Vi gjør ikke "fysiske utfall" mot dem, og sier ikke stygge ord. Men vi har vært opprørte eller irriterte noen ganger.

Har fanget opp på nettet at undersøkelser ikke lengre skal låses til bestemte paragrafer. Saksbehandler sa faktisk at Bv nå innhenter opplysninger i alle undersøkelser.

Men departementet opprettholder et skille mellom alvorlig og ikke alvorlig:


Det virker som de legger enda større arbeidspress på politiet og fastlegene, når det skal innhentes opplysninger i alle undersøkelser.
Jeg tror at disse vil protestere etter hvert, når de får brev om en enkelt familie i år etter år. Kan slikt gå an?

Jeg vet ikke om vi kan tåle en slik belastning i lengden, hvis en undersøkelse varer i 3 mnd og det tar litt tid å henlegge saken, blir det at de starter undersøkelser med ni eller ti måneders mellomrom.

Men da slipper vi å skrive under på noen tiltaksplan, og vi slipper å bruke tid på møter med Bv hele året. Møter der vi må smile og være enige i deres vurderinger. Hvis vi skriver under på tiltaksplan vil det også komme stadige forslag om Marte Meo, sakkyndig, økonomisk hjelp, samarbeidsmøter med helsevesenet osv, og vi vil føle oss nødt til å si ja til dette for ikke å sabotere hjelpetiltakene.
Vi har en OK økonomi, og det er mulig å dokumentere. Så vi er ikke avhengige av økonomisk hjelp fra Bv.

Selv om dere kanskje har rett i at det er best å flykte, har jeg tidligere sett at dere rådet foreldre til å flykte til utlandet, og at saken senere løste seg.

Hvis en får kvelt saken i begynnerfasen, kan de henlegge "med bekymring", for at "saken ikke er tilstrekkelig undersøkt", (ikke fikk undersøkt mer (familien nekter innhenting av opplysninger fra barnehage/skole, uttredning av sakkyndig etc.).

Hvis saken er "tynn", kan de ikke gå til fylkesnemda og kreve et vedtak på tvangsinnhenting.

Selvsagt skjer det. Det handler kun om sansynlighet. Man kan vinne om man gambler. Til og med i russisk rulett. Der har de trolig adskillig større sjanse for å klare seg.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

.

Jeg vet at "barnevernet" bevisst forsøker å provosere foreldre til å gå fysisk løs på dem. Dette gjøres ved at, for eksempel, "barnevernsleder" griper fatt i foreldre som for å beskytte sin saksbehandler. Dersom foreldrene motsetter seg denne fysiske kontakten ved å enten rive seg løs eller gi "barnevernsleder" en dytt, vil det bli politianmeldelse hvor de ansatte i "barnevernet" vil vitne falskt og si at det var foreldrene som angrep de ansatte i "barnevernet". Det er vanlig at de ansatte i en slik situasjon lyver på seg blåmerker og gjerne sykmelder seg i lengre tid mens de virkeligheten tar seg en liten ferie. Fordi den ansatte er "sykmeldt" er det ingen andre som får sjekket om story'en med blåmerkene faktisk stemmer.

Spørsmålet er om du klarer å møte representantene for "barnevernet" når du er opprørt og de truer barna dine med fosterhjemsplassering? Hvis du er i ringeste tvil om du kan klare å være annet enn superhyggelig når de truer deg og barna, så må du avstå fra å møte dem. De er slue slanger og vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få foreldrene ut av balanse. Dette spillet liker de, for de er innerst inne psykopater som liker å herske over andre. Ingen steder kan man hersje mer med andre mennesker enn i "barnevernet".



Det stemmer at de ikke lenger viser til en bestemt paragraf når de enten krever eller ber om opplysninger, men såvidt jeg vet, er de avhengige av foreldrenes tillatelse til å innhente opplysninger dersom undersøkelsen er hjemlet i § 4-4 om såkalt frivillige hjelpetiltak. I en 4-12 sak kan de få så mange opplysninger de bare vil, og de vil gjerne etablere en tett dialog med barnehage, helsestasjon eller skole bak foreldrenes rygg. Dette skjedde meg. Barnehagestyrer ble nærmest venninne med saksbehandler i "barnevernet", og de to kjerringene satt og baksnakket oss daglig. Det var to relativt unge jenter, som likevel følte seg fullt ut kompetent til å frata meg barnet mitt. Saksbehandler fóret barnehagestyrer med opplysninger, som så gav grobunn for nye spekulasjoner, blant annet, var barnehagestyrer overbevist om at det måtte stå dårlig til hjemme hos oss, selv om hun aldri hadde vært der og kun så meg i hente- og bringe-situasjoner.



Jeg kan love deg at det ikke står på ressurser når politiet får anmodning av "barnevernet" om å stille opp. Politiet prioriterer "barnevern" fremfor bekjempelse av kriminalitet. Politiet møter mannssterke opp på møter mellom foreldre og "barnevern". Det er helt latterlig hvordan "barnevern" klarer å føre politiet bak lyset ved å fremstille foreldrene som voldelige. Men jeg tror politiet synes det er mer behagelig med slike oppdrag. De kan sitte i ro og fred og lese tekstmeldingene sine mens foreldre og ansatte i "barnevern" har dialog.



Det skjønner jeg veldig godt. Hver undersøkelse er en belastning selv om man nekter å delta på møter. Man vet aldri hva som kan skje. Foreldrenes advokat legger gjerne press på foreldrene for at de skal delta på møter, for dette anses som en nødvendighet. Mye kan gå galt. Foreldrene er i en presset situasjon og lever daglig med angsten for hva som kan skje med barna.



Det at dere ikke skriver under på tiltaksplan, vil "barnevernet" garantert bruke mot dere i fylkesnemnden. Dere vil bli fremstilt som vanskelige og lite samarbeidsvillige. De fagkyndige dommerne er svært negative til foreldre som ikke "samarbeider". Likevel kan dere ikke skrive under på noe som forplikter dere til å delta i tøv som MarteMeo etc. Marte Meo-filmen vil bli brukt mot dere. Alt kan brukes mot dere.



Da risikerer dere å måtte betale bidrag til "barnevernet" etter at barna er tatt. Les hva Dung Svalland skriver om dette.

Dere er nå i en fase hvor "barnevernet" intensiverer jakten på barna. Det er nå dere kan komme dere i sikkerhet. Mange foreldre unnlater å komme seg i sikkerhet i denne fasen. De tenker at de sitter med så gode kort at "barnevernet" umulig kan klare å ta fra dem barna. Men ett år etterpå er barna likevel plassert i fosterhjem. Da er det for sent.

"Barnevernet" bruker ofte mange år på å ta barna fra en familie, men jo lenger tid det går, dess farligere blir det. Vi er mange her som har klart å slå tilbake det første angrepet, men de kommer igjen og igjen. De gir seg aldri hvis de først har bestemt seg for å ta et barn. Bare i utlandet vil dere være i sikkerhet dersom dere flykter før giljotinen faller i fylkesnemnda.

Jeg skjønner at du ikke har tenkt å dra fra landet. Derfor håper jeg at taktikken din virker. Kanskje kan dere klare og leve med stadige undersøkelser av "barnevernet". Det kan være prisen man må betale for å få leve i Norge. Men nesten alle familier opplever at barna blir tatt før eller siden. Det er ikke slik at hjelpetiltak motviker "omsorgsovertagelser", tvertimot. Jeg er blant dem som har krigserfaring. Angrepet fra "barnevernet" kom som lyn fra klar himmel, og jeg kunne knapt tro det var sant. Jeg har prøvd alle taktikker for å holde dem fra livet. Det jeg skriver er basert på erfaring. "Barnevernet" består ikke av en enslig terrorist, men en armé av moralsk forkvaklede kvinner og menn som har forlest seg på manifestet til Kari Killén. De ønsker å frelse barna fra de grusomme foreldrene. Foreldre anses å være barnas naturlige fiender. Det er ikke muslimer som er fienden, men foreldre.



Ja, mange foreldre flykter flere ganger og opplever at det tilsynelatende er trygt å vende tilbake. Men det er bare fordi "barnevernet" ennå ikke har klart å skaffe tilstrekkelig med "bevis" mot familien. Når "barnevernsleder" føler seg trygg på at hun vil vinne, så slår hun til med nok et akuttvedtak. Dette "beviset" kan være en sakkyndigrapport, som vil være spiker'n i kisten for barna og foreldrene.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Takk for forklaringen.


Hvis dette skjer i vårt eget hjem, vil det være et problem hvis jeg sier "Nå er det nok, nå må dere gå" og de bare blir sittende.

Den nye undersøkelsen bør være hjemlet i 4-4 siden den forrige faktisk ble avsluttet med "tilbud" om frivillige hjelpetiltak. Men de har visst blitt ekstremt bekymret i mellomtiden, og rett og slett vedtatt at alt kom til å gå galt hos oss.

Siden de møtte oss med vedtak om sakkyndig, ville vi ikke skrive under på tillatelsen til innhenting av opplysninger.


Ikke minst vil det bli en økonomisk belastning å ha advokat praktisk talt hele tida. Så stadige undersøkelser vil gradvis tappe oss for penger og helse.


Huff...

De sier jo at det er feil at de "tar barn", og at sakkyndig ikke automatisk har noe med omsorgsovertagelse å gjøre. Men jeg skjønner jo at det er noe de sier for å få oss til å si ja til utredningen.
Mye av grunnen til at de avviser at de "tar barn", er rett og slett at de heller foretrekker å bruke sitt eget ord "omsorgsovertagelse", tror jeg.

 
Tilfeldighet, hell

Ja, det hender at barnevernet går løs på noen, for senere å henlegge saken, eller at de kjører saken men taper i fylkesnevnden, eller at foreldrene etter noen år får barna tilbake ved å kjøre ny sak. (At det er uhyre skadelig for barna i det hele tatt å være blitt fjernet fra foreldrene, selv om de senere kommer tilbake, finnes det mye evidens for. Det påfører barna stress og stress-relaterte sykdommer, og foreldrene likeså.)

Men å vinne frem er som Arild Holta sier: det er russisk rulett eller verre. Hvis familien klarer seg, er det rent tilfeldig. Det har ikke noe å gjøre med sakens realiteter, hvorvidt barna har det bra eller dårlig, hvorvidt foreldrene har gode argumenter eller gode vitner som støtter dem. Det finnes en stor mengde saker som er meget likeartede, og hvor de fleste er vunnet av barnevernet, mens familien i noen få - som ligner de første til forveksling - har vunnet frem og fått være relativt i fred senere.

Det er altså meget bra å sette seg ordentlig inn i hvordan barnevernet opererer, så man ikke på et eneste punkt er naïv og uforberedt, men de som klarer seg, er ikke spesielt bedre enn dem som ødelegges. Det er kun tilfeldig hvis man klarer seg. Å dra sin vei er det eneste som gir stor grad av trygghet og ro.

Men jeg tror ikke det hjelper stort mere med alle opplysningene folk strever med å gi deg i denne tråden. Det er synd at en familie med selvstendig økonomi ikke benytter den til å resolutt komme seg ut av systemet, synes jeg, men det er jo bare min reaksjon. At dere velger å bli hvor dere er, er én ting. Verre er det at du ser ut til å henge fast i troen på at tankegang og saksgang i disse sakene er rasjonell og at lovlighet spiller noen rolle, og at du bruker tid og energi på å høre på hva barnevernet sier, tenke over det, analysere det. Muligens er det advokaten som resonnerer slik og dere som følger etter. Jeg tror det svekker saken betydelig for dere.

Da kan man bare ønske dere hell, og håpe at det som er skrevet her er opplysende for andre.
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

De kan oppgradere og nedgradere undersøkelser etter som det passer dem. Du bør sjekke i hvilken paragraf undersøkelsen er hjemlet. Det at de bestiller sakkyndig, kan tyde på at dere nå står overfor en undersøkelse hjemlet i tvangsparagrafen 4-12. Hvis dette medfører riktighet, og det får dere vite om de innhenter opplysninger uten deres samtykke, så vil dette være et faresignal, som bør få alle varselsbjellene til å ringe hos deg.



Ja, man har ikke krav på fri advokatbistand før "barnevernet" sender inn begjæring om tiltak til fylkesnevnden. Er du heldig så har du en advokat som likevel er villig til å jobbe for dere, men det vil være på sparebluss. Det kan være fristende å søke "barnevernet" om økonomisk bistand til advokathjelp, men "barnevernsleder" er en gjerrigknark når det gjelder bruk av penger på rettssikkerhet. Du kan også risikere at advokaten din presser på for å ha møter dersom hun får dekket møteutgiftene. Advokater er også ute etter å tjene penger. Det er ikke sikkert et slikt møte er i din interesse, selv om advokaten får dekket sine utgifter. Dialog med "barnevernet" kan man vente med til etter at barna er tatt. Da vil dialog være eneste middelet for å opprettholde kontakt med barna.



Det er ikke meningen å skremme deg unødig, men jeg tror det kan være enda farligere å ikke oppfatte hvor farlig situasjonen faktisk er. Man blir mindre forsiktig, dess lenger man lever med stor overhengende fare. Da kan man undervurdere faresignalene.

De ansatte i "barnevernet" tar fra deg dine elskede barn uten moralske skrupler. Tvertimot, går de senere rundt og skryter av hvor kort tid du fikk sammen med barna dine. Dette synes de er i skjønneste orden, selv når barnet gråter og sier at det vil hjem til mamma. De ansatte i "barnevernet" er noen ufølsomme, empatiløse beist. Makten gjør dem til onde mennesker. De skulle aldri ha hatt dette ansvaret. De vil så gjerne vise at de er handlekraftige og dyktige, men resultatet blir aldri bra. Så mye bedre det hadde vært, om de hadde klart å holde fingrene av fatet, men loven forplikter dem til å gripe inn. Man kan heller ikke se bort ifra at mange av dem føler en personlig tilfredsstillelse ved å ta barna fra en mor som lenge har kjempet imot. De vinner, du og barna taper.

Det er ikke fasitsvar på hva man skal gjøre når "barnevernet" angriper. Det beste er som sagt å komme seg i sikkerhet i utlandet. Det har mange gjort, og jeg tror ikke de angrer. De av oss som valgte å komme tilbake til "åpne, demokratiske Norge", har begått sin livs største tabbe, men det er for sent å reversere den beslutningen etter at barna er tatt.

Man vil så gjerne ha visshet før man drar. Den vissheten kan du ikke få. Jeg var så fast knyttet til mitt fedreland at jeg ikke klarte å dra før jeg hadde løpt linen helt ut. Dommer, kommuneadvoakt, min egen advokat, sakkyndige, barnehagestyrer og "barnevern" samarbeidet om å lokke meg i en felle som de hadde satt for meg. Det var så lett for dem å stjele min datter fra meg. Hvordan mennesker kan få seg til å gjøre noe sånt, er over min fatte-evne, men jeg tror det har noe med kollektivt ansvar. Alle skylder på de andre, selv når de selv har tatt standpunkt i saken. De vil aldri innrømme å ha tatt feil. Det er ikke deres livslykke som har gått tapt. Det er ikke deres barndom som blir stjålet fra dem. Det er så lett å påføre andre stor smerte. Det krever moralsk mot å si nei. Ingen av de jeg har støtt på i dette systemet, har hatt det motet. Alle bare dilter med i samme retning.

Jeg aner ikke hva som skal til for å endre dette systemet som gjør det tillatt for "det offentlige" å konfiskere barn fra foreldrene. Når samfunnet ikke klarer å forstå at det er galt å stjele barn, så kan man ikke forundres over at det sprenges bomber mot det samfunnet.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Det spesielle er at de både har startet en undersøkelse, oppgradert den og bestilt en sakkyndig, uten noen nye opplysninger i det hele tatt.
(jeg antar at de må ha oppgradert den.)

Tidligere måtte de ha nye opplysninger enten via bekymringsmelding eller opplysninger som de skaffet seg selv. Forut for denne undersøkelsen hadde de ingen nye opplysninger overhodet.

Det er en ting til: I hver undersøkelse har de åpenbart valgt ut en generell saksbehandler, og en person med spesialkompetanse.

I første undersøkelse gjaldt det et spedbarn, da hadde de valgt ut en miljøterapeut, en miljøarbeider i tillegg til saksbehandler.
I denne undersøkelsen... gjett hva? De har valgt ut en saksbehandler med spesialkompetanse på sakkyndige!!

De trenger ikke nye opplysninger når den forrige undersøkelsen ble henlagt "med bekymring". Du får takke nei til "tilbudet" om sakkyndig-utredning, og håpe på det beste.

Hvis du mottar kopi av begjæring om tiltak til fylkesnemnden, så vet du hva de tenker. Du kan ennå dra på det tidspunket, men faren er overhengende for at "barnevernsleder" fatter akuttvedtak. Akuttvedtak er idag mer vanlig enn ordinære vedtak om "omsorgsovertagelse". Du vil da ikke bli varslet før etter at barna er tatt. Hvis du er i hjemmet sammen med barna, så rekvirerer "barnevernsleder" assistanse fra politi.

Man kan som sagt, håpe at det vil gå bra, men i flesteparten av tilfellene så gjør det ikke det. Ha ihvertfall en fluktplan klar. Pakk vesken slik at du kan dra på 20 minutters varsel. Dersom du har gjenkjent "Situasjonen", så ikke vend tilbake. Du må ikke stole på at fylkesnemnden skal gi deg rettferdighet. De har tatt barna fra bedre foreldre enn deg. Ingen er god nok forelder når "barnevernsleder" lyver om at hun føler seg "alvorlig bekymret."

Den alvorligste feilen foreldre gjør, er å tro at rettssystemet kan redde dem.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Klarere kan det ikke sies. Rettsikkerhetssystemet har knekt under presset fra byråkratiet og deres liksomeksperter.

_________________
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
.
"Vårt" lysebrune-mørkerøde såkalte barnevern stjeler mennesker
> Radikalt forum mot familiedestruksjon: http://forum.r-b-v.net/<

Agrippa skriver om akuttvedtak. Jeg fant en annen tråd i nærheten i forumet Lovløsheten i det såkalte barnevernet.
Advokat: Barnevernet tar nå vanligvis barna uten forvarsel

Der var det mye snask fra artikkelen Arild siterte og fra Agrippa:

Sentralenheten for fylkesnemnda, viser at fylkesnemndene behandlet 1360 akuttplasseringer i 2010. Samtidig var det bare 961 saker med planlagte (ordinære) omsorgsovertagelser. Det som skulle være en "snever" unntaksregel er således blitt den store hovedregel innen norsk barnevernarbeid.
.....

Det er sjelden nye opplysninger som ligger til grunn for såkalt "akuttvedtak". Det er i realiteten ingen akutt situasjon i det hele tatt.

... vedtaket, i strid med loven, skrives i ettertid.


Ja det er riktig. De lyver også. Bv-arbeiderne i noen saker truer med at de har et vedtak her, og vil bruke det dersom moren ikke frivillig vil bli med dem og bo på institusjon og la seg filme osv. Og selv om hun gjør det, så skaffer de vedtak etterpå og tar barnet og lar moren bli igjen på institusjonen og flytte ut alene.

   

Det ser ut til at alle prøver å skremme meg mest mulig...

Er det noen som vet når de pleier å starte på jobb etter ferien, og når de pleier å ha det første barnevernsmøtet etter ferien?? De har åpenbart hatt ferie i hele juli.

Selv om jeg frykter at de skal ta kontakt, er det litt rart å ikke få noen informasjon overhodet, når nesten halve undersøkelsesperioden er over.

Hadde kanskje vært lurt å skrive under på tillatelsen om innhenting av opplysninger, for å få fortgang i saken. Men var slett ikke i humør til det da de sa barnevernsmøtet hadde vedtatt sakkyndig, og dertil tatt kontakt med vedkommende. De sa navnet, men navnet betyr egentlig ingenting når det ikke er aktuelt å la seg utrede av en sakkyndig uansett. Hvis vi prøver å oppnevne en selv, risikerer vi at Bv oppnevner sin egen seinere.

Vil du at vi skal si deg at "dette går bra" når all erfaring viser at det ikke gjør det? Vi kan sitte og si som advokatene, "nå skal vi få slutt på denne forfølgelsen", og så taper du med 99,8 % sikkerhet? Jeg skulle ønske jeg hadde hørt på rådene jeg fikk fra andre foreldre som var blitt fratatt sine barn. Isteden valgte jeg å tro at min sak var "spesiell" og at "barnevernet" ikke kunne gjøre dette mot oss, men det kunne det, og det gjorde det, til gangs. Og min sak var en sak som advokaten mente lå helt i gråsonen. Hun mente faktisk at den lå utenfor lovens grenser. Men "barnevernet" bruker så mye løgn og fanteri, og retten lar det passere, så selv om barna aldri på noen måte har vært utsatt for hverken "omsorgssvikt" eller overgrep av noe slag, så vil "barnevernet" greie å få gjennomslag for at barna skal plasseres i fosterhjem. Dette er selvfølgelig svært skadelig for barna, og det er derfor vi er motstandere av det falske "barnevernet", som istedenfor å verne barn, skader dem.

Bare håp at det går bra, og bli en del av statistikken, du også. Jeg vet at det høres tøft ut å flytte fra landet, men det er noen av oss som faktisk har gått til det skrittet og reddet barna. Athene lever i utlandet med barna sine.



Jeg vil tippe at de begynner å komme tilbake fra sommerferie (med barna sine) i midten av august.



Hvis de har bestemt seg for hva konklusjonen av undersøkelsen skal bli, så trenger de ikke gjøre så mye i undersøkelsesperioden. Enten får du beskjed om at undersøkelsen er henlagt på nytt "med bekymring" eller så blir du innkalt til et møte hvor de vil informere dere om at de vil kreve omsorgsovertagelse.



Jeg synes du har gjort klokt i å ikke gi slik tillatelse. En sakkyndigutredning basert kun på sakspapirene vil ikke være like mye verdt for "barnevernet" som en utredning hvor de såkalte sakkyndige har fått treffe foreldrene og barna og observert "samspillet" etc.

Det beste er å ikke gi dem anledning til å "utrede" deg av "sakkyndig". Det er ren svindel. Det er som å gi pin-koden din til en rumensk tigger, og så håpe at den ikke blir misbrukt.

Ikke ta noe initiativ overfor dem. Det er mulig at de har så lite på deg at de sitter og vrir hendene i fortvilelse over at de ikke makter å ta fra deg barna. Ikke hjelp dem.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Hvis de har seks ukers sommerferie, er det kanskje en bonus for at de må ha hemmelige privatadresser, og lignende ulemper ved yrket. Eller de har så lang sommerferie fordi de ikke tar ut feriedager ellers i året.

De avtalte ikke noe nytt møte sist gang, men jeg må jo regne med at de kommer tilbake. Kan ikke regne med at de har lagt saken til side.

Å stjele barn er bare en jobb for dem. Derfor tar de seg ferie med god samvittighet og når de er tilbake fortsetter de barnestjelingen på ny frisk.

De innkaller til møter i en tone som om du var i et ansettelsesforhold til dem. Jeg tror ikke de har lagt saken til side, men de må ta stilling til hva de skal gjøre før undersøkelsestiden er ute: henlegge eller kreve tiltak.

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)