Annette Olsen wrote:
Jeg TROR ikke at bv driver utstrakt feilrapportering, Jeg VET at bv gjør det!
tro skal man gjør i kirken
(spøk) Selv om jeg er friskmeldt fra psykologen, sannerud psykriatiske sykehus og psykriatisk helsetjeneste i kommunen, er jeg fortsatt registrert som psykisk syk hos bv.
Har du en gang vært innom en slik institusjon, så sitter merkelappen for resten av livet, ihvertfall for barnevernet.
Det er derfor jeg er veldig negativ til at barn og foreldre blir skjøvet inn i ulike psykologiske/psykiatriske utredning/behandlingstilbud av barnevernet, for er man først registrert så er man merket for livet.
Barnevernet kaller ofte behandling for utredning. De sier at de ønsker mer informasjon i form av utredning for å finne den objektive sannhet, men i virkeligheten dreier det seg om tvungen behandling for en fiktiv lidelse. "Lidelsen" kan være motstand mot barnevernet.
Barnevernet er også aktive med å henvise til lege. De påstår at barna trenger å bli utredet for en eller annen mystisk lidelse som de mistenker. Det er ofte rent vås som ligger til grunn. Barnevernet er så oppsatt på å finne feil ved barn og foreldre at de mistenker alt - man kan nesten snakke om en form for paranoia hos barnevernerne. De er så sikre på at en melding om bekymring ikke blir sendt inn uten videre, som det heter seg, at de er villig til å snu hver stein for å klare å påvise et eller annet syndrom eller sykdom.
Så kan man jo spørre seg hva i all verden barnevernet har å bidra med dersom det skulle vise seg at barnet har en eller annen sykdom eller misdannelse. Ingen verdens ting, er svaret. Barnevernet er bare et unødvendig byråkratisk mellomledd. Man kan ikke ha tillit til noen ansatte i barnevernet. Derfor kan opplysninger bli tilbakeholdt dersom foreldrene vet at barnevernet er involvert.