Verdens hesligste ord:
Fosterhjem
Fylkesnemnda
Barnevern
Fostermor
Fosterfar
Beredskapsmor
Beredskapsfar
Samvær
Omsorgsovertakelse
Hjelpetiltak
Ansvarsgruppemøter
Bekymringsmelding
Bekymring
Undersøkelse
Hjemmebesøk
Vedtak
Psykolograpport
Omsorgssvikt
Barnevernspedagog
Barnevernskonsulent
Samspill
Omsorgsperson
Barnevernssak
De mest perverse og heslige ordene i verden er det såkalte "barnevernets" vokabular. Det går gysninger gjennom foreldre når de hører ord som "fosterhjem", "undersøkelse" og "vedtak", for disse ordene er forbundet med umenneskelige lidelser. Det er en ufattelig sorg å bli fratatt et barn av staten. Også barna lider, men lidelsene blir bortforklart som reaksjoner på "omsorgssvikt" eller overgrep.
Ingen stiller spørsmål ved "barnevernets" maktutfoldelse. Ja, det hender jo at den såkalte Fylkesnemnda opphever et og annet vedtak, men det hører til sjeldenhetene, og "barnevernet" gir seg aldri, imotsetning til hva som er den almenne oppfatning. Det er ikke mange saker som henlegges, og de henlagte sakene kan når som helst tas opp igjen av en nidkjær barnevernskonsulent, som ser med stor bekymring på at mor eller far ikke "samarbeider", det vil si, legger seg flate for barnevernskonsulentens falske bekymring.
Det å ta et barn og plassere det hos fremmede kun fordi man har makt til å gjøre det, er en forbrytelse.
Listen over verdens mest heslige ord, kan lett gjøres lenger. Barnetraffickerne tar stadig og perverterer nye ord på jakt etter evfemismer som kan brukes til å lure foreldre og almenheten bak lyset. Derfor bruker jeg heller ord som "barnetrafficking" for å beskrive det såkalte "barnevernet". Det er ikke vern av barn det handler om, men regelrett handel med barn - moderne slavehandel. Den norske stat bruker milliarder av kroner på trafficking med barn. Resultatet blir rotløse, ulykkelige og ødelagte liv, men det bryr staten seg lite om. Hensynet til arbeidsplasser veier tungt, og fagforeningene kjemper frem stadig flere reformer som fratar foreldre retten til egne barn.
Norge har innført kriminelle lover, angivelig for å verne barna. Barnevernsloven er i strid med Menneskerettighetskonvensjonen om rett til et privatliv. Også barn har rett til et privatliv. De har rett til å leve sammen med sin familie uten frykt for plutselig å bli tatt på såkalt "akuttvedtak". Barn i Norge behandles som ting som kan tas fra foreldrene uten videre. Den kollektive bekymringshysterien utgjør en trussel mot våre barn. Redde barn finnes i de mange fosterhjemmene. Barna ligger og skjelver av frykt i en fremmed seng uten å vite hvor mor eller far befinner seg. Vernet av staten blir de traumatisert og krenket.
*