Kris wrote:
Da BVT kom til oss den første gangen hadde kjæresten min allerede lukket dem inn. Og jeg var så sjokkert og måpende og himmelfallen og lurte på hva i himmelens navn det var de ville, og hvorfor, at... I tillegg kommer frykten. For jeg har jo hørt om at de kan fatte akuttvedtak om overtagelse av barna. Jeg vet om noen konkrete tilfeller også. Derfor turte jeg heller ikke å nekte den andre gangen de kom og dessuten "ville se seg omkring i leiligheten enda en gang". Også den gangen kom de overraskende og uanmeldt. Ikke hadde jeg anledning til å be advokat (hadde ingen da), familie, venner eller andre der, ikke da heller. At man kunne ta opp samtaler var jeg heller ikke klar over. Dessverre!! Klart jeg burde ha vært det, burde ha gjort det. Nå etterpå ser vi jo hvordan de har kokt sammen utsagn, løgner, "observasjoner" og annet, på en måte som faller positivt ut for dem, men som knekker familien vår helt. Jeg finner ikke ord...
Ja, det er sånn de går frem. Og hjemmebesøkene bruker de til å koke sammen grove påstander om folk. Selvfølgelig kunne du ikke vite hvordan dette systemet er, med mindre du hadde underrettet deg før (noe de færreste av oss har). DERFOR skal man avvise dem. Så vil de kanskje true med akuttvedtak, men de skal slite for å få gjennomslag i nemnda dersom de ikke kan fremlegge ett eneste dokument vedr. familien!
Det er ikke pga. ordlyden (betingelsen) i
bvl § 4-3 at vi skal jage barnevernet på dør, men loven gir oss en liten støtte.