Juristen Jorge Concha företrädde Jens i både förvaltningsrätten och kammarrätten.
– Den vanmakt jag kände då har jag aldrig upplevt tidigare, säger han.
Han är förvånad över hur utbrett maktmissbruket är i systemet och att människor inte ser det.
– Det finns ett maktmissbruk som är omfattande med ibland oerhörda konsekvenser för barnen och föräldrarna. Problemet är att handläggarna inte bär något riktigt personligt ansvar för hur de driver ärendena. Men folk misstror att det här sker.
Han anser att problemet är att systemet är rättsosäkert.Les hele artikkelen:
"Systemet är rättsosäkert"Kommentar: Den svenske juristen Jorge Concha sier at han er forbauset over hvor utbredt maktmisbruket er i systemet og at mennesker ikke ser dette. Concha har bistått gutten Jens både i forvaltningsretten og kammarrretten, de svenske motstykkene til henholdsvis fylkesnemnden og tingretten.
Jeg har lenge ment at barnevern lider under systemfeil. Saksbehandlerne i "barnevernet" er både anklagere, utredere, dommere og eksekutører. Når jeg forsøker å forklare dette, opplever jeg ofte å bli mistrodd. Folk tror ikke det kan være så ille som det er. De tror at det må ligge noe bak. Bare unntaksvis opplever jeg at folk sier seg enige. De har da hørt om lignende saker i systemet og pratet med andre som har erfart hva "barnevernet" kan gjøre.
Det er et stort problem at almenheten ikke synes være klar over maktmisbruken i systemet, for det bidrar til å gi "barnevern" fortsatt legitimitet. Når man så vet at barn rives bort fra gode hjem bare for å leve med savn etter foreldrene i åresvis, så er det vondt at så få viser vilje til å sette seg inn i hvordan systemet faktisk fungerer. Dette gjelder ikke minst våre politikere, som faktisk har makt til å endre systemet. Den enkelte saksbehandler har for stor makt, og det legges uforholdsmessig stor vekt på personlige meninger istedenfor objektive fakta. Det burde ikke meninger som avgjør hvorvidt et barn skal tvinges vekk fra sine foreldre. Men både saksbehandlerne og de sakkyndige psykologene/psykiaterne behandler barnevernssaker som uttrykk for meningsforskjeller. En straffesak ville aldri blitt behandlet som en meningsforskjell mellom påtalemyndighet og siktede.
Når man anklages for noe så alvorlig som omsorgssvikt som etter loven hjemler fratagelse av barnet ditt, så kan ikke skyldspørsmålet avgjøres på grunnlag av hva dommerne rent subjektivt mener om deg som person. Den "alvorlige omsorgssvikten", som er lovens krav, må ha et konkret innhold. Ofte vil "barnevernets" begjæring om overtagelse bli avgjort av dommere på rent subjektivt grunnlag; De liker ikke foreldre som ikke "samarbeider" med "barnevern", de mistror foreldre generelt, de har utelukkende tillit til "barnevernets" fremstilling av saken etc. All denne subjektiviteten skygger over at det ofte ikke finnes objektive grunner til at barna skal tas.