Tone Hauglum wrote:
Det beste er om hun får en advokat til å skrive til barnevernet, der de må utdype mer hva bekymringsmeldingen består i. Hun bør også utsette besøket.
Hun bør forsøke å avklare dette skriftlig uten å la barnevernet komme på "besøk" i hjemmet hennes. Det betyr at de har bestemt seg for å iverksette undersøkelse på bakgrunn av meldingen om "bekymring" fra helsesøster, selv før de har vurdert henne. Ofte bestemmer de seg på forhånd, dersom meldingen virker alvorlig nok.
Problemet er at en advokat koster, og dersom advokaten skal gå på møter med barnevernet blir det fort veldig dyrt. Ofte vil barnevernet insistere på at de får komme hjem til familien. Hvis ikke blir de veldig bekymret og kan finne på å fatte akuttvedtak i ren angstanfall. Barnevernet er fryktelig redde for å få kritikk for at de ikke grep inn. Derfor griper de heller inn for mye enn for lite. En ung enslig mor med en "vill" fortid er utsatt. Hun vil bli forfulgt av barnevernet til hun har mistet barna. Det er ingen garanti, men barnevernet vil sikkert presse henne til hjelpetiltak og da er det bare et tidssspørsmål før de har nok på henne til å kreve omsorgsovertagelse.
Er hun heldig vil barnevernet nøye seg med en forklaring, men det at helsesøster er bekymret er i seg selv alvorlig. Jeg ville hatt dem på ett møte med vitner og deretter latt advokat skrive at nå er det nok. Hun må ikke akseptere noen form for utredning eller gi tillatelse til innhenting av opplysninger. Begynner det å brenne under føttene, så flytt ut av landet før de rekker å ta barna.