Arild Holta wrote:
Quote:
"Jeg jobber som sosionom og jeg syns det er forferdelig bale at naboer og venner blander seg inn og ringer og styrer på og påstår at det liksom er feil hva vi har vurdert i vår sakskyndige vurderinger.Vi pleier si at slike personer har personlighetsforstyrrelser,og det har hendt at vi har gått inn å sjekket hjemmeforeholdene deres med tanke på omsorgsevne for barna pga de ikke har sett det gale i saken til sine venner. "
Barnevern Delt fra: Fosterforeldre
Jeg synes det er fint at sosionomen skriver det hun skriver, for da kan vi alle lese på hvor tynt grunnlag de kaller folk for "personlighetsforstyrrede". Når det å være uenig med en såkalt "sakkyndigvurdering" automatisk gir vedkommende diagnosen "personlighetsforstyrret", endog satt av en ikke-medisinsk utdannet person, så forstår man hvor lite seriøse tantene i "barnevernet" er. Hvis jeg skulle karakteristere dem, så ville jeg gitt dem diagnosen
Grandios personlighetsforstyrrelse, for de har overdrevne forestillinger om sin egen verdi og mangler empati.
Likeledes
mangler en person med NPF (narsissistisk personlighetsforstyrrelse) i en forstand muligheten til å anerkjenne andre personer som selvstendige vesener. Dette som en følge av deres behov for objektrelasjoner. (Beskrivelsen passer som hånd i hanske på de ansatte i "barnevernet".)
Ellers så synes jeg folk må få lov til å benytte seg av ytringsfriheten sin. Der det går galt er når
meninger blir brukt til å frata andre barna deres.
De ansatte i "barnevernet" må gjerne
mene at foreldre er uskikkete, men det skulle aldri hatt som konsekvens at foreldrene faktisk ble fratatt barna sine.
I det hele tatt mener jeg at vi ikke skulle hatt en skrulleforsamling som det såkalte "barnevernet". Hvis familier trenger hjelp, som det heter, må hjelpen være basert på frivilllighet, ikke tvang. Barnemishandling er en sak for politiet.