Dette sprø her, fra en duo av rådmann og barnevernsleder, finner folk seg sannsynligvis i:
Følger opp kritikkenBygdeposten, 27 september 2014
Det som er fatale, ødeleggende avgjørelser, skrekkelig behandling av barn og deres familier, det fremstilles som at
"noen innbyggere har hatt negative opplevelser knyttet opp mot barnevernet". Ikke et ord om å gjøre om på de omsorgsovertagelsene og annen uhumskhet som allerede er skjedd.
Rådmannen sier:
"– Via politikere er vi blitt gjort kjent med at .." Formelt skal det være, ja. En rådmann mottar ikke alarmerende opplysninger om barneverns-overgrep fra de rammede eller andre i befolkningen direkte, eller våkner opp hvis det står artikler i avisen. Nei, det må komme fra politikerne! Rådmannen er nok tilhenger av den moderne vrien på det å representere arbeidsgiver for barnevernet: Det er de ansatte arbeidsgiveren skal forsvare og beskytte med nebb og klør, blås i hvordan de utøver sin service overfor den befolkningen som kommunens administrasjon skal tjene.
Og naturligvis knyttes 'forbedringene' til rekruttering av flere fosterhjem! Nå sies det at de skal rekrutteres lokalt. Hoho, ja det skal bli et styr. Grunnen til at barnevernet ikke vil ha barn og foreldre i nærheten av hverandre, er jo at da kan alle de beslaglagte barna, som aldeles ikke har vært utsatt for svikt eller overgrep fra familien, lettere flykte hjem eller ihvertfall treffe familien, snakke fortrolig med familien, få vite sannheten og stå imot hjernevasken fra barnevern og fosterpersoner. Da blir barnevernet "meget bekymret", jf saken om
Klem førte til refs fra barnevernet.
Rådmannen forteller at
tilsynsrapporter "viser at det meste er på stell i barnevernstjenesten". Som om barnevernets egne instruerte kompiser som fører "tilsyn" noen gang har ment noe annet enn at fosterhjem er nødvendige og storartet, i hver eneste sak!
Dette kalles altså å "følge opp kritikken"!
Men men, jeg er nok begynt å bli adskillig kynisk allerede for et dusin år siden, og intet tyder på at denne skepsisen er gal, dessverre: Det norske folk er uendelig stolte av og fulle av tillit til sine myndigheter. Det befolkningen er tilfreds med å la barnevernet og rådmennene og politikerne drive med, uten at de selv bruker tid på å sette seg inn i hva realitetene er og hvor de kommer fra - dvs utdannelsen -, det står de forvirret og uforstående overfor og er så forbauset så forbauset når det rammer dem selv. Det er visst en sperre mot å ta inn i hodene at dette offentlige systemet er tvers igjennom avsporet og har onde konsekvenser for barn. Så høste fruktene av sin unnlatenhet må folk, og først og fremst gjør barna det.
PS: Tipunkts-listen kan trygt nomineres til en komi-pris.