Jeg har ingen barn, men jeg vil så gjerne. Jeg kom inn hit etter flere bv-situasjoner til folk rundt meg. Men, psykologen min sier (jeg er såkalt borderline) at dersom jeg vil ha egne barn, er jeg avhengig av å ha besøkshjem helt fra begynnelsen. Da er vel sjansen stor fro at de ville erklært meg udyktig selv om psykologen min ikke sa det...

 Du bør slett ikke ha noe med en psykolog å gjøre hvis du vil ha barn. Og ikke med barnevernets besøkshjem heller. De kommer til å ta barnet før eller senere. Borderline er ingen klar diagnose, det er bare noe psykologprat.

_________________
REDD BARNA VÅRE! Signer oppropet.
http://opprop.r-b-v.net

Nå er jeg i den heldige situasjon at jeg har venner som vil hjelpe meg så jeg slipper kontakt med barnevernet. Akkurat som jeg hjelper mine venner med å passe deres barn.

Det er vel naturlig for en kvinne på snart 30 år å ønske seg barn Jeg har lest en tidligere versjon av Killens "Omsorgssvikt er alles ansvar", der det er et helt kapittel om borderline mødre.

Dvs at jeg, siden jeg har vært i systemet (sosialkontor, psykiatri) må holde meg unna alt som heter offentlig støtte?

Jeg bør ihvertfall planlegge det grundig, og som en kvinne skrev her, ha en mann som jobber med strafferett og barnevern

Planlegging og ressurssterk mann er ingen garanti. Tone Hauglum med den ressurssterke mannen skrev i første innlegget sitt:

"Dette får være nok for denne gang, men jeg vil komme tilbake med mer, det foregår mye korrupsjon på kommunalt plan. Jeg har vært redd etter at politi og "barne"vern overfalt oss, bortførte barnet mitt, bedrev grov psykisk misshandling av barnet mitt i 2 mnd, før de fikk besked av fylkesnemda å levere barnet tilbake til mor med det samme."

Agrippa svarte henne:

"Du hadde griseflaks i Fylkesnemnda da du fikk tilbake sønnen din etter to måneder i barnevernets varetekt."

Sånn er det.

Det virker som du tror på det Killén skriver?

Bare det at du går til psykolog og er blitt påklistret en sånn diagnose er nok til å bli fratatt barn uten videre. Psykologen har også også vist seg å være enig med bv i det han sier.

_________________
REDD BARNA VÅRE! Signer oppropet.
http://opprop.r-b-v.net

Litt mer:

I Gjesteboken skrev Tone Hauglum:
"Hei, takk for et fint nettsted. Jeg er blant de heldige som fikk barnet mitt tilbake etter "bare" 2 mnd. med misshandling. Barne"vernet" ble gitt kritikk av fylkesnemnda, og beskjed om å levere barnet øyeblikkelig tilbake. "Barne"vernet kom i ly av mørket en regnfull høstkveld med politi og full pakke. Barnet mitt hadde tross alt en mor som "opponerte" mot myndighetene, Kirsten Westlye hadde vært inne som sakkunnig, da vet jo alle hvilken diagnose jeg har som mor og hvilken "fare" mitt barn blir utsatt for om han blir i heimen. Så det var vel ikke så rart at det kom 6 stykker for å overfalle den farlige mammaen (i overkant av 50 kg). Min da 14 år gamle sønn som jeg fikk hjem etter ca 2 mnd. var da et skjelett på 42 kg. Er det noen foreldre der ute som er i stand til å gi så "god" og "proff." omsorg som "barne"vernet."

Pumamor har skrevet:
"Jeg vil ikke komme med noen råd om hva du skal gjøre.
Men du må sette deg ned og tenke på hva og hvordan du skal løse dette problemet som du har. Les innlegg, send mail, spør om hva de forskjellige har gjort og tyd teksten.
Da vil du se hva du må gjøre.
Kort fortalt mistet jeg mitt barn i fylkesnemnda. Var så sikker, så sikker på at der ville jeg vinne. Mente selv at jeg hadde en god håndfast sak, men akk, jeg tapte. Hadde jeg vist det jeg vet i dag hadde jeg tatt flyttemelding til Spania og bygd vårt liv videre der.
Men nå må jeg jobbe videre her. Og om det er det siste jeg gjør på denne jord skal jeg kjempe for å få mitt barn hjem igjen.
Så Diablita, tenk deg lenge og vel om og ta ett standpunkt. Men tenk ikke for lenge, det har du kanskje ikke tid til.
Lykke til og håper du gir oss ett vink etter hvert. "

_________________
REDD BARNA VÅRE! Signer oppropet.
http://opprop.r-b-v.net

Vel, jeg betrakter ikke meg som en mulig dårlig omsorgsperson pga min psykiske lidelse, psykisk sykdom gjør en ikke uegnet som forelder med mindre det er noe aldeles steingalt.

Det bekymrer meg sterkt at psykisk sykdom stadig blir dratt inn i barnevernssaker og brukt som et argument mot foreldrene. Jeg er svært aktiv i arbeidet for rettighetene til mennesker med psykiske lidelser.

Klart hun killen har rett i en del, men så driter hun seg så jævlig på en del områder (lenge siden jeg leste den boken).

Og jeg synes det er alvorlig at mennesker skal bli vurdert som foreldre utfra diagnose. Et menneske er ikke sin sykdom.

Oi, der sa du noe jeg ikke har tenkt på. Dersom jeg tilfeldigvis får barn mens jeg er i behandling, og jeg ikke tar imot besøkshjem (som han mener jeg vil være avhengig av) så vil jeg ikke kunne ta meg av barna mine, ifølge han? Dæven!

 
Jeg synes det virker som om du er uinformert ennå, Sørlandsjente. At du tror Kari Killén har rett i noe som helst, plasserer deg nærmest på barnevernernes side mot foreldre, så du har vel selv den typen bakgrunn kanskje. Men det ville neppe hjelpe deg hvis du selv får barn. Barnevernet tar nokså rutinemessig barna fra mennesker med "psykiske plager/sykdommer", dette sier de til og med helt åpent. Ellers lyver de jo så det renner av dem: De sier at de bare tar barn etter at alle hjelpetiltak er forsøkt og at det nærmest bare er i vold- og rus-saker de foretar omsorgsovertagelse. Virkeligheten er en helt annen.

Det ser ut til at du selv tror på psykobabbel-diagnosene og på psykoterapi. Det er en svakhet i kampen mot barnevernet. Og det er ikke bare den tilfeldige psykologen som mener du er uegnet. Det vil være alle i de "barnefaglige" profesjonene. De sier det kanskje ikke på den måten, men de vil gå til angrep på deg, de er gjennomført foreldre-fiendtlige. Det er heller ikke trygt hvis du har avsluttet "behandlingen" når du får barn. Enhver psyko-diagnose man noen gang har hatt, og især hvis man har fått "behandling" for den, vil bli brukt mot en. Å emigrere før barnevernet får startet en sak er eneste mulighet jeg ser for å få være i trygghet med sitt barn, og det vil fortsette å være det hvis vi ikke får til en total omveltning med nedleggelse av det nåværende barnevern og får feiet vekk alle psyko-bablerne.

Det dreier seg om at barnevernet vil ha tak i stadig flere barn. Det dreier seg overhode ikke om hvorvidt du er en god omsorgsperson eller selv tror du er det. Det er nesten alle som blir fratatt sine barn av barnevernet. Og selv de som er både ukloke og langt fra ideelle foreldre, er det katastrofalt for barna å miste. Resultatet av barnevernets "omsorg" er dyster for barn.

Jeg tror du trenger å lese meget mer om hele barneverns-feltet. Prøv nå å lese mye på http://www.barnasrett.no, http://nkmr.org og her på forumet. Du trenger å bli uavhengig av forskjellig synsing og formodning, du trenger å vite selv.

Marianne Haslev Skånland
  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Det kan hjelpe om du holder deg unna alt som heter hjelpeapparat, og ikke krever noe av det offentlige.
Men hvis barnet ditt får problemer i skolen eller det dukker opp andre konflikter - naboer etc. er du i faresonen umiddelbart.
Du må i alle tilfeller skifte fastlege i god tid før svangerskapet, og sikre at journalen din ikke følger med.
Bor du på et folkerikt sted er det best om du fortsetter å bo i nærheten(på grunn av vennen dine). Har du venner/familie andre steder så flytt dit.
Ellers kan du søke å etablere deg på egen hånd, men pass på - er du enslig mor - ikke kjøp øl på butikken, ikke gjør noe "rart". Husk du og barnet ditt vil leve i barnevernets skygge til barnet er atten, det er mye som kan skje før den tid.
På den annen side er det nok en del av målsettingen til atfedsindustrien at vi selv velger bort å få barn. I deres øyne er vi jo mindreverdige mennesker og vil produsere mindreverdig avkom.

_________________
Don't hate the media, become the media!

 
Åge Simonsens korte og konsise
Håndbok for klientutvalg og barnevernsofre
ligger på forsiden av BarnasRett. Her står blant annet følgende:

"Det psykiatriske begrepsapparatet er slik at de fleste mennesker lett kan bli patologisert inn i en sykdomskategori. Spesielt dersom man er i tilfeldig ubalanse av at man opplever seg utsatt for overgrep. Den svenske professoren Lennart Sjøberg har påvist at man da lett vil vise følelser som leder psykologene til å stille diagnose som “borderline” eller “paranoia”. Ifølge professor Eva Lundgren (personlig meddelelse) har flertallet av kvinner som er mishandlet psykisk og fysisk av sine menn borderline-diagnose."

"Blant tilhengere av patologisk psykiatri er det også bred enighet om at sykdomsbegrep og diagnostisering kun skal brukes som et terapeutisk virkemiddel.
Det er imidlertid ikke slik barnevernet bruker begrepene. Her blir “sykdom” og diagnose brukt til å legitimere inngrep, altså nettopp for å utøve makt."

"I mange barneverns-rapporter betegnes klienten som “syk” selv ved de minste antydninger til påstått psykisk lidelse."

"... De sakkyndige bruker da heller ikke sykdomsbetegnelse på klientens påståtte problem noe sted i sin utredning. Trass i dette skriver barnevernskuratoren i sin rapport om 'mors alvorlege psykiatriske sjukdom'."

"... Det er ikke spesifisert på rimelig grundig vis hvorledes eller hvorfor klientens påståtte psykiske lidelse skulle påvirke omsorgsevnen negativt. Barnevernskonsulenten skriver imidlertid i sin rapport at 'Barneverntenesta er generelt bekymra for barn som veks opp hjå foreldre med psykiatriske lidingar.' Siden noen psykologer/psykiatere regner at rundt 800 000 nordmenn har slike lidelser, er denne holdningen alvorlig."

   

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Les, les, les, les og bli vis!

ALLE FORELDRE ER GODE NOK FORELDRE FOR SINE BARN, DET ER MIN MENING. UANSETT HVA ANDRE FORSTÅSEGPÅERE MÅTTE MENE OM DEN SAKEN. OG JEG FIRER IKKE EN CENTIMETER.

Men, må jeg på det varmeste få anbefale deg å flytte til et annet land før du føder barn på norsk jord.

_________________
Den som tror at det å være liten ikke gir innflytelse, har aldri lagt i telt med mygg!
Signer OPPROP mot fylkesnemnda her!
Bli med på MASSESØKSMÅL MOT FYLKESNEMNDA!

Jeg kommer nok til å lese en del på de sidene du linket til, tusen takk

Jeg vil ikke si det plasserer meg på barnevernets side å synes Killen har rett i noe. Personlig ble jeg alvorlig mishandlet av min mor. Det som skjedde da var at familien selv (bv var ikke inne i bildet) plasserte meg hos min bestemor, mens jeg var hjemme litt hver dag. En ypperlig og enkel løsning egentlig. Hadde Bv blitt koblet inn ville de nok tatt omsorgen fra mine foreldre. Men da hadde jeg mistet vennene mine, skolen jeg gikk på, slektningene mine, bestemora mi som tok meg inn, alle. Det var best slik det ble gjort, fikset innad i familien. Man må innse at ikke alle er gode foreldre, men at det kan løses uten innblanding fra BV

 
Det var klargjørende, det du skriver her. Ja, meget god løsning.

Det betyr imidlertid ikke at Kari Killén har rett i noe som helst. Hvem som helst kan skrive at "ikke alle foreldre er gode" – det betyr ikke at hennes diagnoser av hvem som ikke er det, er riktige, eller at hennes "tiltak" er bra. Hun er virkelig ille.

På barnasrett.no ligger en Killén-mappe på forsiden.

Det er også slik at man, hvis en flytting av barn vekk fra familien skal være legitim, må ta ytterst alvorlig hva prognosene er for mishandling, savn og det som følger av det, fremtidig resultat osv, for barn som flyttes i institusjon eller fosterhjem utenfor familien og som hindres i kontakt med sin familie. Disse fremtidsutsiktene er forskrekkende.

Helt i Killéns ånd er det at barnevernet nok vil si at det at du selv har vært utsatt for dårlig omsorg, gjør deg uegnet og ute av stand til å gi omsorg selv.

Det burde absolutt ikke være sånn at du ikke selv hadde makt og beskyttelse til å få og ha egne barn i fred for barnevernet. Men dette forumet ville ikke eksistert hvis alt var fornuftig og normalt med barnevernet. Så med din bakgrunn er det viktig at du setter deg inn i hvordan det vil bli brukt mot deg.

  

_________________
Hjemmeside http://www.mhskanland.net

Jeg synes ikke det er helt uproblematisk at stor-familien går inn og bestemmer at foreldrene ikke egner seg til å oppdra egne barn. Det at familien går inn og tar barna er egentlig like ille som at barnevernet gjør det, jf. historien til Ama. Hun har opplevd at hennes egne foreldre har krevd omsorgen for sønnen hennes da de mener at hun ikke egner seg til å være mor. (Ihvertfall mente de det da hun gikk svanger med sønnen, og de forsøkte å presse henne til drap på sitt eget ufødte barn).

_________________
“ Whoever may be guilty of abuse of power, be it Government, State,
Employer, Trade Union or whoever, the law must provide a speedy
remedy. Otherwise the victims will find their own remedy. There
will be anarchy.” Lord Denning (1899-1999)

Ja, jeg leste saken til AMA. Men det er en vesentlig forskjell der. Hennes foreldre hadde forårsaket en del av AMA's problemer. Min bestemor har ikke vært mistenkt for å være noen dårlig omsorgsperson, slik hennes foreldre er.

Og jeg er så enig som jeg kan får blitt med AMA. Det er grusomt at hennes egne foreldre har omsorgen for barna. Når AMA er ikke tør møte sin egen sønn pga disse menneskene, så er det bedritent av BV å plassere ungen der. Bedritent er det uansett å vurdere en persons omsorgsevne utfra når man er syk, og ikke slik man vanligvis fungerer

Det er rart det der, at det er de som stort sett er mest for abort, er de som er mest for å ta barna fra foreldrene som velger å ikke ta livet av sitt ufødte barn. Det burde heller være positivt at man tillegger sitt barn retten til å leve, selv om ens egen livssituasjon er vanskelig