Skuffet wrote:
Vi gjør ikke "fysiske utfall" mot dem, og sier ikke stygge ord. Men vi har vært opprørte eller irriterte noen ganger
.
Jeg vet at "barnevernet" bevisst forsøker å provosere foreldre til å gå fysisk løs på dem. Dette gjøres ved at, for eksempel, "barnevernsleder" griper fatt i foreldre som for å beskytte sin saksbehandler. Dersom foreldrene motsetter seg denne fysiske kontakten ved å enten rive seg løs eller gi "barnevernsleder" en dytt, vil det bli politianmeldelse hvor de ansatte i "barnevernet" vil vitne falskt og si at det var foreldrene som angrep de ansatte i "barnevernet". Det er vanlig at de ansatte i en slik situasjon lyver på seg blåmerker og gjerne sykmelder seg i lengre tid mens de virkeligheten tar seg en liten ferie. Fordi den ansatte er "sykmeldt" er det ingen andre som får sjekket om story'en med blåmerkene faktisk stemmer.
Spørsmålet er om du klarer å møte representantene for "barnevernet" når du er opprørt og de truer barna dine med fosterhjemsplassering? Hvis du er i ringeste tvil om du kan klare å være annet enn superhyggelig når de truer deg og barna, så må du avstå fra å møte dem. De er slue slanger og vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å få foreldrene ut av balanse. Dette spillet liker de, for de er innerst inne psykopater som liker å herske over andre. Ingen steder kan man hersje mer med andre mennesker enn i "barnevernet".
Skuffet wrote:
Har fanget opp på nettet at undersøkelser ikke lengre skal låses til bestemte paragrafer. Saksbehandler sa faktisk at Bv nå innhenter opplysninger i alle undersøkelser.
Det stemmer at de ikke lenger viser til en bestemt paragraf når de enten krever eller ber om opplysninger, men såvidt jeg vet, er de avhengige av foreldrenes tillatelse til å innhente opplysninger dersom undersøkelsen er hjemlet i § 4-4 om såkalt frivillige hjelpetiltak. I en 4-12 sak kan de få så mange opplysninger de bare vil, og de vil gjerne etablere en tett dialog med barnehage, helsestasjon eller skole bak foreldrenes rygg. Dette skjedde meg. Barnehagestyrer ble nærmest venninne med saksbehandler i "barnevernet", og de to kjerringene satt og baksnakket oss daglig. Det var to relativt unge jenter, som likevel følte seg fullt ut kompetent til å frata meg barnet mitt. Saksbehandler fóret barnehagestyrer med opplysninger, som så gav grobunn for nye spekulasjoner, blant annet, var barnehagestyrer overbevist om at det måtte stå dårlig til hjemme hos oss, selv om hun aldri hadde vært der og kun så meg i hente- og bringe-situasjoner.
Skuffet wrote:
Det virker som de legger enda større arbeidspress på politiet og fastlegene, når det skal innhentes opplysninger i alle undersøkelser.
Jeg tror at disse vil protestere etter hvert, når de får brev om en enkelt familie i år etter år. Kan slikt gå an?
Jeg kan love deg at det ikke står på ressurser når politiet får anmodning av "barnevernet" om å stille opp. Politiet prioriterer "barnevern" fremfor bekjempelse av kriminalitet. Politiet møter mannssterke opp på møter mellom foreldre og "barnevern". Det er helt latterlig hvordan "barnevern" klarer å føre politiet bak lyset ved å fremstille foreldrene som voldelige. Men jeg tror politiet synes det er mer behagelig med slike oppdrag. De kan sitte i ro og fred og lese tekstmeldingene sine mens foreldre og ansatte i "barnevern" har dialog.
Skuffet wrote:
Jeg vet ikke om vi kan tåle en slik belastning i lengden, hvis en undersøkelse varer i 3 mnd og det tar litt tid å henlegge saken, blir det at de starter undersøkelser med ni eller ti måneders mellomrom.
Det skjønner jeg veldig godt. Hver undersøkelse er en belastning selv om man nekter å delta på møter. Man vet aldri hva som kan skje. Foreldrenes advokat legger gjerne press på foreldrene for at de skal delta på møter, for dette anses som en nødvendighet. Mye kan gå galt. Foreldrene er i en presset situasjon og lever daglig med angsten for hva som kan skje med barna.
Quote:
Men da slipper vi å skrive under på noen tiltaksplan, og vi slipper å bruke tid på møter med Bv hele året. Møter der vi må smile og være enige i deres vurderinger. Hvis vi skriver under på tiltaksplan vil det også komme stadige forslag om Marte Meo, sakkyndig, økonomisk hjelp, samarbeidsmøter med helsevesenet osv, og vi vil føle oss nødt til å si ja til dette for ikke å sabotere hjelpetiltakene.
Det at dere ikke skriver under på tiltaksplan, vil "barnevernet" garantert bruke mot dere i fylkesnemnden. Dere vil bli fremstilt som vanskelige og lite samarbeidsvillige. De fagkyndige dommerne er svært negative til foreldre som ikke "samarbeider". Likevel kan dere ikke skrive under på noe som forplikter dere til å delta i tøv som MarteMeo etc. Marte Meo-filmen vil bli brukt mot dere. Alt kan brukes mot dere.
Skuffet wrote:
Vi har en OK økonomi, og det er mulig å dokumentere. Så vi er ikke avhengige av økonomisk hjelp fra Bv.
Da risikerer dere å måtte betale bidrag til "barnevernet" etter at barna er tatt. Les hva Dung Svalland skriver om dette.
Dere er nå i en fase hvor "barnevernet" intensiverer jakten på barna. Det er nå dere kan komme dere i sikkerhet. Mange foreldre unnlater å komme seg i sikkerhet i denne fasen. De tenker at de sitter med så gode kort at "barnevernet" umulig kan klare å ta fra dem barna. Men ett år etterpå er barna likevel plassert i fosterhjem. Da er det for sent.
"Barnevernet" bruker ofte mange år på å ta barna fra en familie, men jo lenger tid det går, dess farligere blir det. Vi er mange her som har klart å slå tilbake det første angrepet, men de kommer igjen og igjen. De gir seg aldri hvis de først har bestemt seg for å ta et barn. Bare i utlandet vil dere være i sikkerhet dersom dere flykter før giljotinen faller i fylkesnemnda.
Jeg skjønner at du ikke har tenkt å dra fra landet. Derfor håper jeg at taktikken din virker. Kanskje kan dere klare og leve med stadige undersøkelser av "barnevernet". Det kan være prisen man må betale for å få leve i Norge. Men nesten alle familier opplever at barna blir tatt før eller siden. Det er ikke slik at hjelpetiltak motviker "omsorgsovertagelser", tvertimot. Jeg er blant dem som har krigserfaring. Angrepet fra "barnevernet" kom som lyn fra klar himmel, og jeg kunne knapt tro det var sant. Jeg har prøvd alle taktikker for å holde dem fra livet. Det jeg skriver er basert på erfaring. "Barnevernet" består ikke av en enslig terrorist, men en armé av moralsk forkvaklede kvinner og menn som har forlest seg på manifestet til Kari Killén. De ønsker å frelse barna fra de grusomme foreldrene. Foreldre anses å være barnas naturlige fiender. Det er ikke muslimer som er fienden, men foreldre.
Skuffet wrote:
Selv om dere kanskje har rett i at det er best å flykte, har jeg tidligere sett at dere rådet foreldre til å flykte til utlandet, og at saken senere løste seg.
Ja, mange foreldre flykter flere ganger og opplever at det tilsynelatende er trygt å vende tilbake. Men det er bare fordi "barnevernet" ennå ikke har klart å skaffe tilstrekkelig med "bevis" mot familien. Når "barnevernsleder" føler seg trygg på at hun vil vinne, så slår hun til med nok et akuttvedtak. Dette "beviset" kan være en sakkyndigrapport, som vil være spiker'n i kisten for barna og foreldrene.