Jeg er kanskje på kollisjonskurs med noen på dette forumet når det gjelder psykiatrien.
Psykiatrien er jo et "damned if you do, damned if you don't" - fagområde.
Når skal man bruke tvang, når skal man ikke? Og når overtrår man pasientens integritet, og bryter pasientens menneskerettigheter?
På dette forumet har vi også kommentert tragedien med moren som ble drept av en psykisk syk far. Moren forsøkte å overtale faren til å ta medisinene sine.
Hvor mange ganger hadde denne moren henvendt seg til det norske helsesystemet for å få hjelp?
Svaret vet vi ikke. Men hun hadde en mann som muligens skulle hatt hjelp enten han ville det eller ikke.
Mange pårørende har slitt seg ut i forsøket på å moblilisere helsevesenet når deres kjære sliter psykisk, men ikke erkjenner det selv.
Kanskje lider psykiatrien likevel av noe av det samme som barnevernet, at man kan bruke for mye tvang i noen tilfeller, og for lite i andre.
Vi må bare være glad for at barna i denne familien kom seg til Libanon hvor de nå er hos slekt.
BV vil absolutt ha barna hit fra Libanon - til fosterhjemviewtopic.php?f=314&t=7724&p=34998&hilit=Libanon#p34998