Rinna wrote:
I en alder av 4 og oppover kan ikke barnehage gjør mye skade. Ihvertfall ikke mer enn skolen.
Kanskje sannsynlig at dette er riktig for de fleste, men en del barn lider naturligvis over tvang og bråk i så mange timer per dag. Akkurat som de lider på skolen! – – enig med deg der.
Jeg har imidlertid ingen forslag til løsning på problemet med hvem som skal ta seg av barna hvis begge foreldre skal være yrkesaktive.
Men selv om det kanskje er nødvendig for mange i dag å ha en barnehage å plassere barna i store perioder av dagen, blir situasjonen ikke bedre av holdningen som gjennomsyrer barnehagene og opplæringen til skole/barne-myndighetene: at det er så storartet for barna å være organisert og holdt alle andre steder enn hos foreldrene. Det
er virkelig alltid meget usikrere for et barn å være uten egne foreldres nærhet og beskyttelse, og det følger stress med det. – Å holde en nødvendighet opp som et ideal er ikke heldig.
Det er klart, blant annet gjennom skjønnlitteratur, at det alltid har vært problemer forbundet med skole o.l. Men når jeg husker min egen skoletid, og etter alt som mine samtidige kan rapportere om sin skolegang, og etter at jeg har sett i 35 år nå av stadig nye kull av skoleelever som kommer til universitetet med holdninger de har fått i seg gjennom skolen, må jeg faktisk si at nettopp mentaliteten, holdningen som preger skolen, og også barnehagen, er blitt verre.
Det skyldes ikke bare, kanskje ikke først og fremst, at vi i dag får unge mennesker inn i høyere utdannelse fra bredere lag enn før, og at de kan mindre enn før som startgrunnlag på universitetet. Det skyldes den kjepphøye holdningen de er blitt innpodet med gjennom skolen. Det fins en god del unntak, men det kan ikke skjule hovedtendensen. Det er en rastløshet, en uro, en manglende forståelse av at det å lære noe krever at de er rolige, fordyper seg, leser om igjen og strever for å forstå stoffet. De er lært opp til å tro at man kan
definere hva som er kunnskap og hva som skal kreves – helt ute av takt med den virkelige kunnskap som finnes i verden og ute av takt med de krav som stilles til
realkompetanse for å kunne utføre nyttig, kompetent arbeid som andre er tjent med at de gjør.
Jeg er redd at jeg tilskriver mye av dette grunnleggende tankefeil i skole- og barnehage-politikken. Barn blir herset med og "organisert" i barnehager, men uten særlig positivt resultat, hverken for deres kunnskaper, ferdigheter eller sosialisering. Og meget viktig: det tar fra dem en naturlig, fri barndom. Når de går "videre" til skolen, er mange blitt så urolige at ADHD-diagnosene florerer, 6-8åringer er fullstendig ville og må bæres ut av klassen av to voksne. Si hva dere vil, men for et par generasjoner siden hadde knapt noen lærer vanskeligheter med å håndtere 8-åringer, en lærer alene med 28-30 elever.
Jeg ser det fortsatt slik at barnehage og skole nærmest er nødvendige onder, og iallfall ikke skal oppskrytes til å presenteres som storartede goder.
Marianne