekte den andre gangen de kom og dessuten "ville se seg omkring i leiligheten enda en gang". Også den gangen kom de overraskende og uanmeldt. Ikke hadde jeg anledning til å be advokat (hadde ingen da), familie, venner eller andre der, ikke da heller. At man kunne ta opp samtaler var jeg heller ikke klar over. Dessverre!! Klart jeg burde ha vært det, burde ha gjort det. Nå etterpå ser vi jo hvordan de har kokt sammen utsagn, løgner, "observasjoner" og annet, på en måte som faller positivt ut for dem, men som knekker familien vår helt. Jeg finner ikke ord...

Men vi skal da ikke forandre grunnloven! Tvert imot - Grunnloven må forsterkes kontra "barnevernsloven"................

Derfor må vi kanskje få mer fokus ute i samfunnet på at grunnloven står over "barnevernsloven"

Kom de uanmeldt?
Fikk du ingen signaler på at de ville på besøk til dere? Dette hadde jeg klaget på i høye toner!

Ja, det er sånn de går frem. Og hjemmebesøkene bruker de til å koke sammen grove påstander om folk. Selvfølgelig kunne du ikke vite hvordan dette systemet er, med mindre du hadde underrettet deg før (noe de færreste av oss har). DERFOR skal man avvise dem. Så vil de kanskje true med akuttvedtak, men de skal slite for å få gjennomslag i nemnda dersom de ikke kan fremlegge ett eneste dokument vedr. familien!

Det er ikke pga. ordlyden (betingelsen) i bvl § 4-3 at vi skal jage barnevernet på dør, men loven gir oss en liten støtte.

Dette er viktig. Jeg kopierer det inn igjen:

en liten støtte? Hvilken støtte da mener du? Og hvilken lov?

Fikk ingen signaler overhodet og de kom helt uanmeldt begge gangene. Og mange måneder etter det siste besøket fikk jeg beskjed om "vurdering om omsorgsovertakelse". Via epost. Og da advokaten (som jeg skaffet i full fart) og jeg kom på kontoret deres så fikk vi beskjed om at det ikke lenger var noen vurdering, for de hadde allerede tatt en beslutning om det, altså omsorgsovertakelse.

Fy f...n for no`n jævler. Jeg har alltid låste dører, pass og reisevesker klare og telfonnettverket står i beredskap døgnet rundt.........Her må det politi til for å få hentet noen...

fikk du \dere ikke melding om at dere var under etterforskning og på hvilket grunnlag???

_________________
(jeg klarte ikke og endre brukernavnet mitt så derfor legger jeg til fullt navn her!!!)
jannicke tysse.

Nix.

HELT UTROLIG ,hva i himmelens navn har ikke ord for hva jeg skal si til dette,ikke få vite hva som ligger bak hjemmebesøkene en gang hæ er helt målløs,håper i allefall at dere kommer seirende ut av dette,stå på

_________________
(jeg klarte ikke og endre brukernavnet mitt så derfor legger jeg til fullt navn her!!!)
jannicke tysse.

Beklager, da misforstod jeg Alexandra. Etter noen minutter og falske smil og høflighets-bla-bla fra dem så fikk jeg vite hva som lå bak det første hjemmebesøket (de styggeste anklager!!). Men viste ikke at de fortsatte med saken og var uforbredt også neste gangene de kom og alle de gangene som de oppsøkte ungen min på skolen. Jeg fikk ikke vite om det heller og en gang fikk ungen min fortalt hva som kunne skje om h*n sa noe til meg om det, alltså om møtet på skolen...

Dette er da ikke lov! De har plikt til å informere om at de kan innhente opplysninger på skolen - også at de kan 'observere' barnet i skoletiden. Men, når jeg tenker meg om, er også mine barn blitt observert i skoletiden uten at jeg er blitt informert..Et par ganger visste jeg det pga. muntlig info som følge av møter i forkant. Da var det ikke noen barnevernssak, men for å vurdere evt. hjelpetiltak.
Nå, under siste barnevernssak, fortalte jeg barna om alt dette, og ga dem beskjed om at dersom det dukket opp 'rare damer' i timene, så skulle de gå hjem.
Det er kanskje på kanten,men det var mitt valg.

Stå på! Føler med deg...

  
De relativt nye her i forumet strever, ser jeg, med å forholde seg til forskjellen mellom lover og praksis, og til hva man bør gjøre.

Kris, ditt innlegg var virkelig misvisende: "Kanskje jeg er litt "rar", men... Jeg har ikke noe å skjule i det hele tatt, så jeg åpner døra". Du skulle nok ha satt det i fortid: "Kanskje jeg var litt "rar", men... Jeg hadde ikke noe å skjule i det hele tatt, så jeg åpnet døra". Når du isteden skrev i nåtid, er Ninas tolkning den eneste rimelige: Det fremsto som en oppfordring/anbefaling av hva man burde gjøre. Og da er det ikke rart alarmen går hos Nina og hos oss andre som vet fra flere dusin saker hva slike besøk så å si alltid fører til. Ikke i noe tilfelle kan jeg se at det var berettiget å fare opp mot Nina når hun tolket ditt innlegg som en oppfordring.

Bestemamma finner også for godt å lange ut mot Nina, utilbørlig. Dette forumet trenger sterkt Ninas erfaringer og innsikt, og det er ikke Nina som trenger å opplyses om hvordan det går hvis man gjør slik eller sånn. Det er videre ikke korrekt som Bestemamma skriver: "Forumet er åpent for alle ..." Nei, forumet er ikke åpent for alle eller for alle sorters innlegg. Les (om igjen) nøye om Tema og Brukergruppe. Det er adskillig på kanten når det kommer hentydninger til at Nina kanskje skulle ha noe å skjule som skulle gi noen her anledning til å gå på henne.

Det er ganske riktig at lovens formulering om at der skal finnes en grunn (en skjellig grunn) før barnevernet kan tvinge seg inn, gir en viss mulighet til å beskytte seg. Hvis barnevernet går på med fysisk makt, gjerne assistert av politi, så får det så være, men det er ikke noe å oppnå ved å gi dem adgang i den tro at da vil de konkludere at alt er så bra så. Og om de tiltvinger seg adgang, kan de ikke under noen omstendighet tilplikte folk å snakke, og man gjør klokest i ikke å la seg lokke inn i noen samtale.

Det er ingen fare for at saken spesielt vil eskalere hvis man avslår å gi barnevernet adgang: Saken eskalerer uansett. Det er sedvane hos barnevernet å møte opp med politi, ikke noe spesielt ved det.

Til Alexandra: Det er i realiteten ingen som får vite av barnevernet hva som ligger bak hjemmebesøk. De grunner barnevernet eventuelt angir, har nemlig ingenting med sannheten å gjøre. De kommer for å kunne skrive løgnaktig journal som de så bruker mot familien. Og det er det jo intet barnevern som noen gang forteller. Det de sier/skriver, kan være så ymse, men det er irrelevant.

Man sliter seg ut ved å hefte seg ved alt mulig barnevernet sier og gjør. Så lenge barna ikke er tatt, gjør man best i ikke å ha noe som helst med dem å gjøre, men å flykte med én gang, mens man fortsatt er i nogenlunde sprek form, hvis det overhode er mulig. Er barna tatt, må man forlange at alt skal gå skriftlig.

Forøvrig: En advokat som synes standard-prosedyren, med hjemmebesøk, møter hos barnevernet, sakkyndige vurderinger, er slik det skal gjøres - - en slik advokat bør få alarmen til å gå hos klienten. Han kjører sin klient i barnevernets gap.

Marianne Haslev Skånland

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net