Ja, "løvetann", enten det er -barn eller -foreldre eller -familier, er et godt uttrykk. Det er allikevel noe ved betydningen og ved den bruken uttrykket ofte gis, som antyder at det er
uventet at folk med vanskeligheter i sitt liv, klarer seg.
Dette er jo ikke tilfelle. Det er normalt å ha adskillige vanskeligheter, oppleve sorg, vemod, sinne, ting man ikke kan få gjort noe for å forandre, ting man ikke orker å forandre, konflikter og motstridende interesser med andre mennesker som står en nær – og å fortsette å eksistere med alle disse "belastningene" og klare seg godt.
Naturlig liv på jord er fullt av konflikter og vanskeligheter, det er de vilkårene jorden og livet byr oss. Fra evolusjons-tenkende ståsted (som jeg ikke tror kommer i konflikt med kristendom, Agrippa og Arild, skjønt mange gjør det) vil man si at hvis evolusjonen hadde frembrakt individer/arter som ikke kunne klare seg godt hvis de måtte leve med vanskeligheter, da ville slike naturligvis dø ut, fordi andre, bedre tilpasset det virkelige liv, ville utkonkurrere dem.
Barnevernere, derimot, er ytterst forbauset over, og prøver å bortforklare, suksess gjennom motgang. Åge Simonsen ga for noen år siden en livlig beskrivelse av en barneverns-representant i retten, en som beskrev hvor ille det var hvis en familie fikk problemer (i den aktuelle sak hadde barnevernet villet ta barna fordi moren, dumt nok, hadde henvendt seg og bedt om råd i en vanskelig situasjon). Barneverneren ble spurt av retten om ikke vanskeligheter kunne få folk til å mobilisere innsatsvilje så de overvant vanskelighetene. "Å neeeeei", sa han, "det blir som en tung bør, den blir tyngre og tyngre, og til slutt faller de heeeeeelt sammen". Hehe, retten oppfattet faktisk tegningen i barnevernets tenkemåte, og moren vant erstatningssaken.
Det er en viktig lærdom til å trekke ut av den saken: Moren hadde forlangt at retten skulle settes
ikke med sakkyndige meddommere men med legfolk, i tillegg til de juridiske dommere (lagmannsretten, med flere dommere).
Barnevernere – de av dem som tror på sitt eget nonsens – er jo determinister, av aller enkleste og mest troskyldige sort. Det er forstandige realister ikke!
Marianne