Pir wrote:
Vel, slik jeg ser det er situasjonen ganske håpløs.
Barnevernet har et eget lovverk som gir dem mulighet til å opptre som stat i staten - deres lovhjemler gir dem rett til å stjele barn, bryte seg inn i private hjem, tilbakeholde informasjon, benytte udokumenterte andrehåndsopplysninger som bevis og så videre.
Våre politikere er i liten grad kritiske til barnevernet. I de fleste tilfeller er de faktisk positive og sørger for at barnevernet får økt makt.
Fylkesnemnda, som egentlig skal opptre som kontrollorgan ovenfor barnevernet, er i praksis barnevernets nikkedukker eller samarbeidspartnere.
Advokatene kjenner hverandre, samarbeider seg i mellom, samarbeider med barnevernet og gjør lite for rettsikkerheten - eller, som noen her påpekte, gjør skaden større for barnevernsofrene.
Psykologer og psykiatere, som har sinnsykt mye mer utdanning enn barnevernspedagoger og dermed burde være i stand til å påpeke barnevernets absurde bruk av "diagnoser", holder kjeft eller til og med støtter barnevernet - til tross for at barnevernet misbruker psykologiske begrep og definisjoner.
Media tar tak i enkeltsaker, men er i det store og hele ukritsike til barnevernlov og barnevernpraksis.
Folk flest kjenner ikke til barnevernets enorme makt og inkompetanse. Ikke orker de å bry seg heller - det er lett å avfeie barnevernsofre som problemet. Blame the victim.
Det jeg ikke begriper er hvordan det under disse forhold skal være mulig å beseire barnevernet.
Pir
Dette var en veldig god oppsummering av situasjonen. Det virker som om du har forstått hvordan det står til. Hvis barnevernet allerede har begått forbryelsen, det vil si, tatt barna dine, forstår jeg ikke helt hva du kan oppnå ved å være anonym. Forbrytelsen er jo skjedd, og du vil neppe få barna tilbake, for det er vanskelig når de først er blitt fjernet. Det kan hjelpe barna at du står frem, for åpenhet skader barnevernet. Det foretrekker å begå overgrep i det skjulte. Det er derfor barnevernsledere og andre er i harnisk over at de ansatte blir navngitt. De vil at barn og foreldre skal gå som umælende får til slaktebenken.
Barnevern, psykologer, leger og advokater har formelle og uformelle nettverk hvor de prater om ofrene sine. De prater om hvordan de best kan lure og manipulere foreldre til å la seg overtale til å akseptere tiltak mot sin egen vilje til de får samlet sammen nok journalføringer til å få overbevist Nemnda om at "omsorgstiltak" er til det beste for barnet.