En liten oppdatering fra meg.

Først: Jeg leser med gru om alt som foregår her til lands- bvt, ytringsfrihet etc,. Og har våknet sakte,men sikkert.
Vel har jeg ikke vært helt i koma,men kanskje ikke langt unna. WEll, hovedpoenget er vel at man våkner og ser, og ønsker å kjempe.Foruten det som det opplyses om her inne, var sendingen på tv2 i går kveld rystende. Jeg ble så sint og fortvilet. Bv.ansatt satt der og løy.


Vår sak: I midten av august skrev jeg til bvt og ba dem henlegge undersøkelsessaken. Vi fikk advokat,men tror nok det kan gå uten. Inntil videre har jeg ham der. Han insinuerte å 'løfte saken opp på et høyere nivå', dvs. å la seg vurdere av en sakkyndig,
Det kommer ikke på tale.

Klagen ble sendt. Det ble også redegjort fra min side hvordan bvt TRUET med omsorgsovertagelse pga. manglende skolegang. Bvt LURTE også støttekontakt til å sende melding.
SAksbeh. sendte rektors bekymr.mld. i retur- UTEN å starte opp med saken iflg. loven. Hun ville ha mer dritt.....Det fikk hun.
Saksbehandlingsfeil!

Klagen sendte jeg også til Fylket, og til rådmannen i kommunen.Der sa jeg at det kunne bli aktuelt å anmelde kommunen/bvt for deres fremgang i saken.
Kommunen fikk frist til 18.9,07 med å sende forklaring på det jeg belyste i klagen. Det var trusler og tvang- og en slags handel... saken skulle bli lettere for oss dersom jeg var samarbeidsvillig
Sist mandag fikk jeg brev fra BVT, Det ble ingen henleggelse. Undersøkelsessaken fortsetter,
Jeg skulle vært på møte med dem i dag, men nektet å gå. Advokat skrev brev og informerte. Dersom de vil ha møte,må de stille opp på advokatens kontor. Der møter jeg med båndopptaker..

Videre ønsker jeg å anmelde den gamle skolen for brudd på opplæringslovens § 9.

Ang. skole: Skolene har mapper på den enkelte elev. Der står alt mulig om barna fra de starter i skolen. For å få kopiert disse dokumentene, hvilke lover skal man banke i bordet med?
Er det best med skriftlig henvendelse fra advokat?
Jeg tror at mappenes innhold kan være vel verdt å ta en titt på...for alle..



Jeg ønsker å anmelde alle sammen- PPT,BUP og hele smørja fordi de har villet gi barna mine ulike diagnoser(påstander) samtidig som det ikke har vært vilje til å være behjelpelige med hjelp ift. gitte merkelapper.

Hvordan kan jeg gjøre dette? Det er vel bare å skrive brev og klage i vei.Finnes det andre lover jeg bør få med?
Leste et innlegg der forvaltn.loven § 18 og 19 var nevnt.

Så står vi midt oppe i en flytteprosess. Det er også slitsomt,men vi kommer iallfall ut av denne kommunen. Hvilket sannsynligvis vil gi oss litt mer tid..
Vi blir uten internett i morgen,men håper på å bli koblet til relativt snart.

Ellers går det fint med barna på skolen. De gleder seg til å gå,og har begynt å etablere nye venner. I helgen har jeg nesten ikke sett yngstemann fordi han har vært opptatt med venner.
Det er ,iflg. meg som mor, viktig at dette skjer i deres liv. Datteren min fikk 6 på en særoppgave hun skrev.Det betyr mye for henne. Veldig mye.
Så får vi se hvordan skolen nærmer seg barna- om de velger å dra inn hjelpeapparatet - og hvordan.

Så har jeg meldt meg på gruppesøksmålet. Det føles bra!

Stå på alle sammen!

Jeg vil bare si at jeg har vært her inn og lest,

og fortsett å legg ut storyen din,

og fortsett med å sette deg opp mot bv-folket,

de aller fleste som har valgt å samarbeide med bv har miste barna sine,

i prinsippet går det ut på akkurat det samme som å invitere tyver inn i hjemmet ditt for å rundstjele deg,

alle disse samarbeidsville foreldrene før oss har også vært medvikende til at barnevernet i dag har fått så stor makt,

så, bare fortsett å gi på mere gass!

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Takk for støtte,Mona!

Jeg akter ikke å gi meg. Jeg er jo en av de som har tatt i mot hjelp..I 10 år....
Så kom vi fri i 2001. Så var det på'an ijænn i 2002. Nok er nok.
Det er ikke mye hjelp vi har fått.

Det første besøkshjemmet falt oss i ryggen da det ble undersøkelsessak. De var oppgitte over at jeg ikke hadde noe å fortelle dem...den gang om ny kjæreste/samboer.
Det kom jo selvfølgelig med i uttalelsene deres.
Nå i den senere tid har barn og jeg snakket om "gamle dager". De har fortalt ting.. Som f.eks at de ble kløpet og lugget og satt i bakgrunnen for bes.hjem.foreldres egne barn.

De hadde 3 barn,og eldstedatteren kløp og lugget mine barn ..hun tok voksenrollen der i heimen. Så da ble det 3-4 'klypere' ...Samtidig som de hadde mine 3 barn, hadde de nok et barn(som de pr. 2003 fikk omsorgen for)til avlastning.

Så, 7 barn og 3 soverom, hvorav ett voksenrom. Barna mine måtte sove på andres 'enemerker' med det det medførte. PÅ luftmadrasser, på gulvet. Husker jeg ga dem en fjærmadrass for at barna mine skulle sove behagelig.
Samtidig/plutselig hadde de nok penger til å pusse opp huset sitt. Det hører med at det ikke ble bygget flere soverom....
Minstemann var under 1 år da det startet. Å huttetu!
Jeg får vondt av hva jeg har vært med på..
Samtidig får man se det positive i det.... man kan gå videre og hjelpe andre. Og siden alt er bokført ,kan det være bra materiale ift. sak.

Advokaten ba meg sette av tid til å gå gjennom saksdokumentene fra bvt på hans kontor. Han sa det var kommet en betydelig mengde dokumenter. Vi vet vel en del om møkka som er lagret der. Gid man kunne bruke møkkaspreder og sprute det over alle lokale kommunehus. Det er deres dritt, ikke vår.

Samfunnet er på svææært mange måter innrettet slik at vi får så mye føde at det blir farlig å gå inn i seg selv .. Man kan jo ende opp med tomhet..og lure på hva i huleste man driver med.
Hva er det som virkelig betyr noe?
Barnefjernere er IKKE på det stadiet. De er snyltere og livnærer seg på foreldre og barns medfødte Gudskraft! Og de er tyver!

Nok en oppdatering...


Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne nå. Men vi flyttet. Og barna begynte på ny skole. Nå viser det seg at dette er vanskelig for dem rent faglig, og jeg har enda ikke hatt anledning til å diskutere mulige løsninger med denne skolen. Det dreier seg hovedsaklig om konsentrasjonsproblemer + at de synes det er så mye å lære som de føler de ikke har bruk for(samme som off.skole), og at presset på skolen gjør at de føler alt går i spinn.
Sosialt er det muligens bedre- ift. barn-barnkontakt. Med lærere og annet er det ting som føles 'ekkelt' og tamgspreget.
Lillebror fortalte at han følte seg latterliggjort av lærer dersom han kom for sent til timen, for hun pleier å gjøre nummer ut av det foran alle de andre elevene. Sønnen min føler seg skamfull pga. dette. At hun driter ham ut.
I tillegg snur alle seg når han skal svare muntlig. Dersom han svarer feil, sier han at de nesten himler med øynene.
Denne skolen har et helt annet undervisningsopplegg, og på meg virker det som om det er litt strebertendenser. Hvilket er greit,men ikke for en som sliter. Datteren min sier det samme; at det blir for mye for henne.
Som sagt har jeg ikke hatt energi til å følge opp dette. Dessuten var intaket gjort slik at vi skulle ha en 'prøveperiode' frem til høstferien for å se om denne skolen kunne fungere. Nå er høstferien like rundt hjørnet, og i samråd med barna ser det ut til at vi kan ønske å gi oss..

Da oppstår noen utfordringer...Men håpefullt skal det finnes løsninger på alt..

SÅ flyttet vi og bodde i denne kommunen i 5 dager, i et hus som viste seg å være fuktig omtrent døgnet rundt, vi fikk ikke vasket klær,dyr i huset(edderkopper, saksedyr og maur på badet). badet var aldri tørt selv om vi måtte tørke hele badegulvet med håndklær.Fortsatt var det fukt. Doen var sprukket og urin rant ut etter bruk. Skikkelig vanskelig. Klær kunne vaskes med nødløsning på kjøkkenet. Dette ble for mye- så i tillegg til vantrivsel- tok jeg og barna et valg og dro tilbake til vår gamle kommune og leilighet.


Nå er vi husokkupanter.
Fordi jeg sa opp leiligheten. Pga. økonomi kunne jeg ikke vente med dette og finne hus først...Som folk pleier å si.
Sosialtjenesten gir ikke sosialhjelp til å betale dobbel husleie. Dessuten får vi ikke annen hjelp heller..fordi min inntekt ligger over norm. Lån og slikt tas ikke hensyn til, bare hva en famile trenger til mat ,klær,hus og varme.

Alle pengene våre er oppbrukte som følge av 2 flyttesjauer på 1 uke. Og å vaske ned 2 hus. Det hører med at det 'nye' huset vi fikk viste seg å være SÅ SKITTENT at jeg ikke klarte å prøve å bo FØR det var vasket der. Så da brukte jeg 3 dager på nedvasking..

Juridisk har jeg vel ikke noe å gjøre ift. å beholde denne leiligheten. Jeg sa jo opp...Kommunen forteller at Flyktningetjenesten er 'ramme' når de først får tildelt leiligheter.
Huseier ba meg kontakte sosialkontoret og avklare, hvilket jeg gjorde. De på sin side ble så bekymret at de ville kontakte barnevernet. Det sa jeg nei til. Men jeg vet hun har rapportert dette likevel...Samme det.
Jeg vil henvende meg til fastlegen for hjelp, og høyere opp i kommunen.
Forøvrig NEKTER vi å flytte. Vi har rett til et sted å bo.
Jeg føler med flyktningene,men VET at kommunen alltid har hus.
Vi fikk tilbud om å bo på campinghytte. Det er IKKE aktuelt.

Nå ble jeg også syk midt oppe i dette styret, og flyttet med feber og sterk diarè. Det hele har vært en sann påkjenning. Og er det fortsatt. Jeg har vandret hvileløst rundt i hele dag og tenkt på hva i huleste jeg kan gjøre.

Mens vi hadde våre 5 dager i det gufne huset, var alle særdeles deprimerte. Sinne og anger, frustrasjon og motløshet.Jeg har grått mange tårer, og vi har alle vært så slitne. Det er vi fortsatt,

Jeg har vært inne på å legge meg flat for BVT,men har enda ikke løftet opp telefonrøret eller skrevet mail. Jeg synes det er en veldig vanskelig situasjon.
Barna vil være her.Lillebror er den som strittet i mot, Han er redd for folks utidige spørsmålsrunder. Det er forståelig.
Han ønsker heller ikke å gå tilbake til skolen her. Da finner vi andre løsninger...
Datteren min sier hun har to år igjen og kan tenke seg å prøve på nytt. Hun er 14 år, og kan velge selv.Vi har snakket en del, og jeg stiller spørsmål rundt saken for at hun ikke skal velge skolen her fordi hun tror hun MÅ.
Det jeg da vet, er at her skla det forhandles om hvordan opplegget skal se ut for at hun skal få det best mulig.
Sønnen min..tenker litt ift. det å prøve på hjemmeundervisning en periode.

Alt dette tenkte jeg å snakke med barnevernet om....,men det strittet i mot innvendig. Jeg har jo fortalt dem i klartekst hva jeg mener om alt som har skjedd. Og som startet med at jeg klaget og stilte krav til skolen.
Linjen som er blitt kjørt ,er å ikke samarbeide - ihvertfall ikke på deres premisser.
Dette er , og det fastholder jeg for meg selv, en situasjon som har mange løsninger.
Må bare se på noen alternativer.
Hva skolen angår,har de jo verken de eller hj.app. klart å bedre barnas kår på skolen. Bv.leder(med litt vett) sa jo jeg hadde nok materiale til å gå til sak mot kommunen....Og de har brutt flere paragrafer i opplæringsloven.
Her er mye å ta tak i / fortsette med. Og jeg er så rastløs. Og samtidig så sliten. Men kraftreservene finnes, og himmelen er med. Så det vil ordne seg.

Først og fremst er det nok viktig å få ha dette hjemmet.

Barna er 'hypre' som følge av situasjonen.Alt ligger 'høyt', og det er mye å ta.

Den andre kommunen var heller ikke idèell,mer vold og rusbruk. Sist uke ble en 15-åring slått ned av en gjeng.Politiet dro rundt og advarte -inkl. hos en kompis av min sønn, at de ikke måtte dra rundt ute i sentrum på kveldstid. Spesielt ikke i helgene. Og sønnen min er veldig fysisk aktiv. Han MÅ ha den biten i livet sitt. Derfor er jeg redd for dette.
Han fikk diagnosen Slatters knær og kunne ikke spille mer fotball pga. store smerter. Da ble sykkel løsningen.
Her er det roligere på 'bygda'.

Her står vipå, folkens.

Alt godt til alle dere der ute!

Jeg synes du bør være forsiktig. Barnevernet vil bruke absolutt alt mot deg. På papiret finnes det en velferdsstat, men i stedet for å hjelp bruker de dine henvendelser og klager mot deg, som et tegn på at du ikke kan klare deg selv og gi dine barn tilstrekkelig omsorg.

Men hva kan komme til å skje om man blir tibudt "hjelpe"tiltak, og takker nei...?

Er ubeskrivelig fortvila. På dere andres vegne, etterhvert som jeg leser her. Og på grunn av oss sjøl. Er alltid på gråten og søvnløs, lei, sliten, trøtt, ukonsentrert, fly forb****... Og tankene som kverner, absolutt heile tida. I snart 1 år nå så har de hengt over oss, barnefjerns-gribbene. Og ungen min har det vondt. Det hadde h*n absolutt ikke før "de" kom inn i bildet!!

Trenger noen å snakke med. Takk for at dere og dette stedet her finnes.

  
Kris, du får overveie å melde deg inn i GFSR (Gruppen til Familiens Selvstendige Rett). Du kan lese om den i en egen seksjon her på forumet, og på BarnasRett.no .

Dette er en selvhjelpsgruppe, hvor medlemmene støtter hverandre, og flere av dem gjør en innsats selv. Noen har dannet små lokale "avdelinger".

Her i Bergen har Mona, "mammaen" til GFSR, holdt demo med underskriftsinnsamling utenfor tinghuset (hun fikk visst til og med en dommer-underskrift!), og de har hatt demo med plakater og tomme barnevogner og snakket med folk som kom forbi. Noen setter opp lapper på kjøpesentre, skriver leserbrev, holder møter, forteller venner og bekjente om barnevernets overgrep, skriver flere steder på nettet.

Medlemskap i GFSR koster visst fremdeles bare 50 kroner eller et hefte med frimerker. Du kan ikke være anonym i gruppen, alle vet om hverandre. Og dette er også den beste måten barnevernsofre kan bekjempe barnevernet på: være åpne, vise at man ikke har noe å skjule. GFSR har noen vedtekter, som du kan lese her på nettet, men ikke noe styre eller penger eller slåssing i styret eller gruppen om hva de skal gjøre.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg kommer ikke til å kontakte barnevernet.

Jeg tenker de kontakter meg. Jeg fikk brev for et par dager siden. De nektet å komme på advokatens kontor for møte.
Kommunen har bare beklaget ventetiden for oss, men Bvt henlegger ikke. BVT har heller ikke beklaget truslene de kom med.
Ikke i sin redegjørelse over for fylket en gang.
Så da kan jeg vel skrive et brev igjen.


Var hos fastlegen min i dag. Hennes råd tenker jeg å følge. Det var rett og slett å bare bo. Bo, og ikke innlate meg på samtale med sosialkontor, flyktningetjenesten eller noen andre. SAmtidig betale husleie og skrive et brev og trekke tilbake oppsigelsen av leligheten.

Dette er sannsynligvis godt stoff for bvt. Så vi får se hva som skjer.


Dette de driver med kan ikke bestå. Det er da helt og aldeles riv ruskende galt å ta barn, tvinge dem til å bo andre steder, tvinge dem til hva det skulle være.
Det er å drepe og å stjele.
Kanskje for at samfunnet er så korrupt- og at de må ha syndebukker i noen år fremover.
Dette er helt bak mål.

At man da opplever motløshet, konsentrasjonsproblemer, søvnløshet osv., er ikke rart. Press/stress gir slike konsekvenser. Man er i realiteten utsatt for traumer.
Eller kanskje det skla 'verves' flere pasienter til psykiatrien?

Det er mange 'syke ' tanker som virrer gjennom hodet...

Alt godt - og ny krefter ønskes dere alle! ( her er en hjertesmiley..den vises bare ikke... ikke før AH får lagt inn en.. )

Det du skriver om skole og innsyn i egne mapper herfra er noe jeg også stresser med. Da jeg ba om innsyn ved egne og min sønns skoler fikk jeg kun utlevert det som står ved skolehelsetjenesten om min sønn. De skoler jeg selv gikk på mener jeg ikke har gått der(?) og har ingen mappe på meg der. Dette til tross for at jeg har en brev med dysleksi fra BUP fra tid jeg selv gikk på barneskolen...

Er det slik at man må benytte egen paragraf for å få ut disse papirer?

Eller er mye av det du sier noe jeg kjenner igjen. Følelsene og tankene du beskriver tror jeg mange har følt og slitt med.

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/

Jeg vet ikke,men jeg tror det skal være nok å møte opp på skolen, be om å få se. Og så ta kopier. Da jeg ringte , fikk jeg kopiere(sa sekretæren), men jeg måtte gjøre det selv pga. stort arbeidspress. Og det er jo en fordel. Da kan man jo kopiere alt man lyster.

Om det er regler for det, kan disse mappene ikke stenges. Det må være fritt innsyn. Ta med deg en du stoler på, gå på skolen uten å ringe - og kopier i vei. Dersom de nekter, kan du vise til at det er DITT barn og DERES sak det gjelder. Hvis ikke det nytter, kan du si at du kommer igjen med advokat. Tror det er bare å presse på- om du har energi til det. Det er jo ikke skolens eiendom. Det er deres vurderinger av ditt barn. Stå på!

Og sender deg gode tanker!

I og med at jeg nå bor i Danmark så tror jeg ikke jeg kommer til å møte personlig opp på noen skoler. Når det gjelder det med å få innsyn via advokat må jeg si at dette har jeg meget negativ erfaring med og vil advare litt mot dette.

For det første mottar advokater det jeg definerer som selektivt innsyn i de papirer de mottar når de henvender seg til forskjellige instanser - og da de ikke ville la meg lese dette kunne jeg heller ikke informerer dem om hva som kun var løgn og feil i de forskjellige dokumenter. Det var først da jeg fant ut at jeg måtte slett ingen advokat ha, at jeg selv kunne få innsyn i egne sakspapirer - for dermed kan ikke de forskjellige instanser sende det dertil og advokat kan ikke lenger hindre deg i å få innsyn alle alle de saksmapper offentlig etat og helsevesen har bygget opp for å fraskrive seg ansvar for de straffbare forhold.

Sakspapirene som ikke bare var årsaken til at jeg ikke fikk innsyn, men også alle de nye straffbare forhold som oppstod fordi de ønsker å fraskrive seg ansvar, eller hjelpe andre med dette, med å sørge for at jeg som person mister troverdighet i rettslig sammenheng og de forskjellige forsøk på umyndigjøre meg på papireret mm.

Jeg kommer til å gå gjennom listene på nytt og sende nye krav om innsyn i henhold til forvaltningsloven § 18 og 19 slik jeg har gjort før og finne ut av klageinstansen når det gjelder skole og undervisning slik jeg gjør med alt annet jeg har krevet innsyn i. Faktisk har jeg tenkt at pga den jungel du møter av et lukket byråkrati å lage en egen webside som kun tar opp dette med hvor og hvordan du skal hente inn fullt aktinnsyn vedrørende deg selv og barn, og hvilke klageinnstanser man må benytte.

Lurer på om noen vet om det er noen egen "lov" som angår skoler og undervisnings og hvor jeg evtult finner denne på internett?

Klem igjen

_________________
AMA

Skriver på en bokserie under tema "Når barnevernet dreper med loven i hånden"...
Internettside der saksdokumentasjon som benyttes oppdateres regelmessig:

http://www.freewebs.com/amasbvt/

Også jeg har tro på at det noen ganger er ok uten advokat. Selv føler jeg de blir mer sånn for å benytte seg av 'skremmeteknikk'. Vet ikke om det virker.
Jeg har sett og erfart at man kommer ganske langt selv også, dersom man kjenner lovverket.
Mon tro om du kan sjekke opplæringsloven på lovdata. Det kan hende det står noe der om skolemapper e.l.

Lykke til, venn!

____---

Så kom det et brev i dag....

Det lød slik: Beslutning om henleggelse.

BLablablabvt iverksatte en undersøkelse på bakgrunn av melding fra skole, blablabla ihht. Lov om Barnevernstjenester( Hm,merkelig å kalle det tjenester.)
I undersøkelsesperioden har det kommet frem at barna har begynt på skole ,samt at familien skal flytte. På bakgrunn av denne informasjonen vurderer bvt detslik at saken skal henlegges.Undersøkelsen henlegges uten forslag om tiltak.

Dersom det er ønskelig å lese sluttrapporten er dette mulig fra og med uke 40.

Det er ikke mer enn èn uke siden jeg fikk brev om at de IKKE ville henlegge.
SPørsmålet mitt er hvorfor de gjør dette....Mulig klagen inneholdt noen momenter som ikke var helt gode for deres rykte...? Hva tror dere? Hun truet meg med omsorgsovertakelse dersom barna ikke kom seg på skole. Jeg tror de hadde fulgt opp uansett..
Ikke godt å si...

Jeg bør vel være glad.. Jeg er iallfall lettet. Spesielt over det med at ingen tiltak vil bli foreslått.

Nå er vi tilbake på gammel skole, og nye runder venter. Forhandlinger for at barna skal få det de har krav på.

Jeg klagde til fylkesmannen. Vi vant !!
  

Gratulerer så mye!
Hva klaget du på?
  

Takk, men jeg tror ikke barnevernet gir seg med å plage meg selv om skolen har gjort det den skulle.....

Jeg klaget på brudd på mitt barns rett til et godt psykososialt miljø.
§9a 1 og 3 i opplæringsloven sier at barn har rett til et godt psykososialt miljø.