Nulle skrev:
Quote:
At dine barn velger slik de gjør vil nok vris til at de er utrygge
Ja. selvfølgelig - og det var også derfor sønnen min flyttet inn i husets minste rom (7 kvadrat) slik at han kunne ha kontroll med hele rommet.
Jeg husker han klaget over sin søsters manglende fantasi - "jeg prøver å skremme henne og så er det bare jeg som blir redd "
Ofte fant jeg gutten liggende sammen med hunden i stua fordi han hadde hatt mareritt - kvalitetstid sammen med hunden min, kalte han det i et dikt.
Datteren ble "kidnappet" av sin oldemor hvergang hun hadde drømt trasig, og tilbrakte mange netter i hennes seng - helt til gamlemors tuberkolose begynte å våkne igjen - da ble det egen seng rett ved.
En par sommere sov jenta mi i telt på gårdplassen i tre måneder, fordi hun ville det. Hun løste også ofte konflikter ved å "forsvinne" - vi lærte oss å leve med det - da sov hun i høyet på låven, på madrasser på buret eller på mørkeloftet. Hun måtte alltid ha en natts søvn og en god frokost før hun var tilsnakkendes igjen. Alle vennene hennes har også lært seg å respektere dette - at hun må ha tenkepauser.
- når jeg ser tilbake virker det som en eneste lang omsorgsvikt - noe som har resultert i at barna ikke vil flytte hjemmefra, de trives for godt.
Hvis jeg har et problem er det nettopp dette
